Ubuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.
GNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010.Ryan Paul: Hands-on with Ubuntu’s new Unity netbook shell, ARS Technica, 5. oktober 2010 Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte. De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME.About Ubuntu GNOME , ubuntugnome.org, besøkt 17. april 2017 I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard,Michael Larabel: Should Ubuntu Have Gone With KDE Instead Of GNOME?, phoronix, 10. april 2017 og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.Michael Larabel: Ubuntu GNOME Will No Longer Be A Separate Flavor, phoronix, 13. april 2017
Kubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».
I tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på HTPC (for hjemmekinoer). Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.
Den første versjonen ble lansert 20. oktober 2004. To versjoner har langtidsstøtte: Ubuntu 20.04 «Focal Fossa» (støttes frem til april 2025); og Ubuntu 22.04 «Jammy Jellyfish» (støttes frem til juni 2027).
Historie 200px|thumb|Grunnleggeren Mark Shuttleworth thumb|Installasjons-CD-ene til Ubuntu 5.10 20. oktober 2004 ble den første versjonen av Ubuntu utgitt, opprinnelig som en midlertidig avstikker fra Debian GNU/Linux. Dette ble gjort slik at en ny versjon av Ubuntu kunne slippes hver sjette måned, hva som resulterer i hyppigere fullstendige oppdateringer enn med Debian. Ubuntu-utgivelser inkluderer alltid den aller siste utgivelsen av GNOME, og planlegges å slippes omtrent én måned etter GNOME. I motsetning til tidligere generelle avstikkere av Debian, slik som MEPIS, Xandros, Linspire, Progeny og Libranet, som baserte seg på lukket kildekode i tillegg til den frie Debian-basen, har Ubuntu holdt seg nærmere Debian sin filosofi og benytter fri programvare for det aller meste.
Ubuntu-pakker har tradisjonelt vært basert på pakker fra Debian unstable. Begge distribusjonene bruker Debians dpkg pakkeformat og APT/Synaptic for å håndtere installasjonen av pakker. Ubuntu har bidratt alle endringer direkte og umiddelbart tilbake til Debian, istedenfor å bare annonsere dem når de slippes, selv om Debian og Ubuntu ikke nødvendigvis er binært kompatible med hverandre. Mange Ubuntu-utviklere vedlikeholder også nøkkelpakker i Debian. Allikevel har Ian Murdock, grunnleggeren av Debian, kritisert Ubuntu for inkompatibilitet mellom de to systemenes pakker, og sagt at Ubuntu har kommet for langt unna Debian Sarge for å fortsatt være kompatibel.
Ubuntustiftelsen Ubuntustiftelsen ble opprettet av Mark Shuttleworth 8. juli 2005 med en grunnfinansiering på 10 millioner USD. Stiftelsens formål er å sikre fremtidig kundestøtte og utvikling for alle framtidige versjoner av Ubuntu.
Et annet formål med stiftelsen er å opprette et juridisk «kjøretøy» som representerer brukernettverkets struktur i prosjektet. Hensikten er å skille Canonical sitt bidrag fra det filantropiske ikke-kommersielle brukerbidraget som gis Ubuntu av brukernettverket.
Et av hovedmålene til Ubuntustiftelsen er å sørge for at en høykvalitets distribusjon for fri og åpen programvare alltid vil være tilgjengelig gratis, over hele verden.
Canonical Den økende populariteten til Ubuntu har skapt en økt etterspørsel etter Canonicals kommersielle kundestøttetjenester. Det har ført til at stiftelsens midler fortsatt står urørt i tilfelle Canonical skulle bli nødt til å trekke seg ut av prosjektet en gang i fremtiden. Mark Shuttleworth beskriver stiftelsen som krisemidler i tilfellet Canonicals involvering må stoppe.
Den 1. mai 2007 annonserte Dell at de ville selge skrivebordsmaskiner og bærbare med Ubuntu forhåndsinstallert. Den 24. mai 2007 gikk disse maskinene ut for salg. De sa også at kunder kunne kjøpe kundestøtte for Ubuntu fra Canonical via Dell, noe som er ventet å øke etterspørselen ytterligere etter Canonicals kommersielle tjenester, og utsette et eventuelt behov for å ta i bruk stiftelsens finansielle midler. Per 2024 tilbyr ikke Dell forhåndsinstallert Ubuntu på sine skrivebordsmaskiner eller bærbare maskiner. Dell støtter likevel reinstallering av maskiner tidligere solgt med Ubuntu installert eller nyinstallering på maskinvare som støtter Ubuntu.
Grafisk brukergrensesnitt Vindussystem
I likhet med de fleste Linuxdistribusjoner, andre Unix-lignende operativsystemer og de fleste avarter av UNIX, benyttet Ubuntu i utgangspunktet vindussystemet X som vindussystem. Av juridiske årsaker (patentlovgivning og immaterialrett) benyttet mange andre distribusjoner i begynnelsen XFree86, som var en fri implementasjon av vindussystemet X. Dette var for eksempel tilfelle med Fedora Core 1 «Yarrow», de første versjonene av SUSE Linux, Slackware før versjon 10.0 og versjonene av Debian som gikk forut for Debian 3.1 «Sarge».
thumb|Skjermbilde av Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» med vindusbehandleren Unity versjon 3.2.14. thumb|Ubuntu GNOME 16.04 LTS «Xenial Xerus» med skrivebordsmiljøet GNOME versjon 3.18. thumb|Kubuntu 11.04 «Natty Narwhal» med skrivebordsmiljøet KDE versjon 4.6. thumb|Skjermbilde av Xubuntu 11.10 «Oneiric Ocelot» med skrivebordsmiljøet Xfce versjon 4.8.0. thumb|Skjermbilde av Lubuntu 15.04 «Vivid Vervet» med skrivebordsmiljøet LXDE versjon 0.9.1. thumb|Skjermbilde av Ubuntu MATE 15.04 «Vivid Vervet» med skrivebordsmiljøet MATE versjon 2.4. thumb|Skjermbilde av Cubuntu 14.04 LTS «Trusty Tahr» med skriverbordsmiljøet Cinnamon versjon 2.0. thumb|Skjermbilde av Ubuntu Budgie 16.04 «Xenial Xerus» med skrivebordsmiljøet Budgie versjon 10.2.5. thumb|Skjermbilde av bash (Bourne Again Shell) i Arch Linux. I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra Open Group til X.Org Foundation, og samtidig ble det også fri programvare under en ny lisens. Den første versjonen av Ubuntu, Ubuntu 4.10 «Warty Warthog», ble lansert 20. oktober 2004 og kunne derfor benytte vindussystemet X fra starten av.
Linuxkjernen og frie derivater av Berkeley Software Distribution (BSD) har i årenes løp overtatt mange av funksjonene som tidligere måtte utført av vindussystemet X. Dette gjelder minnehåndtering, prioritering av kommandoer og modus-setting. Andre funksjoner er overtatt av programvarebiblioteker for skrifttyper og 2D-grafikk. Det ble etter hvert behov for et alternativ til vindussystemet X, som manglet disse funksjonene og som i stedet lot operativsystemkjernen utføre dem direkte. Mange skrivebordsmiljøer ble opprinnelig laget for å bruke vindussystemet X som en mellomliggende prosess utenfor operativsystemkjernen. Ved at disse kommuniserer mer direkte med operativsystemkjernen, blir håndteringen av grafikk både enklere og raskere.
I februar 2012 oppstod det frie og åpne vindussystemet Wayland som en etterfølger til vindussystemet X. Wayland er både et raskere og enklere vindussystem og ble snart tatt i bruk av FreeBSD, DragonFly BSD og av ledende Linuxdistribusjoner som Slackware, Debian, Gentoo, openSUSE og Fedora. Wayland er implementert i programmeringsspråket C. Canonical Ltd., som utvikler Ubuntu, tok på sin side tok i bruk sin egenutviklede, konkurrerende vindustjener Mir, som var utviklet i C++. Denne debuterte i Ubuntu 13.10 «Saucy Salamander» den 17. oktober 2013.
Den 5. april 2017 kunngjorde Canonical Ltd. at de kom til å erstatte Mir med Wayland i Ubuntu 18.04.
GNOME og Unity
Et annet særpreg som mange brukere vil forbinde med Ubuntu, er det grafiske brukergrensesnittet Unity. Unity er ikke et skrivebordsmiljø, men en vindusbehandler og et grafisk skall for GNOME. Det er en samling programmer som bruker GNOME på en annen måte enn vanlig. Unity debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010, og ble standard i Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» som ble lansert 28. april 2011.
GNOME har hele tiden vært standard skrivebordsmiljø. De som foretrakk ordinær GNOME, ble henvist til å velge Ubuntu GNOME. Første versjon av denne ble lansert 18. oktober 2012.
Canonical Ltd ble kritisert for at de på denne måten bidro til å fragmentere Linuxmiljøet. Svært mange andre Linuxdistribusjoner, avarter av UNIX og andre Unix-lignende operativsystemer, benytter eller har benyttet GNOME som standard.
Den 13. april 2017 varslet Canonical Ltd at de fra versjon 18.04 vil gå tilbake til GNOME som standard. Ved lanseringen av Ubuntu 18.04 opphørte Ubuntu GNOME å eksistere som en separat distribusjon.
Kubuntu og KDE
Det finnes også andre offisielle utgaver av Ubuntu, som ikke benytter GNOME (og frem til Ubuntu 18.04 kombinasjonen GNOME/Unity) som standard skrivebordsmiljø. Kubuntu er en slik offisiell versjon. Kubuntu er yngre enn Ubuntu; den første versjonen av Kubuntu var 5.04 «Hoary Hedgehog», som tilsvarte den andre versjonen av Ubuntu.
De 20 første versjonene av Kubuntu benyttet K Desktop Environment (KDE) som standard skrivebordsmiljø. Fra versjon 4.0 skiftet dette skrivebordsmiljøet navn til KDE Software Compilation. I desember 2014 ble KDE splittet opp i tre deler: KDE Applications, KDE Frameworks 5 og KDE Plasma 5, og fra og med Kubuntu 15.04 «Vivid Vervet» har Kubuntu benyttet KDE Plasma 5.
Bokstaven «K» i Kubuntu (uttales /kùbúntú/) er ikke bare et ordspill som refererer til KDE, men liksom navnet «Ubuntu» har det afrikanske røtter. På bantuspråket bemba i Zambia betyr Kubuntu «til menneskeheten», og på bantuspråket Kirundi i Burundi og Tanzania betyr det «gratis». Dette kan sies å være kjerneelementer i filosofien bak Ubuntu-prosjektet.
Hjemmesiden til Kubuntu Wiki definerer Kubuntu slik:
Kubuntu bruker det samme underliggende systemet som Ubuntu. Kubuntu og Ubuntu kan også virke ved siden av hverandre på samme datamaskin ved å installere programvarepakkene kubuntu-desktop og ubuntu-desktop. Kubuntu og Ubuntu deler det samme pakkesystemet (dpkg) og de samme pakkekildene. Kubuntu benytter to oppdateringssystemer. Det første er Advanced Packaging Tool (APT) som også benyttes i Linuxdistribusjonen Debian GNU/Linux. Det andre er programvaren PackageKit som benyttes av blant annet Fedora og som ble introdusert i distribusjonen Fedora 9 «Sulphur».
Fra og med Kubuntu 6.06 «Dapper Drake» har det vært mulig å bestille Kubuntu på CD-ROM via tjenesten Shipit.
Xubuntu og Xfce