«Gammel-Tore og Loppa» er et skillingstrykk som Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1956.
Teksten 1.Titt æ i senga må ligge å snu mæ, å itj får æ sova det einaste slag. Loppa ho styre så at æ kan gru mæ bit mæ det gjær ho både foran og bak. Au au au, no bit ho i sida dersom æ berre fikk fingran mine ti a så skoill ho sjå ka ho hadde for det.
2.Lita og svart men så merkelig livlig, hoppe og bokse som villaste geit. Syg tur mæ blodet og gjer sæ så trivelig at æ blir mager og ho får bli feit. Au au au no bit på på ryggen bit ho itj verre enn argaste myggen vent berre du, du skal få det igjen.
3.Enn om æ kjøpt mæ litt pulver og droppa rørte det sammen og lot ho det få, på apoteket der har dem for loppa der kan dem skikkerlig gi mæ ei råd. Glad og fornøyet æ gjorde mæ ferdig holdt lommetørkle det gjer en så verdig ut i mi hand da æ huset fekk sjå.
4.Gomorra i dag kjære Svaneapoteker æ kain itj få sova ei einaste natt hit e æ kommen og på dæ æ peker ber dæ om råd så æ søvnen får att. Ja ja ja ja ja, men si meg min gode smerter det for eller bak i Jers hode først litt æ stussa, men svarte da så.
5.Svaneapotekar æ kain it forklare aldeles nøye kor alsteds ho stekk, men æ kan seie at smertan e rare sprett opp i senga og sett i et skrik. Her har du pulver derav må du tage the-skeden fuld når du smerter vil jage fireti øre koser det min mann.
6.Da æ kom heim klokka åtte om kvelden pulver og teskje på bordet æ la, kledde så tå mæ og smatt under fellen lå der og venta så inderlig glad. Au au au, der kjem ho å knip mæ pass dæ no berre at du itj forgrip dæ pulver på teskje i farten æ la.
7.Alt i fra halsen og heil ned i tåa strødde æ pulver og smilte så feit, kom no du stora og kom no du småa appetitt har du det sikkert æ veit. Au au au, ho beit likevel du æ trur at æ trur at ho bit mæ ihjel du, bit gjennom pulver og skinn på ein gong.
8.Dagen der etter så gikk æ og tenkte korleis æ no skulle bære mæ åt, mens æ på tanken min snudde og vrengte va de itj lengt fra æ tok ti og gråt. Da bort på veien en herre æ sansa dyrlegen e det, holloi jau han stansa han e den rette, men værre no slu.
9.Gomorra ærbødigst herr dyrlegedoktor, du er rett en dannet og hyggelig mann. Om enn du blant dyra er ansatt som vokter av ussel og mislykket helbreder stand. Men sei mæ du lærte vel både om grisen og kua og lopper og kobben og nisen den tida du leste som krøtterstudent.
10.Jeg har det travelt og må nok dessverre påskynde gangen man venter meg visst, vil dine husdyr ei maten fortære eller har de seg på noget forspist? Send meg kun bud og jeg skal dem kurere, og du skal se dem seg hastig formere når jeg har fået dem friske, farvel.
11.Kjære min doktor å gå itj i frå mæ, la mæ få sei dæ korleis det e fatt. Itj har æ ku, itj ein hest som kan dra mæ bæreste loppa som rase kvar natt. Skinnfellen æ bruke æ har inga dyne sei mæ korleissen æ beisten kan tyne så skal det halve ta skinnfellen du få.
12.Hør da min beste og gjør hva jeg siger midlet det er både godt og probat. Pynt deg og gå til de ugifte piker fri og snart en kone du får deg fatt. Som da om natten, la loppene komme du kan deg fryde din tortur er omme loppa seg liker på kjerringa best.
13.Ute og fri, nei så men om æ ville sette mæ ut for all latter og spott, trdive gong har det gått mæ så ille tredive gong har æ nei ordet fått. Dyrelegedoktor og svaneapotekar kjem blott med fantord og gjer bære streker det både loppa og æ har forstått.
Kilder De gamle visene 2 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1973
Kategori:Skillingsviser