Henry Hallett Dale (1875–1968) var en britisk fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1936, sammen med østerrikeren Otto Loewi for sine funn knyttet til kjemisk overføring av nerveimpulser.
Dales arbeid om ergotoksiner, samt undersøkelsene som kastet lys over histaminets virkningsmekanisme, dannet grunnlaget for bruken av antihistaminpreparater. Sammen med Barger var Dale den første som isolerte rent histamin fra vev fra dyr. Arbeidet med å klarlegge det autonome nevesystemets fysiologi var med på å danne grunnlaget for Nobelprisen.
Dale mottok sin mastergrad fra University of Cambridge i 1909. Mens han jobbet ved University College London møtte han og ble venn med Otto Loewi. Dale ble senere direktør for avdelingen for biokjemi og farmakologi ved National Institute for Medical Research i London. Han ble adlet i 1932 og mottok Order of Merit i 1944 og Knight Grand Cross av Order of the British Empire i 1948. Han var president i Royal Society fra 1940 til 1945. Under andre verdenskrig tjenestegjorde Dale i vitenskapspanelet som rådgiver for kabinettet.
Dale ble innvalgt som utenlandsk representant nummer 752 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1932. miniatyr|venstre|Henry Dales nobeldiplom.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Fysiologer Kategori:Britiske nobelprisvinnere Kategori:Nobelprisvinnere (fysiologi eller medisin) Kategori:Presidenter i Royal Society Kategori:Mottakere av Copleymedaljen Kategori:Order of Merit Kategori:Personer fra London