Raglan Castle (walisisk: Castell Rhaglan) er en festning fra senmiddelalderen like nord for landsbyen Raglan i grevskapet Monmouthshire i sørøstlige Wales. Raglan Castle er en av de siste virkelige middelalderfestning som ble bygget i Wales.«Raglan Castle», Great Castles Den moderne festningen stammer fra mellom 1400- og tidlig på 1600-tallet, da de påfølgende regjerende familiene til Herbert og Somerset skapte et luksuriøst, befestet borg og residens, komplett med et stort sekskantet tårnhus eller borgtårn, kjent som det store tårnet eller det gule tårnet i Gwent. Det er omgitt av parklandskap, vannhager og terrassehager, ble festningen i samtiden ansett for å være likestilt alle andre sammenlignbare festninger i England eller Wales.
Under den første engelske borgerkrigen (1642-1646) ble Raglan okkupert av en rojalistisk garnison på vegne av Karl I av England, men ble gjenerobret av parlamentariske styrker i 1646 og murene ble ødelagt, eller bevisst gjort ubrukelig for militær hensikt. Birt, Elizabeth (10. april 2022): «The siege of Raglan Castle during the Civil War», South Wales Argus Etter restaurasjonen i England da monarkiet ble gjeninnført i 1660, nektet familien Somerset å restaurere festningen, og den ble først en kilde til lokale byggematerialer, deretter en romantisk ruin. Det er nå en turistattraksjon.«Visit Raglan Castle», Cadw
Historie Festningens opphav Etter den normanniske invasjonen av Wales ble området rundt landsbyen Raglan gitt til William FitzOsbern, jarlen av Hereford.Kenyon (2003), s. 3. Noen historikere, som John Kenyon, mistenker at det første festningsverket var en form for motte-and-bailey, slik normannerne gjerne satte opp i de første fasene av en erobring. Stedet ved Raglan hadde strategisk betydning og arkeologer har oppdaget restene av en mulig bailey-vollgrav på stedet. Den lokale herregården ble holdt av familien Bloet fra slutten av 1100-tallet til slutten av 1300-tallet, og familien bygde en herregård på stedet i denne perioden, omgitt av et parkanlegg.Kenyon (2003), s. 3–4. I slutten av middelalderen var Raglan-området omgitt av de store hjorteparkene Home Park og Red Deer Park, sistnevnte ble omsluttet på slutten av perioden.Kenyon (2003), s. 1.
1400- til 1500-tallet thumb|left|upright=1.0|Rekonstruksjon av Raglan Castle for tiden rundt 1620 Det nåværende festningen ved Raglan ble påbegynt av adelsmannen William ap Thomas, en yngre sønn til lavadelig walisisk familie som steg gjennom gradene i politikken på midten av 1400-tallet, og tjente på fordelene ved de lokale embetene han hadde.Kenyon (2003), s. 4; Emery (2006), s. 281. William giftet seg først med Elizabeth, en velstående arving, og deretter Gwladus, en annen arving som skulle vise seg å være en mektig regional skikkelse i sin egen rett.Kenyon (2003), s. 7. I 1432 kjøpte William herregården Raglan, hvor han allerede hadde bodd som leietaker, for 1000 mark (£666 13s 4d)Pounds (1994), s. 148. Det er vanskelig å nøyaktig sammenligne 1400-tallet og moderne priser eller inntekter. Til sammenligning hadde en gjennomsnittlig baron i 1436 en årlig inntekt på £500. og startet et program med bygningsarbeid som etablerte den grunnleggende formen til festningen slik det kan sees i dag, selv om det meste – med unntak av Sørporten og Det store tårnet – ble senere bygget over.
Williams sønn oppga den walisiske versjonen av navnet sitt, og kalte seg istedenfor William Herbert. Han fortsatte å bli framtredende, og støttet huset York under rosekrigen, kjempet i hundreårskrigen i Frankrike, men tjente sin formue på vinhandelen i Gascogne.Kenyon (2003), s. 9. Han var også nært tilknyttet walisisk politikk og status; han ble den første waliseren som ble adlet som 1. jarl av Pembroke og ble beskrevet av samtidige diktere som den «nasjonale befrieren» som kunne oppnå walisisk uavhengighet.Johnson, s. 88; Kenyon (2003), s. 9. På 1460-tallet brukte William sin økende rikdom til å ombygge Raglan i mye større skala.Kenyon (2003), s. 10. Symbolikken til festningens arkitektur kan ha reflektert de walisiske familierøttene: historikeren Matthew Johnson har antydet at de polygonale tårnene muligens ble formgitt for å etterligne de til Caernarfon Castle, hvis arkitektur bærer mange hentydninger til den eventuelle tilbakekomsten av en romersk keiser til Wales.Johnson (2002), s. 89. Historiker Anthony Emery har beskrevet det resulterende festningen som en av de «siste formidable framstillingene av middelaldersk defensiv arkitektur».Emery (2006), s. 281.
thumb|right|upright=1.0|De leilighetene (til venstre), biblioteket (midten) og porthuset (til høyre) William Herbert ble henrettet som en tilhenger av huset York i 1469 etter slaget ved Edgecote Moor. Byggearbeidet kan ha stoppet opp i en periode under hans sønn, også kalt William Herbert, den 2. jarl av Pembroke, før byggarbeidet kom i gang igjen på slutten av 1470-tallet.Kenyon (2003), s. 12. I 1492 gikk festningen over til Elizabeth Somerset, William Herberts datter, som giftet seg med Charles Somerset, og festningen kom da over på en ny adelig slektslinje. Kenyon (2003), s. 13.
Charles Somerset var politisk vellykket under både Henrik VII og Henrik VIII, og ble opphøyd til jarl av Worcester. Hans sønn, Henry Somerset, døde kort tid etter at han arvet Raglan, men ikke før han brukte bly fra klosteret Tintern Abbey for å hjelpe byggearbeidene på Raglan Castle under oppløsningen av Englands klostre. Hans sønn og barnebarn, William Somerset og Edward Somerset, viste seg å være det historikeren John Kenyon har beskrevet som «rike, briljante og kultiverte menn». William gjenoppbygde mye av Pitched Stone Court, blant annet hallen, og la til det lange galleriet og utviklet hagene til den nye renessansestilen.Kenyon (2003), s. 14. Somerset-familien eide to sentrale festninger i regionen, Raglan og Chepstow Castle, og disse så ut til å ha vært framtredende som viktige statussymboler i malerier eid av familien.Kenyon (2003), s. 17; Strong (1977), s. 41.
1600-tallet thumb|left|upright=1.0|Flyfoto, som viser forsvaret konstruert under den engelske boorgerkrigen; røde og blå trekanter representerer plasseringen av parlamentariske og royalistiske jordvollerbastion; A og B angir plasseringen av de parlamentariske og royalistiske artilleribatteriene. Edward Somerset gjorde mindre forbedringer av det indre av festningen på begynnelsen av 1600-tallet, men fokuserte først og fremst på eksteriøret, utvide og utvikle hagene og bygge vollgraven rundt Det store tårnet.Kenyon (2003), s. 17. De resulterende hagene ble ansett som likeverdige med alle andre hageanlegg i kongeriket på denne tiden.Kenyon (2003), s. 18.
Da han arvet Raglan i 1628, fortsatte Henry Somerset, den gang den 5. jarlen av Worcester, å leve en storslått livsstil i festningen på 1630-tallet og endre den til et forseggjort adelig slott, med en rekke ansatte, blant annet en stuert, bestyrer av hestene, bestyrer av fiskedammene, landmålere, revisorer, seremonimester, en falkonerer og mange fotfolk.Tribe (2002), s. 1. De innvendige veggene ble hengt opp med rike billedvev fra Arras i Frankrike, mens et inventar gjort i 1639 registrerte et stort antall sølv- og forgylte tallerkener oppbevart i Det store tårnet, blant annet et beger av strutseegg,HMC 12th Report, part 9: Duke of Beaufort (London, 1891), s. 6-8. og en sølvkurv for appelsiner og sitroner, deretter luksusvarer i Wales.Tribe (2002), s. 3. Mjød var en populær drink i residensen, men samtidige beskrev stedet som et spesielt nøkternt og respektfullt samfunn.Tribe (2002), s. 3–4. Henry utviklet inngangsveien til festningen, blant annet å bygge den røde porten. Hans sønn Edward, 2. marki av Worcester (lord Herbert), ble berømt for å bygge en «vannbefalsmaskin» (det vil si en dampmaskin) i Det store tårnet, som brukte damp til å pumpe en enorm vannsprut høyt opp i luften fra vollgraven.
I august 1642 begynte den første engelske borgerkrigen mellom rojalistiske tilhengere av Karl I og parlamentet. Raglan Castle ble fortsatt holdt av Henry, den gang en eldre mann, støttet av sønnen Edward. Begge mennene som adelige var faste rojalister. Kong Karl sendte sin egen sønn, prins Karl, på en reise for innsamling av støtte i vennligsinnede regioner, og begynte med Raglan Castle i oktober 1642, hvoretter Henry ble forfremmet til å bli den første markisen av Worcester. Konfliktnivået vokste i den umiddelbare regionen, delvis drevet av religiøse spenninger mellom noen av de mer protestantiske lokalbefolkningen og den romersk-katolske markisen; ved en av disse anledningene forsøkte en lokal gruppe å gjennomsøke festningen, men ble angivelig fordrevet bort av den plutselige støyen fra Edward, lord Herberts dampmaskin.Tribe (2002), s. 5. Forsvaret til Raglan ble forbedret etter dette, med moderne jordvoller og bastioner bygget rundt festningen og en kruttmølle opprettet; en garnison på rundt 300 mann ble opprettet til en pris av £40 000. Tribe (2002), s. 4, 6; Kenyon (2003), s. 19.Det er vanskelig å sammenligne nøyaktig 1600-tallet og moderne priser eller inntekter. £40.000 kan tilsvare mellom £5.510.000 til £63.700.000, avhengig av tiltaket som brukes. Til sammenligning ble markien årlige inntekt antatt å være på rundt £20.000 i året.Finansiell sammenligning basert på RPI-indeksen, ved å bruke Measuring Worth Five Ways to Compute the Relative Value of a UK Pound Amount, 1830 to Present, MeasuringWorth; Pugin http://www.measuringworth.com/index.php, s. 23. Tyngre kanoner ble installert i bastionene, med lettere plassert i borgtårnene. Kenyon (2003), s. 20.
thumb|right|upright=1.0|Det store tårnet som ble bevisst ødelagt thumb|Støttepilarenetil Pitched Stone Court ble ødelagt under uskadeliggjøringen av festnngen. Arkeolog Lila Rakoczy har antydet at dybden på steinen som ble fjernet indikerer at en statue eller dekorativ form for stein opprinnelig var til stede, og fjerning av høystatus og visuelt framtredende materiale ville ha vært en symbolsk handling.Rakoczy, s. 140–141 Edward, lord Herbert, forlot festningen for å delta i krigen mot parlamentet, men kom tilbake med ujevne mellomrom for å skaffe mer penger til krigen.Tribe (2002), s. 6. Karl I selv besøkte festningen to ganger, først i juni 1645 etter slaget ved Naseby og igjen i 1646, da han likte å spille bowls på festningens forgård. Tribe (2002), s. 6–7. Den rojalistiske saken var nå nær militær kollaps, og markien begynte å sende noen verdisaker, blant annet eikepaneler fra salen, noe gipstak og mange malerier, til broren i Troy House i nærheten for trygg oppbevaring. Tribe (2002), s. 8. Lord Herbert ble deretter tatt til fange i Irland, og et angrep på selve Raglan virket nært forestående.