miniatyr|Levanten
Levanten er et historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Levanten inkluderer ikke Anatolia (selv om Kilikia til tider kan ha vært regnet med), Kaukasus-fjellene eller noen del av den Den arabiske halvøya. Sinaihalvøya er noen ganger inkludert, men mer regnet som et mellomliggende perifert eller marginalt område som dannet en landbro mellom Levanten og det nordlige Egypt. De nåværende landene og områder som svarer til Levanten er Syria, Libanon, Jordan, Israel og Palestina.
Etymologi thumb|Kart over Den fruktbare halvmåne i den eldste oldtiden, her illustrert gjennom utbredelsen av skogdekke samt de viktigste arkeologiske funnsteder som hadde bosetting før 7 500 f.Kr. Fra omkring 4000 f.Kr ble Mesopotamia det viktigste området for videre sivilisasjonsutvikling.
Levanten betød først østen eller middelhavslandene øst for Italia. Ordet kommer opprinnelig fra latin levare, «oppgående sol», dvs. «øst». Tilsvarende etymologi finner man i gresk Ἀνατολή (Anatolē, Anatolia), i tysk Morgenland, i fransk levant «stigning, reise seg eller stå opp», det er der sola står opp,Oxford English Dictionary, 2nd edition i italiensk «Riviera di Levante», liguriakysten øst for Genova, i spansk Levante og katalansk Llevant, «plassen hvor sola står opp». Jamfør norsk bruk av Orienten som kommer fra latin oriens, «øst» og orior, «reise», altså landet der sola står opp.
Levanten har gjennom tidene skiftet betydning. Opprinnelig betød det de europeiske innbyggerne i Orienten, men har nå skiftet betydning til regionale innfødte og minoritetsgrupper.
På 1700- og 1800-tallet betød Levanten hele det tyrkiske riket. Henrik Wergeland bruker det i visen om briggen Jonas Anton Hielm fra 1839 i den betydningen: «Nu kan vi seile hvor vi vil, Levanten fra, Levanten til.»Gangspilvise om briggen «Jonas Anton Hjelm» 1839. Etter første verdenskrig skiftet Levanten betydning til «Østerland».
I Europa etter første verdenskrig faller Det osmanske riket og området Levanten blir forminsket til Syria. Mellom 1920 og 1945 ble det brukt om det franske mandatet for Syria og Libanon, og har etter det gått over til å bety de vestlige områder av den fruktbare halvmåne. De naturlige grensene for Levanten er i nord Taurusfjellene, i nordøst gressletten mellom Eufrat og Tigris kjent som Jazira (øya), i øst og sør til den syriske og arabiske ørkenen, i sørvest til Sinaihalvøya og med Middelhavet i vest. Området er omtrent like stort som Italia og er omtrent sammenfallende med de nåværende statene: Syria, Libanon, Israel, Jordan og Staten Palestina.
Se også Den islamske staten Irak og Levanten
Referanser
Kategori:Asia Kategori:Subregioner Kategori:Midtøsten Kategori:Levanten