Warrior-klassen var en klasse på fire pansrede kryssere bygd i 1903–1907 for den britiske marinen. Disse var modifiserte Duke of Edinburgh-klasse panserkryssere med tyngre sekundær bestykning montert i fire tårn med én 190,5 mm kanon hver, som erstattet den foregående klassens sekundære bestykning på ti 152 mm kanoner i kasematter som ikke kunne brukes i alt annet enn rolig sjøgang. Med denne løsningen kunne pansrede kryssere av Warrior-klassen ta opp kampen med sine motstandere uansett sjøgang, og de hadde god rykte som sjøfartøyer i sammenligning med forgjengerne.Gardiner, Conway`s All the World`s Ships 1860-1905, side 72
Alle fire skipene deltok i den første verdenskrigen, men bare «Achilles» overlevde. I Cromarty Firth ble «Natal» uten varsel senket av flere eksplosjoner den 30. desember 1915 med et tap på mellom 390 og 421 liv ut av besetningen. Trolig skyldtes dette ammunisjonseksplosjon i et magasin som rommet korditt. Under Jyllandsslaget ble «Warrior» sterkt skadet av granater fra tyske slagskip og slagkryssere. Etter å ha blitt truffet av minst femten 11-tommers og seks 5,9-tommers granater, kom skipet i brann, men besetningen klarte å komme seg vekk fra fiendens ild. Om morgenen den 1. juni var man nødt til å forlate skipet som sank. «Cochrane» overlevde krigen med noen få dager da det gikk på grunn i munningen av Mersey og ble brutt i to den 14. november 1918.
Warrior-klassen thumb|left|Diagram av Warrior-klassen fra Brasseys, 1912. Duke of Edinburgh-klassen var opprinnelig planlagt som en ny klasse på seks skip uten størrelsesbegrensning med over fem hundre engelske fot i lengde og et deplasement på mer enn 13 000 tonn som «søsterklassen» for King Edward VII-klassens slagskip på åtte skip. Det var normalt å bygge slagskip og pansrede kryssere i det samme byggeprogrammet med felles kjennetegn i deres design. Som HMS «King Edward VII» var den sekundære bestykningen konsentrert i et senterbatteri midtskips, men det viste seg at kasemattene lå for lav mot vannlinjen og kunne ikke brukes i alt annet enn rolig sjø.
Etter to skip var ferdigbygd, ble det besluttet å foreta endringer på de neste fire skipene med et bedre design i både pansring og bestykning. Det sekundære skytset ble forstørret fra 6 til 7,2 tommer i kaliberet og satt i fire mindre kanontårne med én kanon hver midtskips som i tillegg hadde større fribord.
Resultatet var en suksess som notert av Jane's i 1914: «These ships are singularly successful sea-boats, and are held by all who have served in them to be the best cruisers ever turned out». Den etterfølgende klassen, Minotaur-klassen på tre skip, var de meste avanserte panserkrysserne utviklet av Royal Navy som en fortsettelse av designet bak Warrior-klassen.
Byggeprogrammet SkipByggerMotorProdusentDatoKostnadifølgeKjøllagtSjøsettingFerdigbygget(BNA 1914)Brassey`s Naval Annual 1914, side 192-199 HMS «Warrior»Pembroke DockyardWallsend5 nov. 190325. nov. 190512. des. 1906£ 1 186 395 HMS «Cochrane» Fairfield, GovanFairfield24. mars 190420. mai 190518. feb. 1907£ 1 193 121 HMS «Achilles»Armstrong ElswickHawthorn22. februar 190417. juni 190522. april 1907£ 1 191 103 HMS «Natal»Vickers, BarrowVickers 6. januar 190430. sept. 19055. mars 1907£ 1 218 244
Referanser
Litteratur Gardiner, Robert Conway `s All the World´s Fighting Ships, 1860-1905 Conway Maritime Press, 1979 ISBN 0-83170-302-4 Eksterne lenker Warrior-klassen
Kategori:Krysserklasser Kategori:Britiske kryssere Kategori:Skip bygget i Storbritannia Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet