Fristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var etter første verdenskrig den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning.Beckmanns Welt-Lexikon und Welt-Atlas. Leipzig / Vienna: Verlagsanstalt Otto Beckmann, 1931 I 1925 hadde Preussen et areal på 292 695,36 km² og en befolkning på 38 175 986 innbyggere.

Etter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen, som bestod av det sosialdemokratiske SPD, det katolske Deutsche Zentrumspartei og det liberale Deutsche Demokratische Partei. Det nasjonalliberale Deutsche Volkspartei hadde tidvis også regjeringsmakten. Med noen korte avbrudd hadde sosialdemokratene ministerpresidenten med Paul Hirsch og Otto Braun, og med de sosialdemokratiske innenriksministrene Carl Severing og Albert Grzesinski ble både forvaltningen og politistyrkene reformert i henhold til republikkens demokratiske idéer.

Preussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932. Rikspresident Paul von Hindenburg utstedte da et krisedekret hvor han ved å påberope seg artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, oppløste den prøyssiske regjeringen. Med Adolf Hitlers maktovertagelse mistet fristaten sin selvstendige rolle og ble en del av den tyske rikspolitikken. Selv om fristaten de facto opphørte å eksistere under nasjonalsosialismen og det tredje riket, eksisterte det i perioden 11. april 1933 til 23. april 1945 formelt sett en prøyssisk regjering med Hermann Göring som ministerpresident. Det tredje riket var en diktatorisk ettpartistat og ikke republikk med «frie stater».

Etter andre verdenskrig forsøkte den avsatte ministerpresidenten Otto Braun forgjeves å overtale USA til å støtte en gjeninnsettelse av den legale prøyssiske regjeringen. De allierte var ikke interessert, og gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46 av 25. februar 1947 ble Fristaten Preussen og alle dens provinser besluttet oppløst. Den 31. mars 1947 opphørte staten å eksistere de jure. Den vestlige delen havnet dels i Vest-Tyskland, dels i DDR, den østlige delen i Polen og Litauen, og enklaven Königsberg ble til det sovjetiske Kaliningrad.

Et symbolsk minne om den historiske statsdannelsen er den prøyssiske ørnen i Sachsen-Anhalts våpenskjold. Den brukes også som symbol av de to stiftelsene Stiftung Preußischer Kulturbesitz og Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg.

Etymologi

Republikk og Fristat

miniatyr|Preussen i 1871 miniatyr|Preussen etter første verdenskrig i 1918 miniatyr|Weimarrepublikkens delstater i 1925 Det moderne ordet republikk er avledet av den latinske benevnelsen res publica, som ble benyttet av den romerske juristen og politikeren Marcus Tullius Cicero i hans verk De re publica mellom 54 og 51 f.Kr.Cicero: De re publica, I.25 I sitt verk Landatio Florentinae urbis fra 1403 benyttet den italienske humanisten og historikeren Leonardi Bruni benevnelsen res publica om de politiske styreformene i middelalderens bystater i det nordlige Italia. Under den franske revolusjon ble den franske navneformen république benyttet om en stat der overhodet er valgt demokratisk, i motsetning til et monarki.

I middelalderen var benevnelsen fri i Tyskland ensbetydende med standsamfunn, frie rikssteder og hansabyer. Dette innebar bestemte rettigheter, skattefritak eller en selvstendig jurisdiksjon (Gerichtshoheit). En fri mann var således tildelt visse friheter fra kongens makt. Når et helt folk eller en stat på samme måte var fri fra kongens makt, ble dette kalt en «fri stat». Fristat eller Freistaat er derfor det tyske navnet på republikk. Og det må ikke forveksles med den betydningen som begrepet har hatt i benevnelser som Oranjefristaten, nemlig suverenitet eller uavhengighet fra utenlandske makter eller en autonomi innenfor en større nasjonalstat.

Benevnelsen ble valgt av tyske språkpurister på 1700- og 1800-tallet, som ønsket å rense det tyske språket for fremmedord. Allerede i 1731 benyttet det sveitsiske edsforbund benevnelsen Freistaat om sin uavhengighet fra det tysk-romerske rike. I 1807 publiserte lingvisten og språkpuristen Joachim Heinrich Campe en ordbok, der benevnelsen Freistaat ble brukt til å betegne en stat som var regjert av folkevalgte personer, av «frie personer», i motsetning til et monarki.Johan Merz: Geschichte des Wortes "Freistaat" bis 1918, Freistaat Bayern, Historisches Lexicon BayernsJoachim Heinrich Campe: 1807 Wörterbuch der Deutschen Sprache, 1801/1813 Wörterbuch zur Erklärung und Verdeutschung der aufgedrungenen fremden Ausdrücke

I 1918 ble bruken av benevnelsen Fristat aktualisert, ikke bare av rene språkpuristiske grunner, men også fordi det avledede franske ordet république ble assosiert med Frankrike, som hadde vært Preussens fiende under første verdenskrig.

Preussen

Prøysserne var et baltisk folkeslag som ble assimilert av tyskerne. Det utdødde gammelprøyssiske språket tilhører den baltiske språkgruppen og er i slekt med språkene til latvierne og litauerne. Deres endonym var «Pruzzi», «Pruzzia», «Pruzzen» eller «Prutheni». Den anonyme forfatteren Geographus Bavarius benyttet på 800-tallet benevnelsen Bruzi om hele Baltikum, deriblant østprøysserne.Heinrich Tischner: Völker-, Länder- und Gruppennamen. Pruzzen, Preußen, Borussia Lyden /p/ ble skrevet /b/ og kan være et forsøk på å gjengi dialektformen Pruzi. Samme tekst forteller at Prissanni har 70 bosteder; her er -anni en latinisert endelse og ordet er trolig et forsøk på å gjengi Priuze [pry:se]. I «Hamburgs kirkehistorie» (Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum) beskrev Adam av Bremen mellom 1073 og 1076 de to vestbaltiske folkene Sembi og Pruzzi i Semland (Samland), som naboer til Ruzzi (russere) og Polani (polakker). Hans Descriptiones terrarum omtaler Pruscia (Preussen), Zambia (Samland) og Curlandia (Kurland); Pruscia omfattet den nåværende polske delen av Øst-Preussen, og ble bebodd av Prutheni.

Navnene Preussen og Preußen stammer fra de latiniserte navneformene «Borussia» og «Porussia», og ble første gangen tatt i bruk av Peter av Dusburg (d. ca 1326) i verket Chronicon terrae Prussiae. Navnet Pruzzia er her feiltolket som slavisk Po-russia – «ved Russland», hvor lyden /p/ uttales /b/. I middelalderen forekommer navneformene Priuze, Priuz, Prûze, Brûze, og senere Prûsen og Praussen. Den engelske navneformen Prussia ligger nær opptil den baltiske urformen Pruzzia. På norsk bokmål og riksmål skrives det Preussen, mens adjektivsformen er prøyssisk, jf. prøyssisk blå.

Etymologien er uviss; ordet er foreslått avledet av en latvisk rot som betyr «intelligens».1902 Encyclopedia: Prussia, The free online Encyclopædia Britannica 9th Edition (Ninth Edition) Andre foreslåtte forklaringer opererer med kognater med estisk pruss og russisk brus (брус), «takbjelke», og endog kymrisk prys, «buskvekster».

Navnet Preussen ble tatt i bruk av hertugdømmet Preussen (1525–1618), Brandenburg-Preussen (1618–1701) og kongedømmet Preussen (1701–1918), før opprettelsen av Fristaten Preussen i 1918.

Bakgrunn

Historien om Fristaten Preussen er en del av Preussens historie. For en mer inngående beskrivelse av Preussens geografi, henvises det til hovedartikkelen Preussen. I denne artikkelen er det historien om Fristaten som politisk fenomen som står i fokus.

Tyskland er en føderal stat, hvor delvis autonome delstater har sine egne separate regjeringer. Opp gjennom historien var Preussen en del av flere slike tyske føderasjoner. Denne artikkelen dekker perioden etter oppløsningen av Det tyske keiserrike i 1918 frem til 1933, og delvis frem til 1947 da Fristaten opphørte å eksistere juridisk.

Fristaten Preussen var en del av Weimarrepublikken, en demokratisk føderasjon som eksisterte fra 1918 til 1933, og som gikk til grunne ved nasjonalsosialistenes maktovertagelse og opprettelsen av det tredje rike. På grunn av Fristatens størrelse og innflytelse, utgjør denne artikkelen også en sentral del av Weimarrepublikkens historie.

Fristaten Preussen hadde en demokratisk statsform, som oppstod i kjølvannet av første verdenskrig. Krigen hadde sendt landet ut i kaos, med utstrakt matmangel og store sosiale forskjeller. En revolusjon etter russisk mønster truet den demokratisk valgte regjeringen, og det nyfødte demokratiet måtte balansere mellom ekstreme bevegelser både til venstre og høyre.

Revolusjon og forfatning miniatyr|upright=1.0|Keiser Vilhelm IIs flukt 10. november 1918: Keiseren (nr. fire fra venstre) står på perrongen ved den belgisk-nederlandske grenseovergangen Eysden kort tid før avreisen til eksilet i Nederland. miniatyr|Valgkampplakat for SPD fra valget til Weimarrepublikkens nasjonalforsamling i 1919. Treklassestemmeretten ble erstattet av allmenn stemmerett for menn og kvinner. miniatyr|Adolf Hoffmann i 1911 miniatyr|Clara Zetkin (venstre) og Rosa Luxemburg (høyre) på vei til SPD-kongressen i Magdeburg i 1910 Etterdønningene av første verdenskrig Bortsett fra landets oversjøiske kolonier, Reichsland Elsaß-Lothringen og de bayerske delene av Saargebiet, var alle tyske tap av territorium etter første verdenskrig også tap for Preussen. Preussen mistet 16,08 % av sitt tidligere areal. Det ble redusert fra 348 780 km² til 292 695,36 km².

Versaillestraktaten bestemte at Eupen og Malmedy skulle overføres til Belgia, det nordlige Schleswig til Danmark og Hlučínregionen til Tsjekkoslovakia. Memelland ble fra 15. januar 1920 administrert av Folkeforbundet under fransk styre, deretter i 1923 inntatt av og innlemmet i Litauen. Saargebiet ble administrert av Folkeforbundet, og ble ikke gjenforent med Tyskland før i 1935. Rhinprovinsen ble en demilitarisert sone.

Det meste av Preussen, deriblant provinsene Posen og Vest-Preussen, og den østlige delen av provinsen Schlesien, ble innlemmet i Polen. Danzig ble plassert under administrasjon av Folkeforbundet i form av Fristaden Danzig. De territoriale tapene adskilte Øst-Preussen fra resten av statsdannelsen, og denne østlige provinsen var nå bare tilgjengelig med båt tilhørende Seedienst Ostpreußen fra provinsen Pommern, med fly eller ved å benytte jernbanen gjennom Den polske korridor.

Ettersom Preussen bestod av en såpass omfattende del av Tysklands totale areal og befolkning, vurderte regjeringen i begynnelsen å dele opp staten i mindre delstater. Til slutt seiret de tradisjonelle følelser og Preussen forble en enhetsstat, med unntak av sine territoriale tap.

Novemberrevolusjonen

Kongeriket Preussen endte ved at rikskansler Maximilian av Baden den 9. november 1918 forkynte at Vilhelm II var abdisert som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket.

I en interimsperiode fra 9. til 11. november fungerte rikskansler Friedrich Ebert som ministerpresident i den nye republikken. Etter å ha gått av, ba han Paul Hirsch, som var fraksjonsleder i Mehrheitssozialdemokratische Partei Deutschlands (MSPD) i det prøyssiske parlamentet, om å sørge for ro og orden i Preussen. Den siste innenriksministeren for kongedømmet, Bill Drews, overførte formelt embedet som ministerpresident til Hirsch.