thumb|Sikringsskap. 40A hovedsikring oppe til venstre. Nederste rad har jordfeilautomater. Sikringsskap er et skap i bygninger som samler sikringene og de andre vernene i en elektrisk installasjon på ett sted. Sikringene beskytter ledninger og apparater mot overbelastning og kortslutning, først og fremst for å hindre overoppheting og brann. Skapet inneholder normalt også jordfeilbryter, overspenningsvern og en energimåler, og kurssikringene er fortrinnsvis automatsikringer. Apparater som bruker mye strøm, blant annet komfyr, vaskemaskin og varmtvannstank, skal ha egne kurser.
Eldre sikringsskap har gjerne smeltesikringer (skrusikringer), der en metalltråd i en patron av porselen smelter og bryter strømmen når den blir for sterk. Skrusikringer er ikke lenger tillatt i nye boliger, og i stedet brukes automatsikringer, som kan kobles inn igjen etter at de har løst ut. Det finnes ingen plikt til å bytte gamle skap, men dårlige kontaktpunkter og varmgang er særlig aktuelt der det står skrusikringer.
thumb|Sikringsskap i en norsk bolig med elleve automatsikringer, AMS-måler, hovedbryter og overspenningsvern. Strømmåleren sitter som regel i sikringsskapet. De fleste boliger har i dag en smart strømmåler (AMS), som nettselskapene har plikt til å installere i målepunktene. Måleren registrerer forbruket time for time og sender tallene automatisk til nettselskapet. Grensesnittet mellom bygningens installasjon og strømnettet er beskrevet i standarden NEK 399, som blant annet stiller krav til tilknytningsskap.
For elektriske installasjoner i boliger har NEK 400 siden 2010-utgaven hatt en egen delnorm, NEK 400-8-823, ofte kalt bolignormen. Etter den skal alle forbrukerkurser ha eget jordfeilvern som løser ut ved jordfeilstrøm på høyst 30 mA, for eksempel jordfeilautomater, der hver kurs har sin egen jordfeilbryter. Det skal også monteres overspenningsvern i sikringsskapet; kravet om overspenningsvern i alle nye elektriske anlegg kom i 2010 og har ikke tilbakevirkende kraft. Overspenningsvernet har en indikator som viser om vernet er defekt. Sikringsskap i boliger skal dessuten være utført i ikke-brennbare materialer, kunne betjenes av ikke-sakkyndige og ha minst 30 prosent reserveplass til senere utvidelser.
Arbeid i sikringsskapet skal utføres av en registrert installasjonsvirksomhet (elektroinstallatør) og er ikke blant de mindre arbeidene ufaglærte har lov til å gjøre selv etter forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav.
Se også Hjemmesentral, en styringssentral for et smarthus, noen ganger plassert i et sikringsskap DALI og KNX, åpne standarder for kablet lysstyring i smarthus
Referanser Rosvold, Knut A.: (2024). Saugstad, Kjell og Rosvold, Knut A.: (2026).
Se § 6.
Eksterne lenker
Kategori:Elektrisk energiforsyning