thumb|Mishandling av slave i Brasil. Illustrasjon av Jean-Baptiste Debret (1768-1848). Den atlantiske slavehandelen, også kalt for den transatlantiske slavehandelen, refererer til handelen med slaver som skjedde ved frakt av mennesker som ble kjøpt eller tatt til fange i Afrika, og solgt eller distribuert i Nord- og Sør-Amerika fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet. Det store flertallet av slaver i den atlantiske slavehandelen var afrikanere fra de sentrale og vestlige delene av kontinentet. De ble hovedsakelig kjøpt fra afrikanske slavehandlere av europeiske handelsmenn som transporterte dem til koloniene i den nye verden. Der ble slavene satt til å arbeide på plantasjer som produserte kaffe, kakao, sukker og bomull, i gruver som framskaffet gull og sølv, på rismarkene, i konstruksjonsindustrien, tømmer og skipsbygging, eller i herskapshus hvor de arbeidet som tjenere.
thumb|left|Trekantfarten var fordelaktig fordi skipene hadde last under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm ble utnyttet maksimalt. I begynnelsen forsøkte europeerne å ta den indianske urbefolkningen som slaver, men mange døde av utmattelse eller av sykdommer fra den gamle verden som de ikke var motstandsdyktige mot.Brannon, Heather (2004): Smallpox Through History Alternativ arbeidskraft som europeiske kontraktstjenere var utilstrekkelig. Mange av produktene som ble dyrket i Amerika var vanskelige å produsere i Europa, og det viste seg mer profitabelt å produsere dem i Amerika med bruk av slavearbeid.Solow, Barbara (red.) (1991): Slavery and the Rise of the Atlantic System, Cambridge, Cambridge University Press.
thumb|«17 verdifulle unge negre» vil bli solgt på auksjon. New Orleans, 1840. Skipsfrakten av slaver var hovedsakelig drevet av portugisere, briter, franskmenn, spanjoler, hollendere og nordamerikanere. I mindre grad deltok også andre land i slavehandelen. Dansker og nordmenn deltok også, både som mannskap på nederlandske og andre utenlandske slaveskip, og direkte i dansk-norske slaveskip. SS «Fredensborg» er det best kjente dansk-norske slaveskipet. De dansk-norske skipene gikk gjerne i trekantfart mellom København, de danske koloniene på Gullkysten og de danske øykoloniene i Det karibiske hav: St. Thomas, St. Jan og St. Croix.
Europeere kjøpte slaver fra afrikanske slavehandlere, men en del ble tatt til fange av europeiske slavehandlere som angrep afrikanske samfunn, og tok mennesker til fange for å selge dem videre.King Leopold's Ghost: A Story of Greed, Terror, and Heroism in Colonial Africa. Houghton Mifflin Books. 1998. ISBN 0618001905.Klein, Herbert S. & Klein, Jacob (1999): The Atlantic Slave Trade. Cambridge University Press. ss. 103–139. De fleste av samtidens historikere har beregnet at mellom 9,4 og 12 millioner afrikanereBBC Quick guide: «The slave trade» kom til den nye verden,Segal, Ronald (1995): The Black Diaspora: Five Centuries of the Black Experience Outside Africa, New York: Farrar, Straus and Giroux, ISBN 0-374-11396-3, side 4: «It is now estimated that 11,863,000 slaves were shipped across the Atlantic.» [Note i originalen: Paul E. Lovejoy: «The Impact of the Atlantic Slave Trade on Africa: A Review of the Literature», i: Journal of African History 30 (1989), s. 368. skjønt det nøyaktige antall mennesker som ble tatt med makt fra sine hjem er betydelig større.Eltis, David & Richardson, David (2002): «The Numbers Game» I: Northrup, David: The Atlantic Slave Trade, 2. utg., Houghton Mifflin Co. s. 95.«African Holocaust How Many» i: African Holocaust Society: «While traditional studies often focus on official French and British records of how many Africans arrived in the New World, these studies neglect to include the death from raids, the fatalities on board the ships, deaths caused by European diseases, the victims from the consequences of enslavement, and the trauma of refugees displaced by slaving activities. The number of arrivals also neglects the volume of Africans who arrived via pirates, who for obvious reasons, wouldn't have kept records.»
Denne slavehandelen er tidvis kalt for Maafa av afrikanske og afroamerikanske forskere, i betydningen «holocaust» eller «store katastrofe» på swahili. En del forskere, som Marimba Ani og Maulana Karenga, har benyttet begrepene «afrikanske holocaust» eller «slaveriets holocaust». Slaveriet var ett element i en økonomisk syklus i tre deler — trekantfart og dens mellompassasjen — som til sist involverte fire kontinenter, fire århundrer og millioner av mennesker og menneskeskjebner.«African Holocaust Special» . African Holocaust Society.
Bakgrunn Atlanterhavsfrakten thumb|Denne gamle illustrasjonen av «avreisen til den nye verden» viser dronning Isabella og kong Ferdinand av Spania som tar farvel med Columbus 3. august 1492 i havnen i landsbyen Palos sørvest i Spania. Den atlantiske slavehandelen kom i gang etter at de første handelskontraktene ble opprettet mellom «den gamle verden» (Europa og Afrika) og de i «den nye verden» (Nord- og Sør-Amerika). I århundrer hadde tidevannsstrømmer gjort seiling over havet særlig vanskelig og risikabelt for skipstrafikken, og det var således liten sjøkontakt mellom folkene på de ulike kontinentene.Thornton 1998. ss. 15-17. På 1400-tallet hadde imidlertid den nye utviklingen i europeisk sjøfartsteknologi frambrakt skip som var bedre utstyrt til å hanskes med problemene med tidevannsstrømmene, og som kunne begynne å krysse Atlanterhavet på skrå. I denne prosessen kom europeiske sjøfolk i kontakt med de vestafrikanske samfunnene og i Amerika hvor de tidligere ikke hadde vært.Thornton 1998. ss. 13. Historikeren Pierre Chaunu har beskrevet overgangen som et paradigmeskifte fra isolasjon for en del samfunn til en tid med økende kontakt mellom de fleste samfunn.Chaunu 1969. ss. 54-58.
«Et antall tekniske og geografiske faktorer i kombinasjon gjorde europeerne til det mest sannsynlige folket for å undersøke Atlanterhavet og utvikle dens handel,» skrev historikeren John Thornton.Thornton 1998. ss. 24. Han identifiserte disse faktorene som drivkraften for å finne nye og lønnsomme handelsmuligheter utenfor Europa foruten også ønsket om å skape et alternativt handelsnettverk som ikke var kontrollert av det muslimske riket slik disse gjorde i Midtøsten, noe som ble betraktet som en trussel både religiøst, politisk og kommersielt. Særlig europeiske handelsmenn som ønsket å handle med gull, som kunne bli funnet i vestlige Afrika, og som ønsket å finne en sjøveg til India, hvor de kunne handle luksusgoder som krydder uten å skaffe seg disse varene til overpris via Midtøstens muslimske handelsfolk.Thornton 1998. ss. 24-26.
Selv om den innledende utforskningen av Atlanterhavet ble utført utelukkende av europeere var det mange forskjellige europeiske land som var involvert, blant annet sjøfolk fra Spania og Portugal, de italienske kongedømmene, England, Frankrike og Polen. Dette mangfoldet har fått Thornton til å beskrive den innledende utforskningen av Atlanterhavet som «en virkelige internasjonal øvelse, selv om mange av de dramatiske oppdagelsene [som de til Christofer Columbus og Ferdinand Magellan] ble gjort støttet av de iberiske monarkene», noe som senere ga opphav til senere myter at det var spanjoler og portugisere alene som gjorde oppdagelsene.Thornton 1998. ss. 27.
Afrikansk slaveri thumb|300px|Afrikanere i lenker, fraktet til slaveri. Tegning fra 1890. Slaveri ble praktisert i noen deler av Afrika, og mennesker ble eksportert til andre stater i Afrika, Europa og Asia før den europeiske koloniseringen av Amerika.Ferro, Mark (1997): Colonization: A Global History. Routledge. ISBN 9780415140072. s. 221 Den afrikanske slavehandelen skaffet et stort antall slaver til europeere og til de muslimske statene.Person-Lynn, Kwaku: African Involvement In Atlantic Slave Trade . Jf. Boahen, Adu: Topics In West African History, s. 110. Før og fram til 1500-tallet sørget kristne slavehandlere for å skaffe europeere som ble solgt som slaver til muslimske land,Oppegård, Guri Gunnes (18. august 2010): «Middelaldersk trafficking» , Forskning.no og senere herjet muslimske sjørøvere de europeiske kystene og tok europeere til fange for å selge dem som slaver, blant annet flere tusen nordmenn, og denne praksisen skjedde til langt opp i moderne tid. Det kunne skje så langt unna som på Færøyene hvor 30 kvinner ble røvet i 1629 og deretter fraktet til slaveri utenfor Europa. Handel med slaver og slaveri var med andre ord ikke et særtrekk for Afrika.Meland, Astrid (16. mai 2006): Tok tusenvis av nordmenn som slaver, Dagbladet
Den atlantiske slavehandelen var ikke den eneste slavehandelen i Afrika, men var den største og heftigste. «Det afrikanske kontinentet forblødde sine menneskelige ressurser via alle tenkelige ruter,» skrev forfatteren og historikeren Elikia M’bokolo i avisen Le Monde diplomatique. «Tvers over Sahara, over Rødehavet, fra havnene langs Indiahavet og over Atlanterhavet. Minst ti århundrer med slaveri til fordel for de muslimske landene (fra niende til det nittende). ... Fire millioner mennesker i slaveri ble eksportert via Rødehavet, ytterligere fire millionerObadina, Tunde: «Slave trade: a root of contemporary African Crisis» , Africa Economic Analysis via havnene til Swahili til Indiahavet, kanskje så mange som ni millioner langs de transsaharisk handelsrutene, og elleve til tyve millioner (avhengig av forfatteren) som krysset Atlanterhavet.»M’bokolo, Elikia (2. april 1998): «The impact of the slave trade on Africa», Le Monde diplomatique I henhold til John K. Thornton kjøpte europeere mennesker i slaveri som var tatt til fange i de konstante krigene mellom afrikanske stater.Thornton, ss. 112 Det var også afrikanere som drev forretning med å ta andre afrikanere til fange fra etniske grupper i nabolaget, eller som krigsfanger, og som siden ble solgt som slaver. Thornton, ss. 310 Europeere skaffet en stort handel for et allerede eksisterende handelsmarked.Thornton, ss. 94 Mens en afrikaner som ble holdt i slaver i sin egen region i Afrika hadde muligheten til å rømme og således frigjøre seg fra slaveriet, var en person som ble sendt til et annet land eller kontinent ingen muligheter for noen gang komme tilbake til sin region og familie, eller å komme seg ut av slaveriet. Mennesker som levde langt elven Niger ble transportert fra disse områdene og ut til kysten og deretter solgt ved europeiske handelsstasjoner i bytte for musketter, og andre varer som klær eller alkohol.Thornton, ss. 45
Europeisk kolonisering og slaveri i Vest-Afrika
Ved oppdagelsen av nye landområder ved sjøoppdagelser, begynte europeiske kolonister snart å utvandre og bosette seg i land utenfor deres eget kontinent. Utenfor kysten av Afrika invaderte og koloniserte europeere, under ledelse av kongedømmet Castilla, Kanariøyene i løpet av 1400-tallet. De forvandlet det meste av landet til produksjon av vin og sukker. Sammen med dette ble de innfødte på øynene, Guanches, og brukte dem som slaver både på øyene og over hele det kristne Middelhavet.Thornton 1998. ss. 28-29.
Historikeren John Thornton bemerket at «den egentlige motivasjonen til den europeiske ekspansjonen og for gjennombrudd i havnavigering var ikke mer enn å utnytte muligheten for umiddelbar inntjening ved røveri og beslaglegge eller kjøpe handelsvarer.»Thornton 1998. s. 31. Ved å benytte Kanariøyene som marinebase begynte europeerne, hovedsakelig portugisere på dette tidspunkt, å flytte aktivitetene sine lengre sørover langs vestkysten av Afrika, dro på angrepstokt og tok folk til fanger som senere ble solgt som slaver i Middelhavet.Thornton 1998. ss. 29-31. Selv om dette var innledningsvis preget av suksess, "tok det ikke lang tid før afrikanske marinestyrker var oppmerksomme på de nye farene, og portugisiske skip begynte å møte sterk og effektiv motstand," og hvor mannskapet på flere skip ble drept av afrikanske sjøfolk på skip som var bedre utstyrt for å seile langs den vestafrikanske kysten og opp elvesystemene.Thornton 1998. ss. 37.