Dagfinn Zwilgmeyer (1900–1979) var en norsk sogneprest og salmedikter, og under andre verdenskrig biskop i NS-versjonen av statskirken til han etter jødedeportasjonene endret mening og trakk seg ut.Øystein Sørensen: «NS-regimet og jødene», Historie og moral (s. 88), Dreyers forlag, ISBN 978-82-8265-533-0

Familie Dagfinn Zwilgmeyer ble født i Sauherad som sønn av sogneprest Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910) og Annie født Salvesen (1862–1936).

Han giftet seg med Valdis Clemetsen i 1929. Han var bror av Ludvig Daae Zwilgmeyer, som også var salmedikter og prest, og nevø av barnebokforfatteren Dikken Zwilgmeyer.

Prestevirke og NS-tilknytning

Prest Zwilgmeyer ble cand.theol. i 1929, og fra 1931 til 1940 var han hjelpeprest i Hadsel. I 1939 ble han konstituert som sogneprest i Fana. Som medlem i Nasjonal Samling ble han i 1940 utnevnt til ordfører i Fana.

Sammen med 26 andre prester skrev han under på det såkalte bolsjevikoppropet eller legionæroppropet i 1941, en kirkelig støtteerklæring etter initiativ av Gulbrand Lunde som skulle inspirere nordmenn til å la seg verve til Den norske legion og kjempe på tysk side i krigen mot Sovjetunionen.Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? (s. 21), masteroppgave UiO 2016

Biskop (NS) Etter at de lovlig utnevnte biskopene nedla sine embeter i februar 1942, innsatte NS sine teologer i disse embetene. De nye biskopene skulle være personer som ikke ville utgjøre noen opposisjon internt.Disse stillingene ble fylt av Peder Blessing Dahle, Ole Johan Kvasnes, Hans Olav Hagen, Lars Frøyland, Georg Falck-Hansen, Einar Lothe, Dagfinn Zwilgmeyer, Ludvig Zwilgmeyer, Jørgen Sivertsen, Sigurd Haga og Andreas Olay. Jfr. Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? - Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo, s. 17 Foruten Dagfinn Zwilgmeyer ble hans bror Ludvig Daae Zwilgmeyer, Peder Blessing Dahle, Ole Johan Kvasnes, Hans Olav Hagen, Lars Frøyland, Georg Falck-Hansen, Einar Lothe, Jørgen Sivertsen, Sigurd Haga og Andreas Olay innsatt som NS-biskoper. Dagfinn Zwilgmeyer ble utnevnt til biskop i Bjørgvin bispedømme, og senere i eHamar bispedømme.

Høsten 1942 var Dagfinn Zwilgmeyer en av de NS-prestene som reagerte på deportasjonen av de norske jødene, og våren 1943 meldte han seg ut av Nasjonal Samling i protest. I august 1943 søkte han avskjed som biskop i Hamar, og fikk søknaden innvilget i september 1943.

Etterkrigstiden Dagfinn Zwilgmeyer ble under landssvikoppgjøret dømt til 3,5 års tvangsarbeid, fradømt retten til å arbeide som prest og inndragelse av 1500 kr. Retten til å praktisere som prest fikk han etter hvert tilbake, men gjorde ikke bruk av den.Elstad, Hallgeir: «Dagfinn Zwilgmeyer» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2022 fra Han arbeidet lenge som lektor i Arendal, Trondheim og Sarpsborg.

Salmedikter I mellomkrigstiden gav Zwilgmeyer ut flere salmesamlinger. Under krigen var han engasjert av NS-myndighetene til å arbeide ut en ny norsk salmebok som var ment å avløse Landstads reviderte salmebok og Nynorsk salmebok.

1967 gav han ut Norsk salmebok. Et utkast. Dagfinn Zwilgmeyer er representert i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 med én oversatt salme, Tårnhøye bølger går (nr . 461), oversatt 1958/1967, og med melodi av Egil Hovland.

Bibliografi 1923: Påskelilje. Dikte, Bergen 1933: Regnbuen. Salmer 1935: Solsangen. Salmer 1936: Norrøne og nye salmer 1936: Luther som salmedikter, i Kirke og Kultur 1936, s. 162–183 1938: Systematisk fortegnelse over samtlige Luthers salmer, i NTT 1938, s. 136–148 1938: Petterdikt. Første ring: Vesterålen, Stokmarknes 1938 (2. utvida utg. Nordlandssanger. I herr Petters fotefar, 1941, 3. utg. De høye luers land, Trondheim 1960) 1939: Fager er lien. Salmer fra det skjulte Norge, Bergen 1942: Den norske salme. Et forsøk på en bestemmelse ut fra Landstads reviderte salmebok 1942: Til landets prester. Noen ord til alvorlig ettertanke (nynorsk utg. s.å.) 1950: Vår under sneen. Nye salmer, Arendal 1958: Under korset vil jeg stanse. Et utvalg salmer 1962: Vår Gud han er så fast en borg. Utkast til nye oversettelser og gjendiktninger av gamle kjernesalmer 1963: Og så var det evigheten. Dikt 1964: Her er min ild 1965: Underveis 1967: Norsk salmebok. Et utkast 1973: Gullharpen. Ny gjendiktning av Salmenes bok 1980: Dikt og salmer – posthumt utgitt

Litteratur Hallgeir Elstad i Norsk biografisk leksikon Harald Olsen: Salmer fra Sørlandet (2015) Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? - Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, Masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo. Geir Thorsdal: Quislings biskoper (2017)

Referanser

Kategori:Personer fra tidligere Sauherad kommune Kategori:Norske lutherske prester Kategori:Norske lutherske biskoper (NS) Kategori:Norske salmediktere Kategori:Personer fra Midt-Telemark kommune Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling