miniatyr|Giorgia Meloni har vært Italias statsminister siden 22. oktober 2022.
Liste over Italias statsministre begynner i 1861 og omfatter regjeringsledere i kongedømmet Italia og republikken Italia fram til i dag.
Italias statsminister (italiensk: Presidente del Consiglio dei Ministri) er regjeringssjef i Den italienske republikk og hadde samme posisjon i det tidligere Kongedømmet Italia. Statsministeren utnevnes av Italias president, og leder regjeringens arbeid. Regjeringen er avhengig av tillit i begge kamre av Italias parlament. Regjeringen styrer gjennom flertallsvedtak. Statsministeren kan ikke avskjedige de øvrige ministrene, eller overstyre dem i politiske spørsmål. Selv om tittelen oversettes til norsk som statsminister, er den direkte oversettelsen fra italiensk president for rådet av ministre.
Italias samling var en politisk og sosial prosess som førte til at de forskjellige statene på Den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia i 1861. I kongedømmets tid var Giovanni Giolitti statsminister fem ganger mellom 1892 og 1921. Etter andre verdenskrig var det misnøye med monarkiets rolle under fascismen (1922–1943), og i en folkeavstemning om statsformen 2. juni 1946 stemte 54,3 % for republikk. Til tross for hyppige regjeringsskifter i etterkrigstida, har italiensk politikk vært preget av stabilitet. Det kristeligdemokratiske Democrazia Cristiana (DC) blei i 1946 landets største parti, og deltok i samtlige regjeringer fram til 1994. Silvio Berlusconi er den statsministeren som har sittet lengst, i republikkens tid.
Kongedømmet Italia Kongedømmet Italia (1861–1946) hadde 30 statsministre som styrte 65 regjeringer. Giovanni Giolitti er den av statsministrene (medregnet republikken Italia, men bortsett fra Mussolini) som har sittet lengst i embetet, nemlig 10 år seks måneder og fem dager. #Numrene knytter seg til statsministerens første periode som leder av regjeringen. Statsminister Tiltredelse Avgang Tilknytning Regjering Monark 1 50px|Camillo Benso di Cavour, 1861 Camillo Benso di Cavour (1810–1861) 23. mars 1861 12. juni 1861 Destra storica Cavour IVCavour ledet også regjeringer i Kongedømmet SardiniaVictor Emmanuel II80px(1861–1878) 2 50px Bettino Ricasoli(1809–1880) 12. juni 1861 3. mars 1862 Destra storica Ricasoli I 3 50px Urbano Rattazzi(1808–1873) 3. mars 1862 8. desember 1862 Sinistra storica Rattazzi I 4 50px Luigi Carlo Farini (1812–1866) 8. desember 1862 24. mars 1863 Destra storica Farini 5 50px Marco Minghetti(1818–1886) 24. mars 1863 28. september 1864 Destra storica Minghetti I 6 50px Alfonso La Marmora(1804–1878) 28. september 1864 31. desember 1865 Destra storica La Marmora I 31. desember 1865 20. juni 1866 La Marmora II (2) 50px Bettino Ricasoli(1809–1880) 20. juni 1866 10. april 1867 Destra storica Ricasoli II (3) 50px Urbano Rattazzi(1808–1873) 10. april 1867 27. oktober 1867 Sinistra storica Rattazzi II 7 50px Luigi Federico Menabrea(1809–1896) 27. oktober 1867 5. januar 1868 Destra storica Menabrea I 5. januar 1868 13. mai 1869 Menabrea II 13. mai 1869 14. desember 1869 Menabrea III 8 50px Giovanni Lanza(1810–1882) 14. desember 1869 10. juli 1873 Destra storica Lanza (5) 50px Marco Minghetti(1818–1886) 10. juli 1873 25. mars 1876 Destra storica Minghetti II 9 50px Agostino Depretis(1825–1889) 25. mars 1876 25. desember 1877 Sinistra storica Depretis I 26. desember 1877 24. mars 1878 Depretis II 10 50px Benedetto Cairoli(1825–1889) 24. mars 1878 19. desember 1878 Sinistra storica Carioli IUmberto I80px(1878–1900) (9) 50px Agostino Depretis(1825–1889) 10. desember 1878 14. juli 1879 Sinistra storica Depretis III (10) 50px Benedetto Cairoli(1825–1889) 14. juli 1879 25. november 1879 Sinistra storica Carioli II 25. november 1879 29. mai 1881 Carioli III (9) 50px Agostino Depretis(1825–1889) 29. mai 1881 25. mai 1883 Sinistra storica Depretis IV 25. mai 1883 30. mars 1884 Depretis V 30. mars 1884 29. juni 1885 Depretis VI 29. juni 1885 4. april 1887 Depretis VII 4. april 1887 29. juli 1887 Depretis VIIIItalias deputertkammer, internettsiden Portale Storico besøkt 19. juli 2014 11 50px Francesco Crispi(1819–1901) 29. juli 1887 9. mars 1879 Sinistra storica Crispi I 9. mars 1879 6. februar 1891 Crispi II 12 50px Antonio Starabba, marchese di Rudinì(1839–1908) 6. februar 1891 15. mai 1892 Destra storica Rudini I 13 50px Giovanni Giolitti(1842–1921) 15. mai 1892 15. desember 1893 Sinistra storica Gilotti I (11) 50px Francesco Crispi(1819–1901) 15. desember 1893 10. mars 1896 Sinistra storica Crispi III (12) 50px Antonio Starabba, marchese di Rudinì(1839–1908) 10. mars 1896 11. juli 1896 Destra storica Rudini II 11. juli 1896 14. desember 1897 Rudini III 14. desember 1897 1. juni 1898 Rudini IV 1. juni 1898 29. juni 1898 Rudini V 14 50px Luigi Pelloux(1839–1924) 29. juni 1898 14. mai 1899 Destra storica Pelloux I 14. mai 1899 24. juni 1900 Pelloux II 15 50px Giuseppe Saracco(1821–1907) 24. juni 1900 15. februar 1901 Sinistra storica Saracco 16 50px Giuseppe Zanardelli(1826–1903) 15. februar 1901 3. november 1903 Sinistra storica ZanardelliVictor Emmanuel III80px(1900–1946) (13) 50px Giovanni Giolitti(1842–1921) 3. november 1903 12. mars 1905 Sinistra storica Gilotti II 17 50px Tommaso Tittoni(1855–1931) 12. mars 1905 28. mars 1905 Destra storica Tittoni 18 50px Alessandro Fortis(1842–1909) 28. mars 1905 24. desember 1905 Sinistra storica Fortis I 24. desember 1905 8. februar 1906 Fortis II 19 50px Sidney Sonnino(1847–1922) 8. februar 1906 29. mai 1906 Destra storica Sonnino I (13) 50px Giovanni Giolitti(1842–1921) 29. mai 1906 11. desember 1909 Sinistra storica Gilotti III (19) 50px Sidney Sonnino(1847–1922) 11. desember 1909 31. mars 1910 Destra storica Sonnino II 20 50px Luigi Luzzatti(1841–1927) 31. mars 1910 30. mars 1911 Destra storica Luzzatti (13) 50px Giovanni Giolitti(1842–1921) 30. mars 1911 21. mars 1914 Sinistra storica Gilotti IV 21 50px Antonio Salandra(1853–1931) 21. mars 1914 5. november 1914 Destra storica Salandra I 5. november 1914 18. juni 1916 Salandra II 22 50px Paolo Boselli(1838–1932) 18. juni 1916 29. oktober 1917 Destra storica Boselli 23 50px Vittorio Emanuele Orlando(1841–1927) 29. oktober 1917 23. juni 1919 Sinistra storica Orlando 24 50px Francesco Saverio Nitti(1860–1952) 23. juni 1919 21. mai 1920 Partito Radicale Nitti I 21. mai 1920 15. juni 1920 Nitti II (13) 50px Giovanni Giolitti(1842–1921) 15. juni 1920 4. juli 1921 Sinistra storica Gilotti V 25 50px Ivanoe Bonomi(1873–1951) 4. juli 1921 26. februar 1922 Partito Socialista Riformista Italiano Bonomi I 26 50px Luigi Facta(1861–1930) 26. februar 1922 1. august 1922 Partito Liberale Italiano Facta I 1. august 1922 31. oktober 1922 Facta II 27 50px Benito Mussolini(1883–1945) 31. oktober 1922 25. juli 1943 Partito Nazionale Fascista Mussolini 28 50px Pietro Badoglio(1871–1956) 25. juli 1943 17. april 1944 Provisorisk militærregjering Badoglio I 22. april 1944 18. juni 1944 Badoglio II (25) 50px Ivanoe Bonomi(1873–1951) 18. juni 1944 10. desember 1944 Partito Democratico del Lavoro Bonomi IIUmberto II80pxLuogotenente(1944–1946)Konge(1946) 12. desember 1944 19. juni 1945 Bonomi III 29 50px Ferruccio Parri(1890–1981) 21. juni 1945 8. desember 1945 Aksjonspartiet Parri 30 50px|Alcide de Gasperi Alcide De Gasperi(1881–1954) 10. desember 1945 1. juli 1946 Kristeligdemokratene De Gasperi I
Republikken Italia Republikken Italia har siden 1946 hatt 30 statsministre og 68 regjeringer. Alcide de Gasperi har vært leder av flest regjeringer med i alt åtte (hvorav en under monarkiet). Giulio Andreotti ledet sju regjeringer, mens Amintore Fanfani var statsminister i seks regjeringer. Silvio Berlusconi er den som samlet har regjert lengst (3297 dager). Statsministerembetet er hjemlet i Italias grunnlov, artikkel 92 til 96.
Statsministeren foreslås etter grunnlovens artikkel 94 av landets president. Regjeringen er avhengig av tillit fra begge kamre (deputertkammeret og senatet). Hvert av kamrene gir uttrykk for sin tillit eller mistillit gjennom vedtak.
Ifølge grunnloven artikkel 95 leder statsministeren de alminnelige retningslinjene for regjeringens politikk, og er ansvarlig for denne. Videre sørger han for den enhetlige ledelse og koordinerer de øvrige ministrene. På tross av disse vidtgående, men i og for seg uforbindtlige kompetansereglene, kan statsministeren ikke avskjedige andre ministere eller statssekretærer. Han kan heller ikke sette sin vilje igjennom overfor flertallet av ministrene i regjeringen, slik det gjelder for eksempel i Tyskland. # Statsminister Tiltredelse Avgang Tilknytning RegjeringPresident 1