«Den kalde vinternatt» er en trist sjømannsvise, som omhandler en gutt som mister livet ombord under første tur på sjøen. Visa kom i skillingstrykk på slutten av 1800-tallet.
Kilder Per Johan Skjærstad: «Gode gamle viser frem fra glemselen», Gyldendal 1982
Teksten En kold og stormfull vinternatt på marken sneen lå,sto sjømannen på kaien der hans skip lå klar til å gå. Men hos ham sto hans kjæreste nu hennes sorg var stor,han trykket henne til sitt bryst og hvisket disse ord. Farvel, farvel min kjæreste med sorg jeg drar fra degmen det skal være stjernen klar som skinner på min vei. Min tanke går til deg min venn den skal i hjertet boog så farvel og glem meg ei din egen sjømann tro. Da skipet gikk fra hjemmets havn der inn i tåken svandthun sto og stirret etter det en tår fra kinnet randt. Da ba hun Gud i himmelen beskytt hans unge livjeg aldri glemme kan de ord han hviskede til mig. Langt ute på det ville hav han på seg sykdom droog før de nådde hjemmets havn den kolde død han tok. Hans kamerater samlede seg om hans kolde likog havet åpnede sin favn du sukkede i i bønn. Farvel, farvel vår kamerat på jord vi ses ei mer,vi møtes skal i himmelen det er den bønn vi ber. Farvel, farvel vår kamerat Gud Herrens vei er tung,som tok deg bort fra livets alt så lykkelig og ung. Men tenk du på de kjæres sorg giv hjertet deres ro,som mistet har sin sønn og venn den raske sjømann tro. Da skipet nådde hjemmets havn og ikke han var medde heiste flagget på halv stang mens ankeret gikk ned. Hans kamerater gikk i land og sa at han var døddet siste brevet som han skrev til henne sådan lød. Farvel, farvel min kjæreste på jord vi sees ei mer,vi møtes skal i himmelen det er den bønn jeg ber. Jeg dør i tanker på min venn som var så huld og trobehold mitt bilde i din bryst din egen sjømann tro.
Kategori:Skillingsviser