thumb|En samisk noaidi fra 1700-tallet med sin «magiske» runebomme (meavrresgárri). Illustrasjon fra Knud Leems bok Beskrivelse over Finnmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse utgitt i København i 1767. Noaidier er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Brita Pollan og utgitt i 2002.Noaidier, historier om samiske sjamaner. Utvalg, kommentarer og innledende essay av Brita Pollan. XXXIX, 268 s. Bokklubben, 2002. (Verdens Hellige Skrifter; 14). ISBN 82-525-5185-8 Boken inneholder utdrag fra kildeskrifter om samisk religion fra 1100-tallet til 1900-tallet, med vekt på skildringer av noaidiens sjamanistiske praksis gjennom tidene.
Tekstene spenner seg i tid fra Historia Norvegiæ fra sent 1100-tall, til intervju med en nålevende sjaman, Eirik Myrhaug. Utvalget omfatter både distanserte, skeptiske og sympatiserende fortellinger. Den største delen av tekstene er fra Thomas von Westens medarbeidere Isaac Olsen, Johan Randulf og Jens Kildal, tekster som har utgangspunkt i misjonsarbeidets studier av samene og deres skikker og som er preget av avstandstagen. Andre store deler av antologien er fra Just Qvigstads folkeminnesamlinger fra flere deler av Sapmi, og fra Richard Berghs tradisjonsstoff om Johan Kaaven.
Innholdet fra Historia Norvegiæ, 1100-tallet, om en noaides oppvekking av en død kvinne fra Peder Claussøn Friis' Norriges oc omliggende Øers sandfærdige Bescriffuelse, 1600-tallet fra Samuel Rheens En kortt Relation om Lapparnes Lefwarne och Sedher, 1671 fra Nicolai Lundius' Descripio Lapponiæ, 1670-tallet Anders Paulsens forklaring i rettssaken mot ham i 1691, fra Hans H. Lilienskiolds Finnmarkens beskrivelse fra Isaac Olsens Om Lappernes Vildfarelser og Overtro, 1717 fra Nærøymanuskriptet av Johan Randulf, 1723; med en variant nedskrevet av J.A. Friis i 1860-årene fra Jens Kildals preken Afguderiets Dempelse, ca 1730, fra Lars Levi Læstadius' Fragmenter i Lappska Mythologien, 1839–45 fra Johan Turis Fortellinger om samer, 1910 fra Just Qvigstads nedtegnelser, fra 1887 til 1929, blant annet etter Efraim Pedersen Richard Berghs innsamlede folkeminne om Johan Kaaven fra Kistrand i Finnmark Dessuten flere andre korte nedtegnelser fra Lars Olsen (om Bindalstromma), Torsten Kolmodin, Harald Grundström, Lars Stærk og Louise Bäckmans referat etter Lars Pirak
Esoterisk tradisjon Samisk religion er i utgangspunktet en ikke-skriftlig religion, basert på en muntlig tradering. Samisk religion var også delvis basert på en trinnvis innvielse og opplæring, og kunnskap om den samiske religionens verdensbilde, trosforestillinger og religiøse praksis er derfor i utgangspunktet ikke tilgjengelig for uinnvidde. «Kunnskapen refererer til erfaring, derfor forutsetter den religiøs trening. Den lar seg ikke formidle gjennom ord alene. Man har også trodd at den hellige kunnskapen representerte krefter som kunne brukes både til godt og ondt, og man ønsket å hindre at kunnskapen ble misbrukt.»«Ut fra historiene om noaidiene vet vi at de i likhet med mystiker og mange slags prester var eksperter i å kommunisere med "andre verdener". De behersket teknikkene og kjente ritualene. Men vi vet altså lite eller ingenting om hva noaidiens ekstatiske kommunikasjon med andre verdner egentlig gikk ut på. Historier om noaidier reflekterer noaidierfaringer og kan på forskjellige måter kaste et lys over noaidiens hemmeligheter, men de røper dem ikke. Nærmere kan vi ikke komme samenes hemmelige visdomstradisjon.»''Pollan i innledningen
Referanser
Kategori:Samisk religion Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter Kategori:Bøker fra 2002