thumb|Uførhetsjusterte leveår for alkoholbrukslidelser per 100 000 innbyggere i 2004.
thumb|Totalt registrert alkoholforbruk per innbygger (15 +), i liter ren alkoholGlobal Status Report on Alcohol 2004 thumb|De viktigste av de mulige langsiktige effekter av etanol. Hos gravide kvinner fører det i tillegg til føtalt alkoholsyndrom.
Den langsiktige effekten av alkohol varierer fra mulige helsemessige fordeler for lave nivåer av alkoholforbruk til alvorlige skadevirkninger i tilfeller av kronisk alkoholmisbruk. Høye nivåer av alkoholforbruk er korrelert med økt risiko for å utvikle alkoholisme, hjerte- og karsykdommer, malabsorpsjon, kronisk pankreatitt, alkoholisk leversykdom og kreft. Skade på sentralnervesystemet og på det perifere nervesystemet kan oppstå som følge av vedvarende alkoholmisbruk. Langtidsbruk av alkohol i store mengder er i stand til å skade nesten alle organer og systemer i kroppen. Hjernen hos ungdom er under utvikling og er spesielt utsatt for toksiske effekter av alkohol.
Historisk har leger anbefalt alkohol for dens antatte helsefordeler og mest nylig som beskyttelse mot koronar hjertesykdom. Det er dokumentasjon for kardiovaskulære fordeler av å drikke 1-2 drinker per dag, men de helsemessige fordelene av moderat inntak av alkohol er kontroversielle. Bekymringer har vært reist om at på samme måte som den farmasøytiske industrien, har alkoholindustrien vært involvert i å overdrive de helsemessige fordelene av alkohol. Alkohol bør anses som et nytelsesmiddel med potensielt alvorlige uønskede virkninger på helsen, og det er ikke anbefalt for hjerte-kar-beskyttelse i stedet for tryggere og påviste tradisjonelle metoder som et balansert kosthold, mosjon og farmakoterapi.
Enkelte eksperter hevder at fordelene med moderat alkoholforbruk kan oppveies av andre økte risikoer, deriblant skader, vold, fosterskader, visse former for kreft, leversykdom og høyt blodtrykk. Siden de tilsynelatende helsemessige fordelene av moderat alkoholforbruk er begrenset for befolkningsgrupper med lav risiko for hjertesykdom, oppfordrer andre eksperter til forsiktighet på grunn av faren for at anbefaling om moderat alkoholforbruk kan føre til økt risiko for alkoholmisbruk, særlig blant de unge. Fordelene med moderat alkoholforbruk oppveies av risikoen ved moderat alkoholforbruk.
Vitenskapelige studier Bakgrunn De uheldige virkningene av langvarig overdreven bruk av alkohol er lik dem man ser ved andre sedativer og hypnotika (bortsett fra organtoksisitet som er mye mer problematisk med alkohol). Abstinenssymptomer og avhengighet er også nesten identisk. Alkohol i moderate mengder har noen positive og negative effekter på helsen. De negative effektene er økt risiko for leversykdommer, kreft i munnhule og svelg, kreft i spiserøret og pankreatitt. Omvendt kan moderat inntak av alkohol ha noen fordelaktige effekter på gastritt og gallestein. Kronisk alkoholmisbruk har alvorlige effekter på fysisk og psykisk helse. Kronisk overdrevent alkoholinntak, eller alkoholavhengighet, kan føre til et bredt spekter av nevropsykiatriske eller nevrologiske sykdommer, hjerte- og karsykdommer, leversykdom og ondartede svulster. De psykiatriske lidelsene som er forbundet med alkoholisme, omfatter alvorlig depresjon, dystymi, mani, hypomani, panikklidelse, fobier, generalisert angstlidelse, personlighetsforstyrrelser, schizofreni, selvmord, nevrologiske svekkelser (f.eks. redusert arbeidsminne, følelser, eksekutivfunksjoner, visuospatielle ferdigheter, gange- og balanseproblemer) og hjerneskade. Alkoholavhengighet er forbundet med hypertensjon, koronar hjertesykdom,iskemisk slag, kreft i luftveiene, men også kreft i fordøyelsessystemet, lever, bryst og eggstokker. Overdreven drikking er assosiert med leversykdom som for eksempel skrumplever. Studier har fokusert på både menn og kvinner, ulike aldersgrupper og folk fra mange etniske grupper. Studier som har vist sammenheng mellom moderat alkoholforbruk og helse, kan i stedet ha påvist de gunstige effektene av sosialisering som ofte ledsages av alkoholforbruk. Noen av de konkrete måter som alkohol påvirker kardiovaskulær helse på, har blitt studert.
Moderne forståelse Noen undersøkelser i en del land har hevdet at dødelighet (alle årsaker inkludert) kan være mellom 16 og 28 % lavere blant moderate alkoholdrikkere (1-2 drinker per dag) enn blant avholdsfolk. New York Times-journalisten Roni Caryn Rabin resonnerer at statistikken til denne forskningen er feil. ^ Roni Caryn Rabin, «Alcohol's Good for You? Some Scientists Doubt It», New York Times 16. juni 2009, s. D6 web versjon
Maksimal mengde anbefalt Ulike land anbefaler ulike maksimale mengder. I de fleste land er den største mengde for menn 140-210 g per uke. For kvinner er største mengde 84 g-140 g per uke. De fleste land anbefaler totalavhold mens man er gravid eller ammer.
Alkoholrelaterte dødsfall Overforbruk av alkohol er en av de viktigste forebyggbare dødsårsakene i verden. En studie knytter alkohol til 1 av 25 dødsfall på verdensbasis, og at 5 % av år levd med funksjonshemming skyldes alkoholforbruk. ^ BBC Alcohol link to one in 25 deaths ^ Jürgen Rehm, Colin Mathers, Svetlana Popova, Montarat Thavorncharoensap, Yot Teerawattananon, Jayadeep Patra Global burden of disease and injury and economic cost attributable to alcohol use and alcohol-use disorders The Lancet, Volume 373, Issue 9682, 2223 sider - 2233 fra 27. jun 2009 doi: 10.1016/S0140-6736 (09) 60746-7
Landene samler statistikk om alkohol-relaterte dødsfall. Noen kategorier er knyttet til kortsiktige effekter, for eksempel ulykker, men mange knyttet til langsiktige virkninger av alkohol.
Russland «Overdrevent alkoholforbruk i Russland, spesielt hos menn, har i de senere årene forårsaket mer enn halvparten av alle dødsfall i alderen 15-54 år.» ^ IARC Alcohol causes more than half of all the premature deaths in Russian adults
Storbritannia Alkoholrelaterte dødsfall i Storbritannia er kodet i ICD-10 (Internasjonal klassifikasjon av sykdommer). ^ Alcohol-related deaths in the United Kingdom and links therefrom ICD-10-kodene som omfatter alkohol er: Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av alkohol – ICD-10 F10 Degenerering av nervesystemet som følge av alkohol – ICD-10 G31.2 Alkoholisk polynevropati – ICD-10 G62.1 Alkoholisk kardiomyopati – ICD-10 I42.6 Alkoholisk gastritt – ICD-10 K29.2 Alkoholisk leversykdom – ICD-10 K70 Kronisk hepatitt, ikke klassifisert annet sted – ICD-10 K73 Fibrose og cirrhose i lever – ICD-10 K74 (Unntatt K74.3-K74.5 – biliær cirrhose) Alkoholutløst kronisk pankreatitt – ICD-10 K86.0 Utilsiktet forgiftning av, og eksponering for alkohol – ICD-10 X45 Forsettlig selv-forgiftning av, og eksponering for alkohol – ICD-10 X65 Forgiftning av og eksponering for alkohol, uviss hensikt – ICD-10 Y15
Storbritannias statistiske organer rapporter at «Det var 8724 alkoholrelaterte dødsfall i 2007, lavere enn i 2006, men mer enn det dobbelte av 4144 registrert i 1991. Den alkoholrelaterte dødelighet var 13,3 per 100 000 innbyggere i 2007, sammenlignet med 6,9 per 100 000 innbyggere i 1991.» ^ Alcohol Deaths: Rates stabilise in the UK
I Skottland anslår NHS (britiske helsemyndigheter) at i 2003 kan ett av 20 dødsfall tilskrives alkohol. ^ BBC Alcohol «kills one in 20 Scots» 30 juni 2009
En studie fra 2009 fant at 9000 personer dør av alkoholrelaterte sykdommer hvert år, tre ganger så mange som 25 år tidligere. ^ Sam Lister The price of alcohol: an extra 6,000 early deaths a year The Times 19 oktober 2009
USA The Centers for Disease Control and Prevention rapporterer «Fra 2001-2005 var det om lag 79 000 dødsfall årlig som skyldes overdreven alkoholbruk. Faktisk er bruk av alkohol den 3. viktigste livsstils-relaterte dødsårsaken for personer i USA hvert år.» ^ Centers for Disease Control and Prevention Alcohol and Public Health En studie fra 1993 beregnet årlige amerikanske dødsfall grunnet alkohol til 100 000. ^ J. Michael McGinnis, William H. Foege Actual Causes of Death in the United States JAMA 1993; 270 (18) :2207-2212.
Total dødelighet En 23-årig prospektiv studie med 12 000 mannlige britiske leger i alderen 48-78, fant at total dødelighet var signifikant lavere i gruppen som bruker mindre enn 2 «enheter» (britisk enhet = 8 g) per dag enn i gruppen som ikke drikker alkohol. Mer enn to enheter per dag var assosiert med økt risiko for dødelighet. Alkohol representerte 5 % av dødsfallene i utvalget av leger.
Hjerte-karsystemet En meta-analyse av 34 studier fant en redusert risiko for død av koronar hjertesykdom hos menn som drakk 2-4 drinker per dag og kvinner som drakk 1-2 drinker per dag. En meta-analyse av randomiserte studier fant at alkohol i moderate mengder reduserer nivåer av fibrinogen, et protein som fremmer dannelse av blodpropper og øker nivåene av vevstype plasminogen-aktivator, et enzym som hjelper til å løse opp blodpropper. Serum-nivåer av C-reaktivt protein (CRP), en markør for inflammasjon og prediktor for CHD-risiko, er lavere hos mennesker som drikker moderat enn hos de som avstår fra alkohol, og dette tyder på at alkohol i moderate mengder kan ha anti-inflammatorisk effekt. I tillegg til psykotrope egenskaper har alkohol antikoagulerende egenskaper som ligner på warfarin. I tillegg er forekomst av trombose lavere blant de som drikker moderate mengder alkohol enn blant avholdsfolk.Ridker, P., et al. Moderate alcohol intake may reduce risk of thrombosis American Medical Association pressemelding, 22 september 1994
Til tross for epidemiologisk dokumentasjon kritiserer flere ideen om å anbefale alkohol for dens helsemessige fordeler. En lege i Verdens helseorganisasjon erklærte at å anbefale moderat alkoholforbruk for dens helsemessige fordeler er «latterlig og farlig». Det har vært gjennomført noen randomiserte kontrollerte studier for å demonstrere fordelene av alkohol for hjertet. På grunn av risikoen for misbruk, avhengighet og bivirkninger, bør alkohol aldri anbefales for dens kardiologiske fordeler. Istedenfor bør et godt kosthold, mosjon, og om nødvendig farmakoterapi, anbefales for å beskytte hjertet. Det har blitt hevdet at de helsemessige fordelene av alkohol i beste fall er diskutable og kan ha vært overdrevet av alkoholindustrien. Alkohol bør anses som et nytelsesmiddel med potensielt alvorlige uønskede virkninger på helse og bør ikke anbefales som forebygging av hjertesykdommer.
Perifer arteriell sykdom «Moderat alkoholforbruk synes å redusere risikoen for perifer arteriell sykdom hos tilsynelatende friske menn.» «I denne store populasjonsbaserte studien var moderat alkoholforbruk omvendt forbundet med perifer arteriell sykdom hos kvinner, men ikke hos menn. Resultatene kan ha blitt påvirket av 'tredjevariabler' (residual confounding). Blant ikkerøykere ble det funnet en omvendt sammenheng mellom alkoholkonsum og perifer arteriell sykdom hos både menn og kvinner.»
Claudicatio intermittens (røykebein) En studie fant at moderat inntak av alkohol hadde en beskyttende effekt mot claudicatio intermittens. Den laveste risiko ble sett hos menn som drakk 1-2 drinker per dag, og hos kvinner som drakk en halv til én drink per dag.
Hjerteinfarkt og hjerneslag Å drikke med måte har vist seg å øke sjansene for å overleve et hjerteinfarkt. ^ Alcohol helps reduce damage after heart attacks Men overdrevent alkoholforbruk fører til økt risiko for hjertesvikt. En gjennomgang av litteraturen fant at de som drakk en halv drink av alkohol daglig, hadde minst forekomst av hjertesvikt. Men forskerne bemerket at det ikke har vært noen randomiserte kontrollerte studier for å bekrefte den dokumentasjonen som antyder den beskyttende rollen av lave alkoholdoser mot hjerteinfarkt. Moderat alkoholforbruk er imidlertid assosiert med hypertensjon (høyt blodtrykk). Det er en økt risiko for hypertriglyseridemi, kardiomyopati, hypertensjon og hjerneslag hvis 3 eller flere standard drinker av alkohol inntas per dag.