thumb|Maleri av William Hogarth fra 1755. I det nedre høyre hjørnet finnes en plakat med teksten Gi oss våre elleve dager, en protest mot den gregorianske kalenderen. Kalenderreform er et mål om å endre en kalender, et gjeldende system for å holde orden på tiden i stort eller smått, til det bedre. Kalenderreformer kan ha ulike formål, som å tilpasse kalenderen til astronomiske sykluser, å forenkle beregninger, å standardisere datoer, å harmonisere ulike kalendere, eller å reflektere politiske eller religiøse endringer. I dag retter uttrykket seg mot et stort antall forslag som i årenes løp er blitt fremført med den hensikt og på ulike måter forandre den gregorianske kalenderen som i dag – i det minste offisielt – brukes av flertallet av jordens land. Denne kalenderen ble innført ved pave Gregor XIIIs reform av den julianske kalenderen, som i sin tur var fra en reform av den romerske kalenderen under Julius Cæsar.
Historie Kalenderreformer har skjedd gjennom historien i ulike kulturer og regioner. Noen av de mest kjente kalenderreformene er:
Den julianske kalenderen, innført av Julius Cæsar i 46 f.Kr., som erstattet den romerske republikkens kalender og innførte et skuddår hvert fjerde år. Den gregorianske kalenderen, innført av pave Gregor XIII i 1582, som erstattet den julianske kalenderen og innførte en mer nøyaktig beregning av skuddår og en justering av påskedatoen. Den franske revolusjonskalenderen, innført av den franske revolusjonen i 1793, som erstattet den gregorianske kalenderen og innførte et desimalsystem med ti dager i uken, ti uker i måneden og tolv måneder i året. Den islamske kalenderen, basert på måneåret og innført av profeten Muhammed i 622 e.Kr., som erstattet den før-islamske arabiske kalenderen og innførte en fast startdato for det islamske året. Den kinesiske kalenderen, basert på en kombinasjon av sol- og måneåret og innført av keiser Huangdi i det 27. århundre f.Kr., som erstattet den tidligere stjernekalenderen og innførte et syklisk system med seksti år.
Referanser
Kategori:Kalendere