Super Bowl XLV var en amerikansk fotballkamp mellom Pittsburgh Steelers, vinnerne av American Football Conference (AFC), og vinnerne av National Football Conference (NFC) Green Bay Packers, som avgjorde ligamestrene i National Football League (NFL) for -sesongen. Packers slo Steelers 31–25. Kampen ble avholdt 6. februar 2011 i Cowboys Stadium i Arlington i Texas, den første gangen et Super Bowl ble arrangert i Dallas/Fort Worth Metroplex-området.

Ulikt de fleste Super Bowl var dette en kamp mellom to lag som allerede hadde vunnet flere titler: før kampen holdt Packers rekorden for flest NFL-titler med 12 (9 ligatitler før Super Bowl-æraen og 3 Super Bowl-titler), mens Steelers hadde rekorden for flest Super Bowl-titler med 6. Packers nådde sitt femte Super Bowl noesnsinne, og ble det første laget med sjette seed i NFC til å nå et Super Bowl, etter å ha avsluttet sesongen 10–6. Steelers avsluttet seriespillet 12–4 og tangerte ligarekorden med sin åttende Super Bowl-kamp.

Green Bay dominerte størstedelen av første halvdel av Super Bowl XLV og tok en 21–3 ledelse før Pittsburgh utlignet til 21–10 like før halftime. Etter at lagene scoret en touchdown hver utlignet Steelers til 28–25 halvveis inn i fjerde kvarter da wide receiver Mike Wallace tok imot en 25-yard touchdownpasning fra quarterback Ben Roethlisberger, som var fulgt av en two-point conversion. Packers svarte med et 23-yard field goal fra Mason Crosby med 2:07 igjen av kampen, og hindret deretter Steelers i å score på kampens siste drive. Packers' quarterback Aaron Rodgers ble utpekt til Super Bowl MVP, etter å ha fullført 24 av 39 pasninger for 304 yards og tre touchdowns.

Fox' dekning av Super Bowl XLV hadde i snitt 111 millioner seere, som var en ny rekord for mest sette TV-sending i USAs historie. 103 219 hadde møtt opp for å se kampen direkte, like under rekorden på 103 985 fra Super Bowl XIV i Rose Bowl i Pasadena i California. Underholdningen for halftime-showet var en konsert med den amerikanske gruppen The Black Eyed Peas, med gjesteopptredener fra Usher og Slash.

Dette var siste gang et wildcard-lag nådde eller vant tittelkampen frem til Super Bowl LV.

Bakgrunn Valg av vertsby Følgende byer søkte om å bli vertsby for kampen: I januar 2007 ble Super Bowl VI MVP Roger Staubach utpekt til styreleder for North Texas Super Bowl Bid Committee, som stod for søknaden for Dallas/Fort Worth Metroplex. Søknaden fikk støtte fra byene Arlington og Dallas. Den 31. januar 2007 annonserte Indianapolis, ledet av Colts' eier Jim Irsay og Indianapolis' borgermester Bart Peterson, planer om å lever søknad for vertsby for Super Bowl XLV. Stadion ville da vært Lucas Oil Stadium, som var ferdigstilt i 2008. De ble eventuelt tildelt Super Bowl XLVI. Den 21. februar 2007 kom bystyret i Glendale til enighet om å forberede en søknad for vertsby for Super Bowl XLV. University of Phoenix Stadium var allerede utpekt til vertsstadion for Super Bowl XLII i 2008.

NFLs lageiere stemte over og valgte plassen i nordlige Texas 22. mai 2007.

Lag Pittsburgh Steelers

Pittsburgh Steelers avsluttet 2010-sesongen 12–4. De vant divisjonstittelen i AFC North og andre seed i AFC, og tangerte Dallas Cowboys' rekord da de nådde sitt åttende Super Bowl.

Etter å gått glipp av de fire første kampene av året etter å ha blitt suspendert for NFLs retningslinjer for personlig oppførsel (Steelers gikk 3–1 i periode) returnerte quarterback Ben Roethlisberger for sin syvende sesong som lagets startende quarterback. Ved sesongslutt hadde han oppnådd 3 200 pasningsyards og 17 touchdowns med kun fem interceptions, for en passer rating på 97. Han hadde også 176 yards og to touchdowns på løp. Lagets beste receiver var Mike Wallace som tok imot 60 pasninger for 1 257 yards og 10 touchdowns, i snitt 21 yards per mottakelse. Andre pålitelige mottakere var Hines Ward (59 mottakelser for 755 yards og 5 touchdowns), som var lagets ledende receiver noensinne, og tight end Heath Miller som tok imot 42 pasninger for 512 yards. Halfback Rashard Mendenhall var laglederen på bakken, med 1 273 yards og 13 touchdowns på løp samt 23 mottatte pasninger. Angrepsrekken var ledet av en nykommer, center Maurkice Pouncey, som var den eneste angrepsspilleren på Steelers som ble utvalgt til Pro Bowl. Pouncey ble derimot skadet i AFC Championship Game, og var inaktiv for Super Bowl XLV.

Steelers hadde en av ligaens beste forsvar, som ledet NFL i sacks (48) og færrest poeng (14,5) og yards på løp (62,8) tillatt per kamp. De var også nummer to i færrest yards samlet tillatt per kamp med 276,8. Forsvarsrekkens anker var Pro Bowl End Brett Keisel. Steelers hadde også fire solide linebackere: LaMarr Woodley, James Harrison, James Farrior og Lawrence Timmons. Det var tredje år på rad at både Woodley og Harrison hadde ti sacks hver. Woodley forårsaket også tre fumbles, og Harrison forårsaket seks. Farrior hadde 109 taklinger og seks sacks. Timmons ledet laget med 135 taklinger, og hadde også tre sacks og to interceptions. Steelers' secondary var ledet av Pro Bowl safety Troy Polamalu, som etter å ha tangert sin personlige rekord med syv interceptions, returnert for 101 yards og en touchdown, ble utpekt til NFL Defensive Player of the Year.

Trener Mike Tomlin, som allerede var den yngste treneren til å vinne et Super Bowl, ble også den yngste treneren til å nå Super Bowl to ganger, 38 år gammel. Pittsburgh Steelers hadde også nådd Super Bowl i fem forskjellige tiår, og i hvert tiår siden sammenslåingen av AFL og NFL. 1970-årene: 1975, 1976 og 1979. 1980-årene: 1980. 1990-årene: 1996. 2000-årene: 2006 og 2009. 2010-årene: 2011.

Green Bay Packers

Green Bay Packers avsluttet seriespillet 10–6 og ble det første laget med sjette seed i NFC til å nå et Super Bowl. De var kun det eneste laget med sjette seed til å nå Super Bowl, etter at Pittsburgh Steelers nådde og vant Super Bowl XL som sjette seed etter -sesongen. Green Bay fulgte også Steelers i 2005 som de eneste lagene som slo de tre lagene med høyest seed på bortebane i sluttspillet. Packers slo de gamle rivalene Chicago Bears i NFC Championship Game i Soldier Field på vei til Super Bowl.

Angrepet var ledet av quarterback Aaron Rodgers, som var i sitt tredje år som lagets kampstarter etter å ha tatt over for Brett Favre, lagets leder i pasningsspill noensinne. Rodgers avsluttet sesongen med 65,7% fullførte pasningsforsøk for 3 922 yards og 28 touchdowns med kun 11 interceptions, som gav ham sin andre sesong på rad med en tresifret passer rating (101,2). Han var også flink til å springe med ballen, med 356 yards og fire touchdowns på løp. Hans beste receiver var Pro Bowleren Greg Jennings, som tok imot 76 pasninger for 1 265 yards og 12 touchdowns for 16,6 yards per mottakelse i snitt, #4 i NFL i mottatte yards og #2 i mottatte touchdownpasninger. Andre pålitelige mål for Rodgers inkluderte mottakerne James Jones (50 mottakelser, 676 yards, 5 touchdowns), Donald Driver (51 mottakelser, 565 yards, 4 touchdowns) og Jordy Nelson (45 mottakelser, 582 yards, 496 kick return yards). Packers mistet tight end Jermichael Finley (21 mottakelser, 301 yards, 1 touchdown) da han var lagets ledende receiver i uke fem etter at han pådro seg en skade. På bakken var Packers plaget med flere skader, især etter at Ryan Grant, som hadde 1 200 yards på løp de to siste sesongene, ble skadet i uke 1. I hans fravær var laget avhengige av Brandon Jackson, som løp for 703 yards og tok imot 43 pasninger for 342, samt fullback John Kun som hadde 281 yards på bakken. Lagets angrepsrekke var ledet av Pro Bowl tackle Chad Clifton, som hadde vært i ligaen i 11 år.

Packers' forsvar var rangert som nummer to i ligaen for færrest poeng tillatt per kamp med 15. Forsvarsrekken var ledet av Cullen Jenkins som hadde syv sacks i elleve kamper, og defensive tackle B.J. Raji som hadde 6,5. Linebackerne var ledet av Pro Bowler Clay Matthews og A.J. Hawk. Matthews var nummer fire i NFL med 13,5 sacks, og Hawk ledet laget i taklinger (111) og hadde tre interceptions. Tre av kampstarterne i Packers' secondary ble utvalgt til Pro Bowl. Tramon Williams ledet laget med en personlig rekord på seks interceptions, og hadde også 326 punt return yards. Andre Pro Bowlere inkluderte safety Nick Collins (4 interceptions og 70 taklinger) og cornerback Charles Woodson, som hadde 92 taklinger, forårsaket fem fumbles og hadde to interceptions.

Før Super Bowl hadde Packers aldri vært bak med mer enn syv poeng i løpet av sesongen—noe som aldri før hadde blitt gjort i Super Bowl-æraen. Det siste laget som hadde fullført en slik sesong var Detroit Lions i 1962. I selve Super Bowl-kampen lå Packers aldri under.

Dette var Green Bays første Super Bowl mot et AFC-lag som ikke var en av de åtte originale lagene fra American Football League. I sine fire tidligere Super Bowls hadde Packers møtt Kansas City, Oakland, New England og Denver, og vunnet alle utenom kampen mot Denver. Steelers, som var stiftet i 1933 (12 år etter at Packers ble med i NFL etter to år som et uavhengig lag), var også eldre enn AFL, og ble flyttet til AFC i som en del av sammenslåingen av AFL og NFL for å utjevne ligaens to conferences.

Sluttspille

Pittsburgh nådde Super Bowl etter to knappe seire i sluttspillet. Etter en bye i første runde slo de divisjonsrivalene og femte seed Baltimore Ravens 31–24, etter at en 58-yard pasning til Antonio Brown fra Ben Roethlisberger på 3rd-and-19 gjorde det mulig for Rashard Mendenhall å løpe ballen to yards for en kampvinnende touchdown med 1:33 igjen av kampen. Roethlisberger avsluttet kampen med 226 pasningsyards og to touchdowns, mens forsvaret tvang frem tre turnovers og hadde fem sacks på Baltimores quarterback Joe Flacco, hvorav tre kom fra James Harrison.

Steelers slo så sjette seed New York Jets 24–19 i AFC Championship Game. Pittsburgh så ut til å ha full kontroll over kampen etter å ha tatt en 24–0 ledelse i første halvdel. Jets' quarterback Mark Sanchez ledet så et comeback som utlignet til 24–10 ved begynnelsen av fjerde kvarter. Jets hadde så et 17-play drive til Steelers' 2-yard-linje, hvor Pittsburghs forsvar klarte å holde dem ute av målsonen på fire plays, og dermed forårsaket en turnover. New York tvang deretter frem en safety og scoret en touchdown med kun tre minutter igjen av kampen, men Roethlisbergers 14-yard pasninger til Brown og Heath Miller lot Pittsburgh beholde ballen til slutten av ordinær spilletid. Mendenhall avsluttet kampen med 121 yards og en touchdown på løp, samt to mottakelser for 32 yards.

Green Bay startet sitt sluttspill med en 21–16 seier over tredje seed Philadelphia Eagles etter at Tramon Williams hadde en interception på en pasning fra Michael Vick i målsonen med under et minutt spilletid gjenstående av kampen. Aaron Rodgers kastet for 180 yards og tre touchdown mens James Starks, som kunne hadde løpt for 101 yards i seriespillet, løp for 123 yards.

Packers reiste så til Georgia hvor første seed Atlanta Falcons, som avsluttet sesongen 13–3, ventet på dem. Selv om Falcons dro nytte av en tidlig turnover og en touchdown på et kick return for å bygge opp en 14–7 ledelse, begravde Green Bay snarlig Falcons med 35 strake poeng. Ved slutten av første halvdel holdt Packers en 28–14 ledelse, og det endelige resultatet var 48–21. Rodgers var nesten perfekt, med 31 fullførte av 36 pasningsforsøk for 366 yards og tre touchdowns, samt en touchdown på løp. Jordy Nelson og James Jones tok begge imot touchdownpasninger, John Kuhn hadde scoringer både i luften og på bakken, og Tramon Williams returnerte en av sine to interceptions 70 yards for en touchdown. Green Bays special teams trengte aldri å punte ballen, og Mason Crosby scoret to field goals.