Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs (1817–1896) var en dansk godseier, politiker og konseilspræsident, som i årene 1855-1918 var betegnelsen på Danmarks statsminister.Pedersen, Karl Peder: «konseilspræsident» i Lex på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra
En konservativ reformist Som lensgreve til Frijsenborg var han en av Danmarks største jordeiere. Han tog juridisk embetseksamen i 1842. I 1850 var han blant stifterne av Grundejerforeningen («tomteeierforeningen»), som brukte den nyskrevne danske grunnloven til å hevde eiendomsretten som en av samfunnets hjørnesteiner. Gundejerforeningen oppfordret eiendomsbesitterne til frivillig å selge festet grunn til bøndene, men avviste muligheten for ekspropriasjon. Frijs gikk selv foran i prosessen. I løpet av noen år solgte han nesten alt festegodset sitt til bøndene på gode vilkår.Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra thumb|left|Frijsenborg slott, 1901. Krag-Juel-Vind-Frijs var landstingsmann fra 1858 til 1880 og stemte i 1863 for novemberforfatningen. Etter nederlaget i krigen i 1864 ble han leder for Regjeringen Frijs fra 1865.
Under grunnlovsforhandlingene i 1865 var han en ledende skikkelse i fraksjonen De Nationale Godsejere, som fikk en viss påvirkning på grunnloven av 1866. Han fikk verv som statsminister og utenriksminister i 1865, og ble sittende til 1870; siste måneden også med ansvar for to militære departementer - krigs- og marinedepartementet.Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra Hans regjering utmerket seg med en betydelig reformvirksomhet, med utstrakt jernbaneutbygging og reformer innenfor straffelov, kommunallov, hærloven og valgmenighetsloven,<ref>[https://www.retsinformation.dk/eli/lta/1972/204 «Valgmenighetsloven», retsinformation.dk]</ref> der den siste møtte slik motstand i Landstinget at Frijs selv måtte tre til. En annen utakknemlig oppgave for ham var forhandlingene med Preussen om oppfyllelsen av § 5 i Prager-freden«Krag-Juel-Vind-Frijs, C.E.», Dansk biografisk Lexikon]</ref> fra 1866, som fastslo at befolkningen i den nordlige delen av Slesvig hadde rett til å kreve innlemmelse i Danmark i frie valg.<ref>[https://graenseforeningen.dk/kildesamling/paragraf-5-i-pragerfreden Pragerfredens § 5, grænseforeningen.dk
I langsiktig perspektiv var en av hans viktigste inngrep at han hindret Danmark i å avslutte alliansen med Frankrike under den fransk-tyske krigen 1870-71. Hadde han feilet i dette, var trolig ikke bare Sønderjylland, men også Jylland og Fyn gått tapt. Frijs var opptatt av at politikk styres av fornuft, ikke følelser, som hadde åpnet for andre slesvigske krig i 1864 og det katastrofale danske nederlaget: «Det er en besynderlig eiendommelighet ved vår folkekarakter at det finnes en forsiktighet i de små familie- og livsforhold som vi helt overser eller forkaster når det gjelder andres eller helhetens vel. Da skal man bare la seg beherske av følelser, og ingenlunde ta fornuften med på råd.''»Victor Andreasen: «Besættelsens sande helt», Ekstra Bladet 18. juni 1995
Utmerkelser Krag-Juel-Vind-Frijs var ridder av Elefantordenen, mottok storkorset av Dannebrogordenen og Dannebrogordenens hederstegn.
Referanser
Kategori:Danske statsministre Kategori:Danske utenriksministre Kategori:Landstingsmedlemmer Kategori:Adelige dansker Kategori:Riddere av Elefantordenen Kategori:Storkors av Dannebrogordenen Kategori:Personer fra Favrskov kommune