Stavanger domkirkes kapitéler er toppene på søylene (eller søylehodene) omkring hovedskipet i Stavanger domkirke. Det er en rekke med sju søyler i nord og en rekke med sju søyler i sør. Søylene står rett overfor hverandre. Toppen av hver søyle vider seg ut i kapitélet, slik at det blir fundamentet for buene. Mange av kapitélene er dekorert.
Her har tidens steinhoggere fått anledning til å utfolde seg, og det er ikke noen av kapitélene som er like. Kapitelene er utformet etter at kapitélene er kommet på plass.Brøgger, 1915, side 11 og 13. Kirken er trolig bygget fra koret i øst og vestover, slik at de eldste kapitélene er i øst. Ved koret har en et kapitél en tidlig udelt terningform, mens lengre vest i skipet er det oppdelte terningkapitéler og kapitéler med uthogde figurer.
I tillegg kan det ha vært kapitéler i portalen inn til koret.Stavanger Aftenblad, 10. oktober 1961, jamfør også Blindheim, 1966, side 53 som argumenterer for at flere stavkirkeportaler i Telemark ble laget med grunnlag i en portal med kapitéler i Stavanger domkirke.
Anton Wilhelm BrøggerBrøgger, 1915, side 13. mente at kapitélene pekte mot engelsk byggekunst, og at de fleste av steinhoggerne hadde sett engelske katedraler, eller kom direkte fra engelske håndverkskretser. Syndebukkapitélet viser derimot mot en tysk eller italiensk tradisjon.
Tolkning av motivene Kapitélene er utsmykket med ulike figurer – geometriske figurer, planter, dyre- og menneskefigurer. Hvorfor disse er laget slik vet vi i dag ikke så mye om. Når det gjelder middelalderens symbolikk i geometriske motiver og plantemotiver, vet vi i dag svært lite om det. Det gjelder hele Europa. Derimot vet en noe om dyremotiver.
Det ble utgitt flere tykke, rikt illustrerte bøker der kunnskap om dyr og mytologiske skapninger ble samlet. De var de mest populære bøkene i Europa etter Bibelen.Harket, 1998, side 15. Bestiariene beskriver dyrenes atferd, egenskaper og dets fysiske utseende. Bilder av dyrene ble så brukt som moralske ikoner, der alle dyrene kunne ha både gode eller dårlige kristne egenskaper. Tradisjonen for å gi dyrene moralske egenskaper, stammer fra antikken. Det er det greske Physiologus som tjente som modell for innholdet i de fleste av middelalderens bestiarier. Informasjonen i bestiariene ble hentet fra Aristoteles, Plinius den eldre, Æsop og andre antikke forfattere. Kunnskap ble også hentet fra India, Afrika og Midtøsten.
Bøkene ga informasjon om kjente dyr, men også mytologiske dyr. En antar at mytologiske dyr ble betraktet som like ekte som vanlig dyr. Dragen eller det vingede dyret betraktes ofte å tilhøre en skandinavisk kutur, mens de andre er hentet fra en felles europeisk kultur.Harket, 1998, side 16.
Ingen har klart å tolke motivene på kapitélene som en enhetlig fortelling, eller med et bestemt tema. Trolig må en derfor betrakte hvert kapitél som et selvstendig kunstverk. Det er derimot mulige å forsøke å forklare enkelte motier med grunnlag i bestiariene.Stige, 2006.
Canterburykapitélene thumb|250px|Detalj fra Stavanger domkirkes kapitél på sørsiden helt i øst. Det er allerede tidlig på 1900-tallet påvist at flere av kapitélene har likhetspunkter med kapitéler i Canterburykatedralen. Det er derfor vanlig vise til denne som det nærmeste forbildet. Det er likevel slik at det også er mulig å vise til andre mulige forbilder i engelske kirker og klostre.
Anselms kapitélene De første kapitélene vest for koret er like både i sør og nord. I de to hjørnene som peker ut mot skipet er det et slags dyre- eller slangehode, i en spiral som ender i to øyne. De likner på tilsvarende utsmykking av et kapitél i erkebiskop Anselms krypt i Canterburykatedralen.Brøgger, 1915, side 11. Canterburykatedralen ble påbegynt før 1100 og ferdigstilt omkring 1130.Stige, 1997, side 31 med bilde av både Stavanger domkirkes kapitél og den tilsvarende fra Canterbury.En finner også nær lik utsmykking i Abbaye aux Dames i Caen - se for eksempel: http://www.flickr.com/photos/mymuk/187612992/. Canterburykapitélet har likevel mer utsmykking enn dette kapitélet, slik at det bare er denne detaljen som i så fall er kopiert. Kapitélet i sør er i dag delvis dekket av prekestolen.
Kapitélet i Canterbury dateres til 1093-1107.Stige, 1997, side 28 med referanse til Deborah Kahn: Canterbury Cathedral and its Romanesque Sculpures, London, 1991, side 37. Den spiralformede utformingen kalles volutt, og var en mote som kom til England fra Normandie trolig etter invasjonen i 1066. De omtales derfor også som anglo-normanske.Hohler, 1964, side 112. Volutter gikk av mote i England på slutten av 1000-tallet. Siden en antar at domkirken er inspirert av byggverk i England, er de en medvirkende faktor i flere av de tidlige dateringene av starten på byggearbeidene med domkirken.
Over kapitélet er det en dekkplate med streker som danner parallellogramer – tre stykk i høyden.
Den andre rekken med kapitéler har også likhetstrekk med det samme kapitélet i Canterburykatedralen, men her er de særlig en rekke med blader som er plasser vertikalt rundt kapitélet som er kopiert. De likner barnåler eller fjører, med en glatt hjerteformet øvre avslutning.Fischer, 1964, side 29 og Stige, 1997, side 32. Se også utsmykkingen mellom geitebukkene på geitebukkapitélet på bildet nedenfor. Dette kapitelet er også tektonisk likt et kapitél i krypten på katedralen i Rochester. Byggingen av katedralen i Rochester startet i 1080, og sto ferdig i 1130. De spiralformede hodene er nær identiske med hoder i Elykatedralen.Se bildet f.eks på http://www.flickr.com/photos/stiffleaf/5145893756/.
I den tredje rekken i sør har voluttene blitt til menneskehoder, mens bladene er beholdt. Volutene omformet til hoder er en standard måte i normanniske stil.Hohler, 1964, side 113. Det finnes også tilsvarende hoder i krypten på LastinghamSe for eksempel http://www.flickr.com/photos/bramhall/6198500502/. i Yorkshire og flere i Treenighetskirken (la Trinitié) i Caen. Men usymmetrien i domkirkens kapitél har ikke sin make disse mulige forbildene.
St. Gabriels kapitélet thumb|250px|Kentaur i søylerad fem fra koret på sørsiden. I den femte raden på sørsiden er det et kapitél som kan ha hentet sin stilinspirasjon fra St. Gabriels kapell i krypten på Canterburykatedralen, som er fra omkring 1120.
En ser her flere scener med fantasidyr og djevler som er satt sammen tilsynelatende uten noen innbyrdes sammenheng: Et menneske med nebb (satan?) som rir baklengs på en kentaur, samtidig som han holder dyret i halen og skjegget. Et menneske med to horn som blir spist av en drage. To draker symmetrisk med sammenflettede haler.Se en liknende figur i Canterbury: http://www.flickr.com/photos/medievalart/5043362274/. En djevlemaske. En hodeløs fugl (resten er trolig skadet og falt av). Et kronet menneskehode over to draker som er flettet inn i hverandre.
Hensikten med motivene kan være å innprente kirkens lære om onde ånder og onde makter, som kan opptre over alt i ulike skikkelser, og som bare den kristne lære kan verne en mot.Matteusevangeliet 8:16, 10:01, 16:21 med flere.
Bukkehode-kapitélet thumb|250px|Bukkehode-kapitelet i sideskipet i sørveggen. Inngangen skimtes til venstre. I det sørlige sideskipet ved søylerekke fem, og på den andre siden av buen i sideskipet fra Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet, kommer en til en søyle i ytterveggen. På kapitélet som bærer buen er det et geitebukkhode og et værhode, som vender på skrå inn mot sideskipet.
Utsmykkingen mellom de to hodene kjenner en igjen, som tilsvarende det en finner i Canterbury.
Utsmykking med geiter kjenner en også fra Nidarosdomen - ved inngangen til Kvinnenes minnekapell, i Mære kirke og Bamble kirkeruin.Stige, 2006, side 178.
Norwichkapitélene Det fjerde kapitélet i sør er hva Christopher Hohler kaller for et unormalt og eksperimentelt kapitél.Hohler, 1964, side 113-114. Det er stadige vekslinger i motiv og uttrykksformer, og i stor grad uten bruk av symmetri.
Det er brukt det som kan tolkes som tre og fire halvsirkler eller heraldiske skjold på hver side. Det er videre motiver av trær som kan tolkes som livets tre, kunnskapens tre eller bare et grantre. Et tre står på en rose som igjen er inne i en sirkel. Videre liljer formet i en spiralform.
Bruken av flere halvsirkler på en side i ett kapitél finnes flere steder i domkirken, men er ikke særlig vanlig ellers. Det var vanlig i Alsace, noen få tilfeller er kjent i Normandie, og i England bare i Norwichkatedralen og i klosterkirken i Castle Acre.Hohler, 1964, side 115-116. Norwichkatedralen ble påbegynt i 1096 og ble ferdig i 1145. Videre kan det være forbilder fra klosterkirken Romsey Abbey. Den ble bygd på 1120-tallet.Peter Anker: Høymiddelalderens skulptur i stein og tre, i Norges kunsthistorie, bind II, Oslo, 1981, side 146.
Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet thumb|250px|Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet. En av søylene i sideskipet på sørsiden ved bispeinngangen er særlig mye utsmykket. Tre sider av et kapitélet er dekket av et relieff, som har vært gjenstand for flere analyser og tolkingsforslag. Det fjerde siden av kapitélet vender mot nord (inn mot hovedsøylen).
Sett fra sideskipet (i sør) ser en i midten et tre, en gren eller en plante. På venstre side sitter en mann som holder fast i skjegget til et dyr, som fortsetter rundt hjørnet på vestsiden av kapitelet. Dyret kan tolkes som en geit eller som en løve med et menneskehode (sfinx eller manticora). Til høyre for treet er det en mann som stikker en dolk eller sverd inn i et dyr, som fortsetter rundt hjørnet på østsiden av kapitélet. Dyret har vært tolket som en løve, ulv eller hund. Over mannen er det et hode eller maske uten kropp.
Over kapitélet er det en dekkplate. Vestre del av dekkplaten var ødelagt og ble hogd ny ved restaureringen. På dekkplaten er det bilder i skjold, med ulike motiver.
I komposisjonen kan det være likheter med Bayeux-teppet. Teppet er delt i tre felter. En har hovedfortellingen i midtfeltet, og en rekke mindre bilder i hovedsak dyrebilder, i et felt over og ett under hovedfortellingen. Flere av dyrebildene i Bayeux-teppet har likheter med bildene i dekkplata i Stavanger domkirke. Noen av de mindre teppebildene har vært tolket som utdypinger eller tillegg til hovedfortellingen.Ney, 2006. I domkirken har en et hovedfelt med bildene på kapitélet, og et overfelt i form av en dekkplate med en rekke mindre bilder. Bayeaux-teppet er trolig laget en gang mellom 1066 og 1082.
Stil, påvirkning og datering thumb|250px|Utsnitt av Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet, sett fra sør. Kapitélet skiller seg fra den anglo-normanniske stilen som en ellers finner i kirken, og er hogd i en lombardisk stil.Fischer, 1964, side 42 og Hohler, 1975, side 26.
Hverken basen, kapitélet eller dekkplaten passer til søyleskaftet.Fischer, 1964, side 41. De er tydelig hogd til en søyle med større diameter. Gerhard Fischer mente at de ikke var hogd til på stedet, og antyder at de kan være fra Bergen siden de er laget av kleberstein og fordi et der var en betydelig lombardisk påvirkning. Eivind BerggravBerggrav, 1923 peker på at Stavanger var underlagt erkebiskopen i Lund. Lund Domkirke har en rekke lombardiske detaljer, og Berggrav mente at en kunne ha hentet stilen derfra. Den lombardiske stilen spredte seg utover i Europa fra omkring 1123-1125, som da blir den eldste mulige alderen.Blindheim , 1966.