Opphavet til befolkningen i Norge refererer til den aller første befolkningen i det landet som i dag kalles Norge. Gjennom alle tider har det vært innvandring av ulike folkeslag som har kommet alene, i familier eller i større grupper. De kan til en viss grad skilles fra hverandre gjennom ulik kultur, språk og ulike gener. Arkeologi og genetikk er de viktigste hjelpemidlene for forskningen.
Denne artikkelen behandler i hovedsak innvandring i forhistorisk tid. Det skjer fortsatt innvandring til Norge (se artikkelen innvandrere i Norge).
Etter istiden ble Norge og andre nordiske land raskt befolket. Det er usikkert hvordan og hvorfra de første menneskene kom til Norge. Det antas at den første innvandring skjedde via Kolahalvøya og sørover i Nordnorge og fra det europeiske kontinentet via Danmark og Sverige. På den tiden hadde Danmark og Sverige forbindelse over land og Skagerak var bare en smal renne.
Neandertalere Neandertalere (Homo neanderthalensis) er en betegnelse på fortidsmennesker som man har funnet spor av i Europa og i det vestlige Asia. Neandertalerne og de tidlige menneskene regnes oftest som forskjellige arter, selv om de tildels levde i samme tidsperiode. Neandertalere har antagelig oppstått for rundt siden og utgått fra sine forgjengere, heidelbergmennesket (Homo heidelbergensis), som også bebodde Europa. Neandertalerne levde i Weichsel-istiden, Eem-mellomistiden, Saale-istiden og Holstein-mellomistiden. De siste fossilene er fra 28 000 år siden ved Gibraltar.
Det er ikke funnet direkte spor etter neandertalere i Norge, det er rimelig å tro at når de har bodd i Europa så lenge, også har bodd i Norge. Isbreene fra siste istid har i hovedsak fjernet sporene, men det kan likevel være at noen en gang i framtiden finner rester – kanskje i en hule. I 2009 ble det funnet et bein av en neandertalere på Doggerland i Nordsjøen.Rønning, Asle: Tråler fisket opp neandertaler-skalle , Forskning.no Ved Hollerup i Østjylland er det funnet spor etter dåhjortknokler som ca. 125 000 år gamle. De er slått i stykker slik at neandertalere kunne få fatt på margen.Skalk: De aller første danskere I Varggrottan i Finland avdekket forskere i 1996 redskaper som kan være mellom 120 000 og 130 000 år gamle. Dette er blant de funn som geografisk sett ligger nærmest Norge.
Det er ulike oppfatninger om hvorvidt neandertalere og moderne mennesker formerte seg med hverandre (se hovedartikkelen: tidlige menneskelige folkevandringer).
Før og i den siste istiden Europa er antatt å ha blitt bosatt av vår art fra sørøst ved innvandring fra Sentral-Asia og fra Lilleasia. Ekspansjonen er antatt å ha skjedd for rundt 45 000 år siden, og det kan ha tatt opp til 15 000 år før neandertalerne døde ut, og hele Europa ble bosatt av mennesket.Currat, M.; Excoffier, L. (Desember 2004): «Modern humans did not admix with Neanderthals during their range expansion into Europe». PLoS Biol. 2 (12): e421. PMID 15562317 Som for neandertalerne har vi ikke direkte spor etter mennesket før siste istid, men det er rimelig å tro at de også har bodd i Norge.
I siste istid (13 000 – (20 000) 30 000 år siden) har menneskene søkt tilflukt i Sør-Europa og Øst-Europa, før de igjen dro nordover etter istiden. Hovedgruppene bodde i Spania, Rivieraen, Italia, Balkan og Ukraina. Sju ulike mitokondriegrupper overlevde i Europa på denne tiden. Disse blir ofte kalt Evas sju døtre.jamfør Bryan Sykes: Evas sju døtre, Pax forlag, Oslo, 2003. Etter istiden flyttet de nordover fra sørlige og østlige Europa og bosatte seg i mellom- og nordlige Europa..
Jegere og samlere miniatyr|Bosetningen i Europa i siste istid for ca 20 000 år siden.
Det er spesielt grupper som i istiden oppholdt seg i Nord-Spania og Sør-Frankrike som kom til å bosette seg i Norge. De dro langs atlanterhavskysten til Vest-Frankrike og Storbritannia som da var landfast med kontinentet over Doggerland til Danmark og Nord-Tyskland.
Genetiske og arkeologiske studier indikerer at Norge, og store deler av Den skandinaviske halvøy, ble befolket av en blanding av såkalte vestlige jeger-samlere og østlige jeger-samlere under istiden. Ifølge den mest anerkjente teorien kom den førstnevnte gruppen, med opphav i Sør- og Sentral-/Vest-Europa, til Norge fra sør, mens den østlige gruppen kom nordfra og migrerte nedover norskekysten hele veien ned til resten av Skandinavia. De østlige jegerne, som hadde opphav i Øst- og Nordøst-Europa, formerte seg sammen med de vestlige, og skapte en unik gruppe med en distinkt genetisk markør. Denne gruppen omtales i dag som skandinaviske jeger-samlere. De skandinaviske jeger-samlere hadde felles opphav, men det har blitt observert et sterkere genetisk signal fra de østlige jegerne i Nord-Norge og Vestlandet, mens østlandske jeger-samlere hadde et noe nærmere genetisk slektskap med den vestlige gruppen.
De skandinaviske jeger-samlere skiller seg fra de fleste jeger-samlere i Europa på denne tiden i at de hadde flere genetiske varianter for lys pigmentering i huden, også sammenlignet med deres respektive opphavsgrupper. I tillegg virker det å være en kontinuitet i den genetiske varianten TMEM131, som antas å være en genetisk tilpasning til kulde.
På kvinnesiden var det særlig grupper med mintokondriell haplogruppe H som ble dominerende. Disse hadde Baskerland i Spania som oppholdssted i istiden.Oppenheimer, Stephen (2006): The origin of the british, London, 2006, London, side 128ff.
Haplogruppe I1, som er den mest utbredte Y-DNA haplogruppen i både Norge og Sverige, antas å ha vært tilstede i disse tidlige jeger-samler samfunnene. Den finnes i 37 % av befolkningen i Danmark. men en minkende andel dess lengre en kommer nordover i Norge. Om lag 25 % av befolkningen på sørøstlandet tilhører denne gruppen.Oppenheimer, Stephen (2006): The origin of the british, London, side 137-138 og 189-190. De første kan ha kommet til Norge for om lag 10 000 år siden.
Om redskapsbruken se artikkelen om Steinalderen i Norge, og ellers om Fosnakulturen og Pionerbosetningen.
Bøndene og indoeuropeerne 400px|miniatyr|Skjema for den indoeuropeiske folkevandringen fra rundt 6000 til 3000 år siden i henhold til Kurgan-hypotesen. Det purpurfargede området tilsvarer det antatte urhjemmet, og det røde til området som kan ha blitt bosatt av indoeuropeisk-talende folkeslag fram til for rundt 4500 år siden. Tilsvarende det oransje området fram til omkring for 3000 år siden.
Haplogruppe R1a1 er vanlig i Norge, og utgjør 37 % av befolkningen i Trøndelag, minkende sørover til 26 % i Oslo-området og 13 % i Danmark. Fordelingen tilsier at de har kommet nordfra og etter hvert flyttet sørover. Stephen OppenheimerOppenheimer, Stephen (2006): The origin of the british, London, side 185. mener at R1a1 ikke har kommet til Norge via Danmark, med den begrunnelse at Danmark har færre av denne typen enn Norge, og at det er et annet spekter av individuelle typer. De har da trolig kommet via Arkhangelsk og Kolahalvøya til Norge. Videre basert på analyser av genetiske grupper, at de kom til Norge om lag for 5700 år siden. Noen av denne gruppen har også spredd seg nordover fra Danmark. Gruppen med opphav i Danmark er yngre, og har trolig kommet direkte fra Øst-Europa uten å gå via Norge. Oppenheimer mener at disse er om lag 3000 år gamle.Oppenheimer, Stephen (2006): The origin of the british, London, side 187
De opprinnelige indoeuropeere er det antatte folket som snakket det urindoeuropeiske språket, og antagelig levde en gang for mellom 5000 og 6000 år siden, eller muligens tidligere. Kunnskapen om dem kommer hovedsakelig ved å rekonstruere deres språk som opphav til de indoeuropeiske språkene som innbefatter blant annet norsk. Videre kunnskap får en fra studiet av urindoeuropeeres genetikk og fenotyper. Noen mener at dette er et emne for spekulasjon, som det er vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner om.
Opphavet kan være folk med gengruppe R1a, som etter genetiske analyser ekspanderte fra et kjerneområde omkring Svartehavet på denne tiden og inn i Europa, og også østover inn i India. Colin RenfrewRenfrew, A.C. (1987): Archaeology and Language: The Puzzle of Indo-European Origins, London: Pimlico. ISBN 0-7126-6612-5 mente også at jordbruket i Europa ble introdusert av denne folkegruppen, men her er det flere oppfatninger. Mutasjonene som karakteriserer gruppen oppsto for om lag 10 000 år siden.
Haplogruppe R1a1 er også blitt knyttet til den såkalte Kurgan-kulturenY-DNA Haplogroup R and its Subclades - 2010 og Ahrensburgkulturen som er antatt å ha spredd denne haplogruppen opprinnelig. Ornella Semino et al. foreslo i 2000 en spredning etter istiden nordover fra Svartehavet, etterfulgt av en forsterket ekspansjon av Kurgankulturen inn i Europa, og omtrent på samme tid også østover.The Genetic Legacy of Paleolithic Homo sapiens sapiens in Extant Europeans: A Y Chromosome Perspective (PDF)
Det har også vært noen andre forslag til hvor denne haploguppen kan ha oppstått, men uten at de har fått noe stort gjennomslag. Det har for eksempel blitt foreslått at R1a oppsto i Sør-Skandinavia i stridsøkskulturen.Dupuy, B. et al. 2006. Geographical heterogeneity of Y-chromosomal lineages in Norway (PDF). Forensic Science International. 164: 10-19.
I Norge ble jordbruket etablert rundt 2000 år f.Kr., helt til sørlige Troms. Fremveksten av åkerbruk i yngre steinalder skjedde samtidig med sterk vekst i folketallet, delvis som følge av innvandring. Lenge levde trolig de første jordbrukerne og jegere/sankere side om side. Ifølge Christopher Prescott skjedde så en rask og avgjørende endring 2400 f.Kr.: Folk tok i bruk metaller, bygde gårder med typiske langhus og gikk trolig over til indoeuropeisk språk. På den tiden ble åpne havstrekninger som Skagerrak krysset med båt. Prescott antok at endringene kom med innvandrere fra Middelhavsområdet særlig den iberiske halvøy, men det er uklart om endringene skyldes stor innvandring eller om det var kulturell påvirkning fra en dominerende elite.
Innvandring