thumb|En marskalk avbildet på et spillkort fra 1455. Marsk eller riksmarsk (fra 1536) var tittelen for Danmark rikes øverste hærfører fra begynnelsen av 1200-tallet til innføringen av eneveldet i 1660. Det var det tredjeviktigste embete etter «rigshofmester» og «kansler». Han ble utnevnt av kongen og skulle være en innfødt, dansk adelsmann. I perioder valgte kongen å la embetet stå ubesatt for selv å være øverste leder i krig. Fra 1380/81 til 1440-årene var embetet derfor ubesatt.Bjørn Poulsen: Med Harnisk og Hest. I: Per Ingesman og Jens Villiam Jensen: Riget, magten og æren. Den danske adel 1350-1660. Århus 2001
Fra starten var marsken en av kongens embetsmenn, og marsk Stig Andersen Hvide (død 1293) kalte seg «kongens marsk», Regis Danorum Marscalcus, kort før han i 1287 ved danehoffet i Nyborg ble anklaget og dømt som medskyldig i mordet på Erik Klipping.Hørby, Kai: «Stig Andersen Hvide» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 1. juli 2025 fra I løpet av 1400-tallet ble marsken «rikets marsk» snarere enn «kongens», endelig signalisert ved skiftet til tittelen «rikets marsk», Marscalcus Regni i 1536.Julius Martensen: Erik Glipping og Marsk Stig i Middelalderens Annaler og Viser, i Historisk Tidsskrift, bind 4. række 4 (1873-1874) 1.Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bind XI
De siste riksmarskene i Danmark var Anders Bille, som døde i svensk fangenskap i 1657 kort tid før innføringen av eneveldet i 1660, og Joachim Gersdorff som imidlertid ble kalt «rikshoffmester»<ref>[https://www.danskeherregaarde.dk/tema/tema-gersdorffslund/rigshofmester-joachim-gersdorff «rigshofmester Joachim Gersdorff», danske herregaarde.dk]</ref>Liste over Danmarks rikshoffmestre, med Joachim Gersdorff som den siste; roskildehistorie.dk]</ref> og innehadde embetet i kort tid fra 1660 til sin død i 1661.
Betydning «Marsk» og «marskalk» er avledet av tysk Marschall, gammelhøytysk marahscalc, «heste-, stalltjener»,<ref>[https://naob.no/ordbok/marskalk «marskalk», NAOB fra eldre germansk marha, «hest» (jfr «merr»), og skalk, «tjener»; dvs. en stalldreng, jfr hvordan vervet som stallare - opprinnelig å holde oppsyn med kongens stall og hester, og organisere kongens skyssferder - gradvis ble brukt om den som førte ordet for kongen på ting og fikk lensmanns rett; «stallgutten» fikk stor makt som den som ledet hirden og dømte i hirdsaker.«stallare» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. juli 2025 fra
Betegnelsen «marsk» nevnes første gang på 600-tallet i Lex Alamannorum,Lex Alamannorum, Köln der boten var førti solidi for å drepe en marsk (det samme som boten for å drepe en baker, en kokk, en gullsmed, en sverdsmed eller en svinedreng).Fevzi Burhan Ayan: Punishment for violent crimes: Aggression and violence in early Germanic law codes (s. 122)
I kongens hird var marsk(alk)en ansvarlig for oppsynet med kongens hester og staller. Kong Valdemars jordebok fra 1231 nevner i tillegg til marsken (marscalcus'') også en «undermarsk», så oppsynet med hestene kan på den tiden ha skilt seg fra oppsynet med stallene, som så ble overlatt til «undermarsken»; muligens identisk med «fôrmarsken» som sørget for fôret og på 1400-tallet overtok oppsynet med blant annet hoffets staller, etter at marsken hadde fått større oppgaver i rikets tjeneste.Albrectsen, Esben: «fodermarsk» i Lex på lex.dk. Hentet 1. juli 2025 fra
Marskens oppgaver var ikke alltid klart avgrenset, og avhang sikkert noe av innehaverens status og innflytelse. I tillegg til å være kongens øverste hærfører, synes marsken i løpet av 1300-tallet også å ha fått varierende andel i den dømmende myndighet og i finansforvaltningen.
«Riksmarskalk» eller «riksmarsk» ble senere en militær tittel for en marskalk, og benyttes bl.a. i Sverige, Tyskland, Frankrike og Storbritannia som den høyeste militære grad.
Tito (1892-1980), statsleder i Jugoslavia, var formelt «marskalk Bros Tito». I Norge kjenner man ikke embetet.
Referanser
Kategori:Titler Kategori:Danmarks historie