Akerselva, eller Akerselven, i middelalderen kalt Frysja, er en elv som renner gjennom Oslo. Den er nederste del av Nordmarksvassdraget, som i sin tur tilhører Oslomarkavassdragene.
miniatyr|Parti fra Nedre Vøyenfossen.
Elva har sitt utspring i drikkevannskilden Maridalsvannet i Maridalen og renner gjennom bydel Nordre Aker, bydel Sagene, bydel Grünerløkka, Sentrum og Grønland i bydel Gamle Oslo før den munner ut ved Paulsenkaia i Bjørvika. Akerselva er 9,8 kilometer lang og har et fall på 149 meter. Nedbørfeltet er på 237,911 km², og middelvannføringen ved munningen er 6,43 m³/s. Mellom Maridalsoset og Nedre Foss finnes det 20 naturlige fosser.
I 1856 var alle fosser utnyttet industrielt, unntatt Grandalen, og en rekke fabrikker langs elva ble drevet med vannkraft. I tillegg fantes det samme år flere andre fabrikker langs elva, blant annet Bjølsen teglverk, Lilleborg kortfabrik og Akerselvens Klædesfabrik.
Etter å ha vært sterkt forurenset gjennom en årrekke, ble Akerselva etter siste årtusenskifte igjen en lakseelv med rik flora og fauna. Et klorutslipp i 2011 drepte nesten alt liv i elva, men høsten 2015 var laksen tilbake. Turvei B10 følger elva fra Maridalsvannet til Vaterland.
Navn og historie Frysja er et gammelt navn på Akerselva, nevnt flere ganger i Sverres saga. Navnet har trolig sammenheng med det gammelnorske «fruse»/«frøse» («sprute») og henspiller da på de mange små «sprutende» eller brusende fossene i elva.
I et kongelig reskript av 17. oktober 1636 befales de av «Vatterlandets, Grønlands og Piipervigens beboere» som har råd til å bygge i Christiania, å flytte dit. De som ikke hadde råd, skulle flytte til strøket ved Aggershuses elv mellom Sagene og den nåværende elvemunningen. Dette er første gangen vi finner det nye navnet på elva i skrevne dokumenter. Navnet ble etter hvert forenklet til "Agers elv", som er en dansk skriveform som kan ha koeksistert med en hjemlig form "Akerselva". Sistnevnte form ble med tida offisiell skrivemåte.
På kart fra 1795/95 er elva benevnt «Agger's – eller den saa kaldede Waterland's – elv». Elva har altså også vært kalt Vaterlandselva, etter området Vaterland på vestbredden i nederste del av elva.Kart over Christiania by og dens marker optagne 1794 og 1795
Elva ga tidligere kraft til en rekke større industribedrifter. I dag er det i stor grad kontorbedrifter som holder til i de tidligere industriområdene. Deler av elvas nærområde gjennomgår en rivende utvikling. Et av de største eksemplene på dette er Nydalen, en nyutbygget bydel som tidligere utelukkende besto av industribedrifter, blant annet det gamle Christiania Spigerverk.
Akerselva er «Oslos grønne lunge», med parker og turstier fra Maridalsvannet til Vaterland. Elva mellom Grønland og Bjørvika ligger imidlertid i kulvert. Den ble lagt under jorda i 1966 til fordel for trafikkmaskinen Bispelokket, der Bispegata og Nylandsveien møtes.
Naturforhold thumb|Akerselva ender i Bjørvika etter å ha passert Grønlandskulverten. Bjørvikautstikkeren til venstre, Paulsenkaia til høyre. PWC- og KLP- byggene av Barcode bak til høyre, motorveibruene Bispelokket over utløpet thumb|Ankerbruas østside. Drammensgranitt fra Røyken, 1926 thumb|Øvre Foss thumb|Bro over Akerselva med hengelåser
Oversikt, geologi og fosser Akerselva renner fra Maridalsvannet nord i byen til Bjørvika, 9,8 km lenger ned. Fallet er 149 meter.Turguide 2007, side 5 Hele elvas løp ligger i byggesonen, mens nedbørsfeltet ligger i Nordmarka.
Bergartene i grunnen under elva er syenitt (nordmarkitt) og hornfels fra Bjølsen og nordover, mens grunnen syd for Bjølsen hovedsakelig er leirskifer og knollekalk. Syenitt og hornfels er harde bergarter som vanskelig lar seg nedbryte. Elvene ligger i det geologiske Oslofeltet, der innsynkningsområder dannes av strekk i jordskorpen, blokker går fra hverandre og midtpartier synker inn og gir mulighet for at elver skjærer seg ned. De bløtere bergartene lenger syd har gitt grunnlag for teglverk på Myraløkka og Øvre Foss (Våghalsen), som i 1840-årene var landets største, og store utglidninger i elva, derav gatenavnet Leirfallsgata nederst på Grünerløkka. I Øvre Foss ligger en diabasgang av størknet vulkansk smelte som har kommet opp i en sprekk, denne er seigere og hardere enn kalk og skifer og en årsak til at fossen ligger her.Senje, 2005, side 56-57 Oppover i Nydalen er det bratte erosjonsskrenter som er del av Grefsenmorenen. Elva har skåret seg vei gjennom tykke løsmasser av grus, sand og leire som ble dannet foran innlandsisen som trakk seg tilbake for rundt 9800 år siden (Akertrinnet). Ved den største badekulpen ved Stilla og på knausene mellom gresslettene ved Brekkedammen er det synlig syenitt (rundsva) med tydelige skuringsstriper fra isbreen. Ved Nedre Foss er det synlig knollekalk, svart leirskifer og kalkstein (orthocerkalk).
For rundt 10 000 år siden gikk havet 220 meter høyere enn i dag, for om lag 9300 år siden var havet på 150 meter slik at Maridalsvannet ble skilt fra fjorden og Akerselva født, for mellom 7 og 8000 år siden gikk havet til Badebakken øverst på Bjølsen, for 6000 år siden var vannlinjen ved Myraløkka og for 3000 år siden ved Kuba.Inge Bryhni: «Akerselva slik geologen ser den.» I: Johannes A. Dons m.fl.: Oslo-traktenes geologi med 25 turbeskrivelse. Nesbru, Vett & Viten, 1996, side 116-21. Se også samme bok s. 55 om Oslofeltet.
De 20 fossefallene er, ovenfra:Jan Økland og Karen Anna Økland: Oslo rundt langs vann og vassdrag. Oslo, Universitetsforlaget, 1991, side 106-17. Opplysningen om 20 fossefall står på side 106. . Nils Petter Thuesen: Oslo – seks historiske vandringer. Cappelens turhåndbøker. Oslo, Cappelen, 1996, side 76-112. Kjelsåsfallet Brekkefossen Nydalsfossen, også kalt Nygårdsfossen Gullhaugfossen, ved Gullhaug torg Bjølsenfossen (to fall, fallhøyde 16 meter), ved Treschows bru Lilleborgfossen, fallhøyde 3 meter Hjulafossen, nedenfor Vøyenbrua, som sammen med Våghalsen danner Vøyenfallene Våghalsen, nedenfor Beyerbrua Øvre Foss, også kalt Seilduksfossen Nedre Foss, flere fall, ved siloen på Kuba
Det er brukt mye stein i elvebredder og broer: Ved Vaterlandsparken er det gjenskapt svaberg av grå Østfoldgranitt fra Hvaler, samme er brukt i brofestene i Hausmanns bro. Både Nybrua, Ankerbrua og Sannerbrua foruten kvernsteinen på Beyerbrua er i lys, grovkornet syenitt.
Akerselva Miljøpark
Høsten 1986 tok daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck initiativ til et omfattende handlingsprogram for området langs Akerselva. Rønbeck ønsket å bevare områdets miljø- og kulturhistoriske verdier, med vekt på industri- og arbeiderhistorie. De store utbyggingsplanene på midten av 1980-tallet hadde satt disse verdiene i fare. Friområdene langs Akerselva var under press, og viktige kulturminner fra industrialiseringens tidligste fase stod i fare for å forsvinne.
Prosjektet Akerselva Miljøpark ble etablert med en styringsgruppe med representanter for Miljøverndepartementet og Oslo kommune. Stiftelsen IN’BY (Institutt for byutvikling) ble engasjert som sekretariat for styringsgruppen, med et samlet ansvar for forvaltningsstrategier for industrikulturminnene langs Akerselva og for å ferdigstille en sammenhengende elvepark med en levende laksestamme i en renset elv.
I Tallak Molands bok Historien om Akerselva gjennom de siste 400 år er Akerselva Miljøpark fyldig omtalt i et av kapitlene. Boken er den første samlede fremstillingen av Akerselvas historie.
En rekke kulturminnerapporter og Kommunedelplan Akerselva miljøpark (også kalt KDP Akerselva miljøpark og KDP 4) er blitt stående som viktige resultater av prosjektet Akerselva miljøpark.
«Miljøforeningen Akerselvas Venner», stiftet 1991, arbeider aktivt med ulike saker av betydning for Akerselva Miljøpark.
Hydrologi Akerselva får vann fra et nedbørsfelt på vel 230 kvadratkilometer. Østre og vestre Nordmarksvassdraget renner sammen i Maridalsvannet, som er Oslos største innsjø med 3,91 kvadratkilometer og drikkevannskilde. Akerselva utgjør nedre del av Nordmarksvassdraget. Fra Maridalsvannet og ned til utløp i Oslofjorden kalles vassdraget Akerselva.
Vannføringen i Akerselva har de siste 20 årene vært gjennomsnittlig 3 kubikkmeter (3000 liter) per sekund målt ved utløpet av Maridalsvannet. Lysakerelva har mer vann med 4 kubikkmeter per sekund, mens de andre elvene i Oslo ligger mellom 0,09 (Mærradalsbekken) og 1,4 (Alna).Akerselva. Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune (besøkt 29. juni 2011) Høyeste vannføring per høsten 2006 var 43 kubikkmeter per sekund.Stor vannføring i Akerselva. Nyhetssak, Vann- og avløpsetaten, 23. november 2006 (besøkt 29. juni 2011)
Det naturlige årstilsiget til Maridalsvannet utgjør ca. 7,0 kubikkmeter per sekund (1961–1990). elva i seg selv er imidlertid regulert, og av dette brukes rundt halvparten til drikkevann. Offentlige myndigheter har fastsatt minstevannføring til minimum 1,0 kubikkmeter per sekund om vinteren og 1,5 om sommeren. Sommeren 1996, da det var sterk tørke, var vannføringen nede i 250 liter per sekund.Akerselva. Miljøstatus i Oslo og Akershus. Nettsted fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. (besøkt 29. juni 2011)
Akerselva har flere tilløp: Myrerbekken 1 km nedenfor Maridalsvannet, Ilabekken (tidligere kalt Akersbekken) ved Nedre Foss (overvelvet) og Hovinbekken som renner inn i Akerselva i Grønlandskulverten ved Oslo S.
Fiske
Siden 1976 har ørret og ørekyt vært de faste fiskeartene i Akerselva, siden 1980-årene også laks.Bremnes og Saltveit, side 16, oppgir laks fra 1989-90, Brynjulf Bull oppgir utsetting av 3900 lakseunger i 1981 og fiske fra 1983 i «Byen mellom årsene», i Oslo. Bygd og by i Norge. Oslo, Gyldendal, 1984, side 21. Etter etablering av laksetrapp ved Nedre Foss i 2014, kan fisken i dag vandre opp 2,8 kilometer fra Oslofjorden til Øvre Foss på Grünerløkka. Det er satt opp fisketeller ved laksetrappen i Nedre Foss. Fisken kan ikke forsere Øvre Foss.
På 2000-tallet ble det til Statistisk sentralbyrå rapportert fangst av laks og sjøørret fra 0 kg (2002) til 80 kg (2006, av dette 34 kg laks og 46 kg sjøørret).Statistikkbanken tabell 03358 og 07670: Elvefiske. Fangst og gjennomsnittsvekt, etter elv og fiskeslag. Førebelse tal (kg). Direkte lenke ikke mulig (besøkt 10. oktober 2017) Miljøstatus oppgir at det årlig blir fanget ca. 150 kg laksefisk i Akerselva, hvorav 60–80 % normalt er sjøørret. I årene frem mot etablering av laksetrapp ble det også flyttet opp ca. 150 laksefisk forbi Nedre Foss, mest sjøørret, for å utnytte større deler av vassdraget til fiskeproduksjon. Fisk vandrer også nedover fra Maridalsvannet.
Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) anslo i 2010 at det i løpet av siste to årene var satt ut ca. 110 000 yngel av laks, sjøørret og ørret i de øvre delene av elva. Blant andre vil arter som abbor, gjedde og mink spise yngel, slik at det kreves store antall for at det skal bli god bestand. Man anslo i 2010 gode resultater for tilbakevandret gytefisk 4-5 år senere, blant annet fordi vannkvalitet og temperatur var gunstig.Dag Oivind Ingierd. Yngelutsetting våren 2010. OFA, 23. juli 2010 (besøkt 29. juni 2011) Det var da totalfredet fiskesone mellom Grünerbrua og Nedre Foss, fordi denne fossen er et naturlig vandringshinder for fisken. Nedenfor Grünerbrua varer fiskesesongen ut september.Dag Oivind Ingierd: Nå er det fisk i Akrselva! OFA, 23. september 2006 (besøkt 29. juni 2011)
Krepsefiske i Akerselva er tillatt én uke i begynnelsen av august. Rundt 2006 var det kun krepsefiske annethvert år. OFA anslo at det ble tatt ut cirka 4000 kreps i 2006. I perioden 2014–2020 var det krepsefiske hvert år i Akerselva. Før åpningen av krepsesesongen i 2021 kunngjorde OFA at på grunn av krepsepest, minkende bestand og svært mange fiskere, var det besluttet å redusere uttaket av kreps fra Akerselva i forhold til foregående år.
Planter, fugle- og dyreliv thumb|Gangbrua ved Kuba med fugleliv i februar