Se systematisk inndeling
Mattevevere og dvergedderkopper eller baldakinspinnere (Linyphiidae) er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Det er en svært artsrik gruppe som omfatter nær halvparten av de kjente, norske edderkoppartene. Det er beskrevet ca. 4300 arter fordelt på ca. 570 slekter, men mange nye oppdages stadig.
Utseende thumb|left|300px| Erigone atra, hann, en representant for de små og mørke artene
Små til middelsstore (1–10 mm), variabelt bygde edderkopper. En gruppe er slanke og langbeinte, og ligner små eksemplarer av kjeveedderkopper (Tetragnathidae). Ellers kan arter i denne svært formrike familien ligne på flere andre edderkoppfamilier, særlig kanskje på kamfotedderkopper (Theridiidae). De mørke artene i underfamilien Erigoninae er små edderkopper og er ofte omtalte som dvergedderkopper, hannene har ofte merkelige fremspring på hodet, med «periskoper», «øyne på stilk» og lignende. Særlig påfallende er dette hos den artsrike slekten Walckenaeria.
En meget artsrik gruppe er edderkopper med rund, svart bakkropp, rødlig eller brunlig forkropp og korte bein. Disse kan bare bestemmes på epigyn og pedipalper, det vil si kjønnsorganenes bygning.
Et kjennetegn på denne familien er av avstanden fra det fremste øyet til hodets fremkant er forholdsvis stor, mye mer enn to ganger øyets diameter («høy overleppe»).
Levevis thumb|left|300px| Spinn av arten Linyphia hortensis Denne familiens arter kan finnes nesten over alt, men de er ikke så vanlige innendørs. De fleste lever på bakken, i mose og gress, blant visne planterester eller under steiner. I Norge er de med god margin den individ- og artsrikeste edderkoppgruppen i de fleste miljøer.
De er predatore og bygger små (noen centimeter i tverrmål), flate, teppelignende fangstnett lavt i vegetasjonen, disse har ofte tallrike silketråder som går på kryss og tvers over nettet. Edderkoppen henger vaktsomt i fangsnettet, ofte oppned (med buken opp). De er hurtige edderkopper og tar straks et eventuelt byttedyr. Om de blir forstyrret klatrer eller slipper de seg ned fra nettet. Dersom man går på en myr tidlig på morgonen etter duggfall får man en idé om hvor tallrike disse edderkoppene er, da nettene med dugg på er lette å se.
Kjønnsmodne hanner bygger sjeldent fangstnett, men vandrer vanligvis rundt på leting etter en hunn. De lever vanligvis ikke lenge etter en paring. Edderkopp-unger av denne familien sprer seg ofte ved å krype opp i et strå, spinne en lang silketråd og la vinden ta denne. Spinntråden er fliset opp i enden. Edderkoppen flyr da avgårde med silketråden som seil. Fenomenet kalles «flyvende sommer» på dansk, enkelt varme sommerdager kan det være ganske store mengder edderkopp-unger i lufta.
Noen har tilpasset seg et liv i symbiose med maur. Noen av artene er hardføre og lever i høyfjellet, rundt isbreer og lignende. Det er funnet devergedderkopper også i Arktis. Noen av artene kan observeres tidlig om våren, hvor de kryper rundt på snø. Mange er ganske tolerante overfor kulde og flere arter er aktive også i kuldegrader, helt ned til minus 7° celcius.Hågvar & Aakra. 2006.
Utbredelse Familien forekommer i alle verdensdeler, og er den artsrikeste edderkoppfamilien etter hoppeedderkoppene (Salticidae) på verdensbasis. I de nordlige områdene utgjør de den artsrikeste gruppen med god margin, i Norge omtrent halvparten av artsrikdommen.
Systematisk inndeling / norske arter thumb|right|300px| Familiens utbredelse
Mange av artene i denne gruppen er ganske like hverandre, samtidig som de kan være fargevariable av utseende. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Særlig de minste arene kan være vanskelige å artsbestemme.
Denne systematiske oversikten er ikke fullstendig. Særlig i de mer tempererte deler av verden oppdages det stadig nye arter. Det pågår en stadig revisjon i den systematisk inndelingen av dvergedderkopper. Oversikten har med slekter og arter som forekommer i Norge. Farlund, Magne. Norske edderkopper (besøkt: 31. desember 2011)
Klasse edderkoppdyr, Arachnida Orden edderkopper, Araneae Underorden Opisthothelae Gruppe araneomorfe edderkopper, Araneomorphae Gruppe Neocribellata Gruppe Entelegynae Gruppe Orbicularia Overfamilie Araneoidea Familie mattevevere og dvergedderkopper, Linyphiidae, Blackwall, 1859 Underfamilie Dubiaraneinae Millidge, 1993 – ikke i Europa, 87 arter i verden Underfamilie dvergedderkopper – Erigoninae Emerton, 1882 – svært tallrike, stort sett små og mørke arter, 2141 arter i verden Slekten Abacoproeces klippeedderkopp Abacoproeces saltuum (L. Koch, 1872) Slekten Acartauchenius luggmauredderkopp Acartauchenius scurrilis (O. P.-Cambridge, 1872) Slekten Aphileta Aphileta misera (O. P.-Cambridge, 1882) Kjetil Aakra, Glenn Halvor Morka, Annie Antonsen, Magne Farlund, Roy E. Wrånes, Roar Frølandshagen, Harald Løvbrekke, Per Furuseth, Arne Fjellberg, Martin Lemke, Walter P. Pfliegler, Steinn Andersen, Kjell Magne Olsen, Bjarte Aadland og Kai Berggren (2016) Spiders new to Norway (Arachnida, Araneae) With ecological, taxonomical and faunistic comments. Norwegian Journal of Entomology 63: 6-43. Slekten Araeoncus skovledderkopp Araeoncus crassiceps (Westring, 1861) Slekten Asthenargus oldingedderkopp Asthenargus paganus (Simon, 1884) Slekten Baryphyma svepeedderkopp Baryphyma trifrons (O. Pickard-Cambridge, 1863) Slekten Caviphantes elvebreddvergedderkopp Caviphantes saxetorum (Hull, 1916) Slekten Ceratinella – 4 arter i Norge fuktskjoldedderkopp Ceratinella brevipes (Westring, 1851) lundskjoldedderkopp Ceratinella brevis (Wider, 1834) hasselskjoldedderkopp Ceratinella scabrosa (O. Pickard-Cambridge, 1871) flammeskjoldedderkopp Ceratinella wideri (Thorell, 1871) Slekten Cnephalocotes sagedderkopp Cnephalocotes obscurus (Blackwall, 1834) Slekten Collinsia – 3 arter i Norge bergtoppedderkopp Collinsia holmgreni (Thorell, 1871) kongleedderkopp Collinsia inerrans (O. Pickard-Cambridge, 1885) høyfjellsedderkopp Collinsia spetsbergensis (Thorell, 1871) Slekten Diastanillus – 1 art i Norge fjellmauredderkopp Diastanillus pecuarius (Simon, 1884) - Slekten Dicymbium – 2 arter i Norge skogvirveledderkopp Dicymbium nigrum (Blackwall, 1834) bredlårvirveledderkopp Dicymbium tibiale (Blackwall, 1836) Slekten Diplocentria – 2 arter i Norge kråkenebbedderkopp Diplocentria bidentata (Emerton, 1882) knottedderkopp Diplocentria rectangulata (Emerton, 1915) Slekten Diplocephalus – 5 arter i Norge spisspiggedderkopp Diplocephalus cristatus (Blackwall, 1833) topiggedderkopp Diplocephalus latifrons (O. Pickard-Cambridge, 1863) trepiggedderkopp Diplocephalus permixtus (O. Pickard-Cambridge, 1871) buttpiggedderkopp Diplocephalus picinus (Blackwall, 1841) Diplocephalus semiglobosus (Westring, 1861) Slekten Dismodicus – 2 arter i Norge skogholtedderkopp Dismodicus bifrons (Blackwall, 1841) vinglassedderkopp Dismodicus elevatus (C.L. Koch, 1838) Slekten Drepanotylus – 2 arter i Norge ødenebbedderkopp Drepanotylus borealis (Holm, 1945) fuktnebbedderkopp Drepanotylus uncatus (O. Pickard-Cambridge, 1873) Slekten Entelecara – 5 arter i Norge rankhåndedderkopp Entelecara acuminata (Wider, 1834) skoghåndedderkopp Entelecara congenera (O. Pickard-Cambridge, 1879) frosthåndedderkopp Entelecara errata (O. Pickard-Cambridge, 1913) steinhåndedderkopp Entelecara erythropus (Westring, 1851) bartrehåndedderkopp Entelecara flavipes (Blackwall, 1834) Entelecara media (Kulczynski, 1887) Slekten Erigone – 8 arter i Norge taretaggedderkopp Erigone arctica (White, 1852) svart taggedderkopp Erigone atra (Blackwall, 1833) skåltaggedderkopp Erigone dentigera (O. Pickard-Cambridge, 1874) tanntaggedderkopp Erigone dentipalpis (Wider, 1834) langtaggedderkopp Erigone longipalpis (Sundevall, 1830) Erigone promiscura (O. Pickard-Cambridge, 1873) sporetaggedderkopp Erigone psychrophila (Thorell, 1871) spriketaggedderkopp Erigone svenssoni (Holm, 1975) hutretaggedderkopp Erigone tirolensis (L. Koch, 1872) fjelltaggedderkopp Erigone whymperi (O. P.-Cambridge, 1877) Slekten Erigonella – 2 arter i Norge rugleedderkopp Erigonella hiemalis (Blackwall, 1841) gjørmeedderkopp Erigonella ignobilis (O. Pickard-Cambridge, 1871) Slekten Evansia mauredderkopp Evansia merens O. Pickard-Cambridge, 1900 Slekten Gnathonarium tannfuktedderkopp Gnathonarium dentatum (Wider, 1834) Slekten Gonatium – 3 arter i Norge småravedderkopp Gonatium paradoxum (L. Koch, 1869) skogravedderkopp Gonatium rubellum (Blackwall, 1841) vorteravedderkopp Gonatium rubens (Blackwall, 1833) Slekten Gongylidiellum – 3 arter i Norge langfingeredderkopp Gongylidiellum latebricola (O. Pickard-Cambridge, 1871) tykkfingeredderkopp Gongylidiellum murcidum (Simon, 1884) tommelfingeredderkopp Gongylidiellum vivum (O. Pickard-Cambridge, 1875) Slekten Gongylidium svartkileedderkopp Gongylidium rufipes (Linnaeus, 1758) Slekten Halorates sjøkantedderkopp Halorates reprobus (O. Pickard-Cambridge, 1879) Slekten Hilaira – 4 arter i Norge spisspukkeledderkopp Hilaira excisa (O. Pickard-Cambridge, 1871) tungepukkeledderkopp Hilaira herniosa (Thorell, 1875) kulepukkeledderkopp Hilaira nubigena (Hull, 1911) vinkelpukkeledderkopp Hilaira pervicax (Hull, 1908) Slekten Hypomma fuktoransjeedderkopp Hypomma bituberculatum (Wider, 1834) skogoransjeedderkopp Hypomma cornutum (Blackwall, 1833) Slekten Hypselistes fuktvorteedderkopp Hypselistes jacksoni (O. Pickard-Cambridge, 1902) Slekten Jacksonella knøttedderkopp Jacksonella falconeri (Jackson, 1908) Slekten Lasiargus håredderkopp Lasiargus hirsutus (Menge, 1869) Slekten Leptorhoptrum smalpalpedderkopp Leptorhoptrum robustum (Westring, 1851) Slekten Leptothrix faksedderkopp Leptothrix hardyi (Blackwall, 1850) Slekten Lophomma punktedderkopp Lophomma punctatum (Blackwall, 1841) Slekten Maso kamedderkopp Maso sundevalli (Westring, 1851) Slekten Mecynargus – 5 arter i Norge steinnabbedderkopp Mecynargus borealis (Jackson, 1930) bergnabbedderkopp Mecynargus monticola (Holm, 1943) goldnabbedderkopp Mecynargus morulus (O. Pickard-Cambridge, 1873) vardeedderkopp Mecynargus paetulus (O. Pickard-Cambridge, 1875) broddnabbedderkopp Mecynargus sphagnicola (Holm, 1939) Slekten Metopobactrus seledderkopp Metopobactrus prominulus (O. Pickard-Cambridge, 1872) Slekten Micrargus – 3 arter i Norge spissnagleedderkopp Micrargus apertus (O. Pickard-Cambridge, 1871) buttnagleedderkopp Micrargus herbigradus (Blackwall, 1854) øyenagleedderkopp Micrargus subaequalis (Westring, 1851) Slekten Microctenonyx kompostedderkopp Microctenonyx subitaneus (O. Pickard-Cambridge, 1875) Slekten Minicia skorpionedderkopp Minicia marginella (Wider, 1834) Slekten Minyriolus moseskjuledderkopp Minyriolus pusillus (Wider, 1834) Slekten Mioxena løkkedderkopp Mioxena blanda (Simon, 1884) Slekten Moebelia trestammeedderkopp Moebelia penicillata (Westring, 1851) Slekten Monocephalus brilleedderkopp Monocephalus castaneipes (Simon, 1884) Slekten Notioscopus kameledderkopp Notioscopus sarcinatus (O. Pickard-Cambridge, 1872) Slekten Nusoncus neseedderkopp Nusoncus nasutus Wunderlich, 2008 Slekten Oedothorax – 5 arter i Norge flodtriangeledderkopp Oedothorax agrestis (Blackwall, 1853) kuppeltriangeledderkopp Oedothorax apicatus (Blackwall, 1850) oransjetriangeledderkopp Oedothorax fuscus (Blackwall, 1834) fukttriangeledderkopp Oedothorax gibbosus (Blackwall, 1841) urnetriangeledderkopp Oedothorax retusus (Westring, 1851) Slekten Oreoneta smaltappedderkopp Oreoneta frigida (Thorell, 1872) bredtappedderkopp Oreoneta sinuosa (Tullgren, 1955) Slekten Ostearius svartrumpeedderkopp Ostearius melanopygius (O. Pickard-Cambridge, 1879) Slekten Panamomops okseedderkopp Panamomops mengei (Simon, 1926) Slekten Parapelecopsis riftedderkopp Parapelecopsis nemoralis (Blackwall, 1841)