«Nils og Mette» er en gammel vise som kom i skillingstrykk rundt 1895, og skal stamme fra Jessheimtraktene på Romerike.
Teksten Han var en skrulling og Nils han hette han ble forelsket i lille Mette,han var da søtti og vel så det og liten var han og stygg å se. Men lille Mette var knapt de atten og vakker var hun og kvikk som kattenen lørdagsaften hun sa på gjøn: Min kjære Nils du er virkelig skjønn. I hast Nils reiser seg opp fra bakken og klapper henne så ømt på nakkenog sier: Mette vil du ha meg så kan du skjønne at jeg tar deg. Nu siden Nils etter Mette fulgte sin store kjærlighet ei han skjulte,en han han sier: Vi setter bo i alle dager jeg blir deg tro. Men Mette sier: Vi må ha penger du vet til gifte vi meget trengermen Nils han hvisker: Det blir nok råd, de penger skal jeg vel saktens få. En aften naboens folk er ute der springer Nils inn en kjellerrute,og opp i stuen han trenger inn og penger finn i skuff og skrin. Men av de penger ei Nils fikk nytte til fengselsgården han måtte flyttenå lille Mette hun smiler litt, og hvikser: Godt at jeg ble han kvitt.
Kilder «Gode gamle viser frem fra glemselen», Per Johan Skjærstad, Gyldendal 1982
Kategori:Skillingsviser