thumb|Sigurd jarl overtaler kong Håkon den gode til å blote, tegning av Christian Krohg, 1899
Sigurd Håkonsson Ladejarl (norrønt: Sigurđr Hlađajarl) var født ca. 890 og døde ca. 962. Han var jarl av Trøndelag og Håløygaland.
Han arvet jarletittelen etter sin far som var en alliert av Harald Hårfagre under rikssamlingen, og som etablerte Lade gård som hovedsete for ladejarlene.
Familie Sigurd var sønn av Håkon Grjotgardsson Ladejarl. Han var bror til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson og Åsa Håkonsdatter.
Sigurd ble gift med Bergljot Toresdatter. Hun var datter av Tore Ragnvaldsson Mørejarl (Tore Teiande) og hans kone Ålov Årbot. Ålov var Harald Hårfagres datter.Snorre Sturlason, Harald Hårfagres saga, kap.20 Sigurd og Bergljot fikk sønnen Håkon Sigurdsson Ladejarl.https://thepeerage.com/p15059.htm#i150587
Forholdet til Håkon den gode og Eirik Blodøks De eldste sagaene sier ikke noe om Håkon den godes forhold til Trøndelag eller Ladejarlene. Heimskringla forteller (på 1230-tallet) at Håkon dro til Trøndelag og allierte seg med Sigurd Håkonsson Ladejarl.Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 1. Jarlene kan ha anerkjent Håkon som overkonge, men denne oppfatningen kom først ved sagaene fra 1200-tallet, og trenger ikke være rett. Den vanligste oppfatningen er at de inngikk en allianse eller et vennskap.Gunnes, Erik: "Rikssamling og kristning 800-1177, i boka: K. Mykland (redaktør): Norges historie, 1994, side 89 - https://www.nb.no/items/1482c2ef7126b49f6d62df9a03e4c62a?page=91&searchText=tr%C3%B8ndelag. Okkenhaug, Ingrid Rønning: Høvdingmakt og stabilitet i det trønderske samfunnet 800-1050. MS thesis. 2015, side 70. Frode Iversen: "Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder." Gunneria (2017), side 101: "I dag anser de fleste historikere Snorres beretning om Harald Hårfagres systematiske felttog fra Østlandet til Trøndelag som en konstruksjon uten eldre kildegrunnlag i form av skaldekvad (Einarsdóttir 1971, Helle 1982: 72, 2001: 28f, Krag 1990: 181ff, 199: 34f; 1995: 84, 102: 2014, Bjørkvik 1999: 30–39, Myrvoll 2014). Landskapene utenfor et kjerneområde på Vestlandet styrte Harald indirekte gjennom allianser og jarler. Trøndelag la han angivelig under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson (Sandnes 2009)." Erik Gunnes: Erkebiskop Øystein. Statsmann og kirkebygger, Oslo 1996: side 19 skrev: «Det heter seg tradisjonelt at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. I virkeligheten var rikssamlingen en århundrelang prosess, og spesielt gikk det tregt med å innordne Trøndelag under rikskongens overhøyhet.» Trolig inngikk Håkon avtaler, men vi vet ikke noe sikkert. Om Håkon gjorde avtaler med Håkon Grjotgardson, kan Håkons kongsnavn ha blitt ble brukt av jarlen i en maktkamp mot Eirik Blodøks, eller så var det var Håkon som utnyttet Sigurds maktbase i en kamp med broren.Claus Krag: «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, Bind 2, 2000.
Theodoricus, Noregs konungatal, Historia Norvegiæ og Fagrskinna forteller ikke noe om at Håkon fremmet kristendommen i Norge.Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339. «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33 Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva. Unntakene er Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) som forteller kort at Håkon fikk bygd noen kirker, og innsatte lærde menn. Videre reiste trønderne seg mot ham på Mære da han bød dem kristendommen.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20 Fagrskinna forteller derimot at besøket på Mære gikk fredelig for seg, uten at kristning omtales. Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=25&searchText=luva. Heimskringla (fra 1230-tallet) gjenforteller det samme som Ågrip og Fagrskinna, men dikter det sammen til en større dramatisk fortelling.Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, Håkon den godes saga, kapittel 13, side 84 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=123&searchText=kirker
Det er ikke noen grunn til å tro at religionen skulle være noe stridsspørsmål mellom Håkon den gode og Sigurd ladejarl.
Eirikssønnene og drapet på Sigurd Ingen av sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds forhold til Sigurd Håkonsson Ladejarl, eller hvem som drepte ham.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20 Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340. «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33 Dette dukker først opp i sagaene fra 1200-tallet. Fagrskinna (fra 1220-tallet) forteller at Eirikssønnene drepte Sigurd Ladejarl inne på Aglo. Som kilde gjengis et kvad av Øyvind Skaldespiller, men teksten er tvetydig og bekrefter ikke nødvendigvis at Eirikssønnene sto bak. Kvadet forteller at en Sigurd av guden Tys ætt, ble drept på Agloe (også skrevet som Ogloe og Ogloi) av "landets herrer".Finnur Jónsson: Fagrskinna Noregs kongunga tal, 1902, side 55 - https://www.nb.no/items/9e2b86a8793694084add8d9a71ea3eea?page=88&searchText=agloe Den norrøne teksten er Æiriks synir drapo Sigurð Laða iarll inn a Aglo. sem sægir Æyvindr scallda spillir.
64. Oc Sigurð hinn er sonom væitti roka bior Haddingia vals farma tyrs fiorve næmdu iarðraðendr a Agloe
65. Oc oðlingr i alun iarðar alnar orms ofælenn varð lifs of late þa er landrecar Tyrs ottung i trygð svicu - se https://heimskringla.no/wiki/Haralds_saga_gr%C3%A1feldar_(Fagrskinna) Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 72f - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre. Aglo eller Agloe er oftest antatt å være Agle i Snåsa eller Aglo i Stjørdal. Fagrskinna forteller dette som en faktaopplysning, men setter det ikke inn i noen sammenheng. Annales regii (fra ca. 1300–1328) forteller at Sigurd ladejarl ble drept og at Håkon ladejarl overtok i 962; uten å knytte det mot Eirikssønnene.Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 104 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928
Drapet førte til det varige uvennskapet mellom Hårfagreætta og ladejarlene.
Referanser
Kategori:Nordmenn fra vikingtiden Kategori:Håløygætten Kategori:Fødsler i 890-årene Kategori:Dødsfall i 962