Haifa (hebraisk: – Hefa) er en havneby ved middelhavskysten i Israel. Det er den største byen i det nordlige Israel, og den tredje største byen i hele Israel, med en befolkning på ca. 280 000 mennesker (2016). I tillegg bor det ytterligere rundt 300 000 mennesker i byer, landsbyer og kibbutzer i direkte tilknytning til Haifa, inkludert Daliyat al-Karmel, Krayot, Nesher og Tirat Carmel. Til sammen utgjør disse områdene et sammenhengende urbant område hvor det bor bortimot 600 000 mennesker til sammen. De utgjør kjernen i Haifas storbyområde.«Table 3 - Population of Localities Numbering Above 2,000 Residents and Other Rural Population» (PDF). Israels statistiske sentralbyrå. 30. juni 2010.«Haifa» . Jewish Agency. Arkivert fra originalen den 26. september 2007.
Haifa by er bygd på skåningen av Karmelberget, og bosetning her strekker seg mer enn 3000 år tilbake i tid. Den tidligste kjente bosetningen i området var Tell Abu Hawam, en liten havneby som etablerte seg i sen bronsealder (ca. 1300-tallet f.Kr.).«Haifa», Encyclopaedia Judaica, Keter Publishing, Jerusalem, 1972, bind 7, s. 1134-1139 På 200-tallet e.Kr. var Haifa kjent som et senter for farging. I århundrenes løp har byen hatt ulike herrer: den har blitt erobret og styrt av fønikere, persere, hasmoneerne, romere, bysantinere, arabere, korsfarere, osmaner, britene, og israelere. Siden etableringen av staten Israel i 1948 har byen lokalt blitt styrt av Haifa bykommune.
I dag er byen en betydelig havn lokalisert ved Israels kyst mot Middelhavet i Haifabukta. Den dekker 63,7 km² og er lokalisert rundt 90 km nord for Tel Aviv. Den er et betydelig regionalt senter i nordlige Israel. To respekterte akademiske institusjoner, Universitetet i Haifa og Technion, er lokalisert i byen. Byen spiller en betydelig rolle for Israels nasjonale økonomi. Matam, et av de eldste og største høyteknologiske anlegg i landet, ligger i Haifa.«GavYam» . Gav-Yam.co.il. I Haifabukta er det tungindustri, petroleumsraffinering og kjemisk prosessering. Tidligere var Haifa den vestlige endestasjonen for en oljerørledning som strakte seg fra Irak, over Jordan og til Middelhavet.Cohen, Amiram (25. august 2003): «U.S. Checking Possibility of Pumping Oil from Northern Iraq to Haifa, via Jordan» . Haaretz.
Byen har blitt kjent som et godt og viktig eksempel på fungerende sameksistens og toleranse mellom ulike religiøse grupper i regionen, blant annet er byen kjent for lokaliseringen for Bahais verdenssenter, som er på UNESCOs liste over verdensarven.UNESCO World Heritage Centre (8. juli 2008): «Three new sites inscribed on UNESCO’s World Heritage List» Det er også en norsk sjømannskirke, etablert av pastor Per Faye-Hansen.
Etymologi Det egentlige opphavet til Haifa er forblitt uklart. En teori er at det kan være avledet fra det hebraiske verbet (hafa) i betydningen «å dekke» eller «å skjerme», det vil si slik Karmelberget skjermer Haifa;Carmel, Alex (2002): The History of Haifa Under Turkish Rule (på hebraisk, 4. utg.). Haifa: Pardes. ISBN 965-7171-05-9. s. 14 en annen forklaring er i det hebraiske (hof), i betydningen «kyst», eller (hof yafe), i betydningen «vakker kyst».Amit-Kokhavi, Hanah (2006): «Haifa—sea and mountain, Arab past and Jewish present, as reflected by four writers». Israel Studies 2: 142–167.
Demografi thumb|Utsikt fra Karmelberget over Haifa by Haifa er Israels tredje største by, bestående av 103 000 husholdninger, eller en befolkning på 266 300 mennesker. Innflyttere fra det tidligere Sovjetunionen utgjør 25 % av Haifas befolkning.«The Arab Population of Israel 2003» (PDF). Israels statistiske sentralbyrå. I henhold til Israels statistiske sentralbyrå utgjør israelske arabere 10 % av Haifas befolkning, og de fleste bor i nabolagene Wadi Nisnas, Abbas og Halissa.
Haifa er vanligvis framstilt som et godt eksempel på fredelig sameksistens mellom arabere og jøder, men en del spenning og fiendskap eksisterer fortsatt.Faier, Elizabeth (2005): Organizations, Gender, and the Culture of Palestinian Activism in Haifa, Israel: fieldwork and Palestinians in Israel New venues: nongovernmental organizations and social change Activism: support, conflict, and ideas Two tales of a city: history, space, and identity Honor, land, and protest ... Routledge, ISBN 0-415-94951-3
Mellom 1994 og 2009 hadde byen en nedadgående og aldrende befolkning sammenlignet med Tel Aviv og Jerusalem. Årsaken var at yngre mennesker flyttet til sentrum av landet for utdannelse og arbeid, mens yngre familier migrerte til boområdene i forstedene. Grunnet nye prosjekter og bedret infrastruktur har byen imidlertid greid å snu befolkningsnedgangen. Emigrasjonen er blitt redusert, samtidig som den har tiltrukket seg mer intern innflytning til bysentrum. I 2009 var det økning i befolkningstallet for første gang på 15 år.«Haifa: Greatest business potential». Israel Business, Ynetnews. 20. juni 1995.«Is Haifa Ageing?». Central Bureau of Statistics, Statistical Abstract of Israel, no. 56, 2005. Urbaneconomics.blogspot.com. 6. desember 2006.
Historie Tidlig historie thumb|Krukker utgravd ved Tell Abu Hawam. En liten havneby som i dag er kjent som Tell Abu Hawam ble etablert i sen bronsealder (1300-tallet f.Kr.). I løpet av 500-tallet f.Kr. fortalte den greske geografen Skylaks i tiden under Perserriket om en by «mellom bukta og Zevs' forberg» (det vil si Karmelberget), hvilket kan være en referanse til Shikmona, en lokalitet i området Haifa. Ved hellenistisk tid hadde byen flyttet til et nytt sted sør for det som i dag er Bat Galim, ettersom havnen hadde blitt blokkert av sand. En gang på 200-tallet e.Kr. ble byen for første gang nevnt i jødisk talmudsk litteratur, da som en jødisk fiskerlandsby og hjemmet til rabbiner Avdimi og andre jødiske lærde.«Haifa». Jewish Virtual Library. En gresktalende befolkning som levde langs kysten på denne tiden, drev handel.Vilnay, Zev (1970): Haifa, The Guide to Israel, Jerusalem, s. 382
Haifa var lokalisert i nærheten av byen Shikmona, et senter for fremstilling av det tradisjonelle fargestoffet tekhelet (, «turkis/blå») benyttet for å farge særskilt tøy benyttet i religiøs sammenheng, blant annet klesdrakten til den jødiske ypperstepresten. Det arkeologiske stedet Shikmona ligger sørvest for Bat Galim.«Two Tombstones from Zoar in the Hecht Museum Collection» (PDF). Universitetet i Haifa Karmelberget og elven Kishon er også nevnt i Den hebraiske bibelen (Det gamle testamentet).Nettbibelen: Første Kongebok 19:9"Kishon". HighBeam Encyclopedia (Colombia Encyclopedia). En hule ved toppen av Karmelberget er kjent som «Elias grotte»,«The Cave of Elijah», Haifa tradisjonelt knyttet til profeten Elia og hans lærling Elisja.
Under bysantinsk styre fortsatte Haifas befolkningstall å øke, men byen fikk ingen større betydning.Negev, Avraham; Gibson, Shimon (1. juli 2005): Archaeological encyclopedia of the Holy Land (4. rev. utg.). Continuum International Publishing Group. ISBN 9780826485717. s. 213 Som følge av den arabiske og muslimske erobringen av Palestina på 630-tallet ble Haifa neglisjert som havneby til fordel for Akko.Bosworth, Clifford Edmund (2007): Historic cities of the Islamic world (illu. utg.). BRILL. ISBN 9789004153882. s. 149–151. Under Rashidun-kalifatet begynte Haifa å utvikle seg som by. På 800-tallet under Umayyade- og Abbaside-kalifatet, etablerte byen handelsforbindelser med havner i Egypt og fikk flere skipsverft. Innbyggerne, jøder og stadig flere arabere, var engasjert i handel og sjøfart. Produksjon av glass, sammen med produksjon av fargestoffer fra sjøsnegler, var byens fremste industrier.Grabois, Aryeh (mars 1985): «Haifa and Its Settlement in the Middle Ages» i: Shiller, Eli; Ben-Artzi, Yossi: Ariel: Haifa and Its Sites (hebraisk) (37-39): 48–49.
Korsfarer- og muslimsk tid thumb|Maleri av William Henry Bartlett av lokalbefolkningen i Tell Abu Hawam. Byens framgang endte i 1100 da Haifa ble beleiret og erobret av vestlige korsfarere etter en hard kamp mot dens jødiske og muslimske befolkning.Carmel, Alex (2002): The History of Haifa Under Turkish Rule, s. 17 Under korsfarerne ble Haifa redusert til en landsby som drev jordbruk og fiske. Den ble en del av fyrstedømmet Galilea innenfor kongeriket Jerusalem. Som følge av seieren ved Hattin erobret Saladins hær Haifa i midten av juli 1187.Lane-Poole, Stanley (1906): The Story of Cairo, s. 219. Korsfarerne under engelske Rikard Løvehjerte gjenerobret Haifa i 1191. Karmelittordenen etablerte en kirke på Karmelberget i løpet av 1100-tallet.«Origins of the Carmelites» . Carmelite.org.uk. Under muslimsk styre ble kirken gjort om til moské og senere et sykehus. Først på 1800-tallet ble den gjenopprettet som karmelittisk kloster over grotten assosiert med Elia.«Stella Maris Lighthouse, Church and Carmelite Monastery» . Frommers.
Byens festning ble ødelagt i 1187 av Saladin. I 1265 ble Haifa erobret av Baibars' hær av mamelukker fra det muslimske Egypt. De ødela byens forsvarsverker, som hadde blitt gjenreist av kong Ludvig IX av Frankrike. I tillegg ødela de det meste av husene i byen, for å forhindre ny bosetning.«Haifa in the Middle Ages» . Tour-Haifa.co.il. Under mamelukktiden mellom 1200- og 1500-tallet syntes det som om byen stort sett var forlatt.
Osmansk tid thumb|Karmelberget før 1899
I 1596 nevnes Haifa i osmanske skatteregistre med 32 muslimske husholdninger og betalte skatt på hvete, bygg, oliven, geiter og biavl.Wolf-Dieter Hütteroth & Abdulfattah, Kamal (1977): Historical Geography of Palestine, Transjordan and Southern Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Germany: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. s. 158.
I 1764-1765 var Haifa en landsby på rundt 250 beboere. I 1761 hadde Daher el-Omar, den muslimske herskeren av Akko og Galilea, flyttet befolkningen til et nytt befestet sted rundt 2,4 km mot øst og ødela det gamle stedet.Seikaly, May (2002): Haifa: Transformation of an Arab Society 1918-1939 (opptr.). I.B.Tauris. ISBN 9781860645563, s. 15.Yazbak, Mahmud (1998): Haifa in the Late Ottoman Period, 1864-1914: A Muslim Town in Transition, BRILL, ISBN 90-04-11051-8, s 14 Denne hendelsen var begynnelsen på byen i dens moderne lokalisering. Etter al-Omars død i 1775, forble byen under osmansk styre fram til 1918, med unntak av to kortere perioder.
I 1799 erobret Napoléon Bonaparte byen, under hans ellers mislykte krig for å erobre Palestina og Syria (1798–1801). Han trakk seg snart tilbake fra byen. Han krevde æren for å ha ødelagt festningsverkene i Kaïffa (slik Haifa blant annet ble stavet), foruten dem i Gaza, Jaffa og Akko. Mellom 1831 og 1840 hersket Muhammad Ali av Egypt over Haifa etter at hans sønn Ibrahim Pasja hadde erobret den fra osmanene.«Haifa during the British Mandate Period» . Tour-Haifa.co.il. Da den egyptiske okkupasjonen ebbet ut og Akko fikk en nedgang, økte Haifas betydning. Ankomsten av en tyske protestantisk sekt, tempelgesellschaft, i 1868, ble et vendepunkt for Haifas utvikling.«Modern Haifa» . Tour-Haifa.co.il. Tyskerne bygde og drev en dampdrevet kraftstasjon, opprettet fabrikker og startet vogntrafikk til Akko, Nasaret, og Tiberias, og spilte en viktig rolle i moderniseringen av byen.«Templers». Universitetet i Haifa. Arkivert fra originalen den 1. juli 2007.
De første europeiske jødene kom til Haifa mot slutten av 1800-tallet fra Romania. Det sentrale jødiske koloniseringssamfunnet i Romania kjøpte over 4 km² med land i nærheten av Haifa. I 1909 ble Haifa sentral for det religiøse trosfellesskapet Bahai, da levningene av deres profet Báb ble flyttet fra Akko til Haifa og de reiste en helligdom på Karmelberget. Det ble bygget jernbane mellom 1903 og 1905, noe som økte Haifas vekst.
Britisk mandat thumb|Jødiske overlevende fra det nasjonalsosialistiske Tysklands konsentrasjonsleirer ankommer Haifa 15. juli 1945, kun for å bli arrestert av britiske soldater.