Barcode (fra engelsk for strekkode) er en rekke av nærings- og boligbygg i Bjørvika i Oslo. Barcode rommer rundt m² kontorarealer, 397 boliger og cirka m² bygulv.aftenposten.no - Den største utbyggeren har lært noe viktig – nå blir det ny kurs i resten av Bjørvika (26.11.2017) Bygningene ligger i delområdet Bispevika øst for utløpet av Akerselva og har adresse i Dronning Eufemias gate.Reguleringsforslag 2003, side 12 og 18 og fellesbestemmelsene fra side 24 (avlest 12. mai 2010). Lettere leselig kart i Reguleringskart. Fjordbykontorets hjemmeside med tilhørende oversiktskart og beskrivelse (avlest 12. mai 2010)
Navn Navnet Barcode kommer fra byggestilen som sett fra avstand kan sammenliknes med en såkalt strekkode, men byggene har blitt omtalt med en rekke forskjellige navn. Både Operakvarteret, OperaKvarteret,OSU - Dette er OSU Besøkt 29. februar 2012 kl. 12:17 Barcode-området, Barcode-byggene og Barcode-rekken brukes for å beskrive utformingen. Byggene har også blitt gitt kallenavn for å belyse en holdning til utbyggingen; tanngarden, stolpediagrammet og stakittgjerdet har blitt brukt for å vise motstand mot bygningene. Utvikleren Oslo S Utvikling eier varemerket Barcode.
Planlegging 19. januar 2000 ble det vedtatt at det «nye Oslo» skulle ha et gjennomgående tema ved navn Fjordbyen. Dette involverte flere prosjekter langs kysten av Oslo sentrum, deriblant utbyggingen av Bjørvika hvilket Operahuset i Oslo ble en del av. I 2003 vedtok bystyret en reguleringsplan som innebar fem høyhus, det høyeste i felt B11 nærmest Stasjonsallmenningen, som fikk en ramme på maksimalt kote 100 moh, som ville innebære cirka 24 etasjer.
De andre høyhusene ble regulert med lavere høyde; opp til kote 70 i felt B13, kote 78 i B10 og kote 81 i B12.Reguleringsforslag 2003, side 116 Planen ble konkretisert i Kommuneplanen i 2004 og planleggingen begynte i 2005. I 2008 ble en endelig versjon av Fjordbyplanen vedtatt.Om Bjørvika. Oslo kommune, Fjordbykontorets hjemmeside (avlest 12. mai 2010) Flere alternative komplekser i Barcode ble vurdert og Oslo bystyre fikk fire forslag, derav de valgte Barcode. Reguleringsplanen bygget på en internasjonal konkurranse for Bjørvika, som ble vunnet av DARK Arkitekter AS, a-lab og MVRDV (de første basert i Oslo, det siste i Rotterdam).
Hele prosjektet hadde en kostnadsramme på rundt 13 milliarder kroner. De to siste byggene i rekka, «Cliffhanger» (Tårn D) og «The Wedge» (Dronning Eufemias gate 42), sto ferdig høsten 2016.
Alternativer Bystyret ble presentert med fire alternativer for nye Bjørvika. Ett av forslagene var å lage tre større bygårder vest for Stasjonsallmenningen. Dette forslaget fikk navnet «Storgårdskvartaler». Et annet forslag var «Bykode» og skulle være på samme sted som foregående forslag, men ikke inneholde gågater mellom de heller lavere bygningene. Et tredje forslag, «Barcode light» lignet det valgte alternativet, men skulle ha enda slankere og lavere bygninger, og desto flere. De skulle heller ikke involvere, slik Barcode-prosjektet gjør, asymmetriske bygninger, men heller en felles fasade og dermed en nærmere kopi av strekkodestilen. Prosjektet bystyret bestemte seg for var med enkelte justeringer og fikk navnet som bygningsrekken er kjent under i dag. Bygningene er ment å danne en strekkode sett fra fjorden med bygninger i ujevn høyde og bredde, men likevel med en bestemt bredde mellom hvert bygg. Alle byggene er relativt slanke, men med ulik arkitektonisk karakter. thumb|right|Slissen mellom PWC-bygget (høyre) og KLP-bygget (venstre)
Eieransvar Utbygging (66,6 % eies statlig, 33,3 % eies privat) Oslo S Utvikling 1/3 Entra ASA (eid av Nærings- og handelsdepartementet) 1/3 Bane NOR Eiendom (statlig foretak) 1/3 Linstow Eiendom Tomteeiere (90 % eies statlig, 10 % eies privat) 2/3 HAV Eiendom (eid av Oslo Havn KF, som igjen er eid av Oslo kommune) 1/3 Oslo S Utvikling 1/3 Entra ASA (eid av Nærings- og handelsdepartementet) 1/3 Bane NOR Eiendom (statlig foretak) 1/3 Linstow Eiendom
Tomtene Barcode er bygget ut på, vest for Thon Hotell Opera, eies av Oslo kommune og Oslo S Utvikling (OSU). Oslo kommune har eierskap i tomtene gjennom eierskapet i Oslo Havn KF som igjen eier HAV Eiendom hvilket eier to tredjedeler av tomteverdien.Oslo S Utviklings hjemmesider (avlest 12. mai 2010)
To tredjedeler av OSU, som eier den siste tredjedelen av tomteverdien, er eid av staten gjennom de to selskapene Entra ASA og Bane NOR Eiendom. Sistnevnte er et statlig foretak. Den siste tredjedelen av eierskapet i OSU er privat og eies av Linstow Eiendom.Bjørvika. Den nye byen i byen. Brosjyre. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2008, side 24 og 27 Utbyggingsansvaret er lagt til OSU og det er disse som først kalte prosjektet og området for OperaKvarteret. Utbyggeren bruker nå navnet og varemerket Barcode. Utbyggingsansvaret er altså 66,6 prosent statlig eid og 33,3 prosent privateid. Staten eier 90 prosent av tomteverdien, mens de resterende 10 prosent er privateid.
Utbygging Oslo S Utvikling har stått for utbyggingen av Barcode-rekken.
Beliggenhet Barcode utgjør feltene B10, B11, B12 og B13 i reguleringsplanen for Bjørvikaområdet av 2003. Barcode-rekken ligger mellom Dronning Eufemias gate i syd (Bjørvikas hovedgate øst-vest) og Trelastgata (i planprosessen også kalt Sporgata) som grenser mot sporområdene på Oslo S i nord. I øst grenser rekken mot Kong Håkon 5s gate og i vest mot Nylandsveien. Barcode gjennomskjæres i nord-sydretning av Stasjonsallmenningen, Wismargata og Rostockgata. Mellom Barcode og fjorden i Bjørvika ligger en husrekke (mellom Dronning Eufemias gate og Operagata).
Arkitektonisk design
thumb|Barcode-byggene sett fra taket av Operahuset Barcode er utformet som en rekke bygninger av ulike bredde og høyde, med sikt mellom. Ubebygde tomtestriper mellom bygningene skal være minst 12 meter brede. Flere av bygningene har færre etasjer mot fjorden enn mot sporområdet. Bygningene er lange og smale (eksempelvis er DnBs bygg B 21 meter bredt og 105 meter langt).
Den uttrykte hensikten med å velge så ulikeartet bygningsformer er å unngå en massiv mur mellom fjorden og den bakenforliggende byen, og at Barcode-prinsippet med lamellbebyggelse bidrar til åpenhet, lysinnslipp og transparens i byggeområdet. Barcode beskrives som et geometrisk system av volumer basert på gjennomgående tomtestriper.Forslag til Fjordbyplanen, Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2006, side 88
Arkeologiske funn Under arbeidet med Barcode ble det funnet ni skipsvrak, opp til 18 meter lange, fra sent på 1500-tallet eller første halvdel av 1600-tallet. Dette er den største samling av historiske skipsvrak funnet her i landet. Barcode-tomtene lå under vann som en del av Bjørvika frem til midt på 1800-tallet.Femten skipsvrak i Barcode-tomtene i Bjørvika. Norsk Maritimt Museums hjemmeside, 2. september 2008 (avlest 13. mai 2010) I funnene inngår også cirka 1100 krittpiper, kinesisk porselen og andre bruksting. Norsk Maritimt Museum stiller ut fra funnet.En ny og levende bydel. Oslo S Utvikling AS, uten år, side 13
Offentlig debatt Det har vært omfattende kritikk mot høyder og utforming av Barcode, både fra arkitekter og byens befolkning. Barcode har blitt beskrevet som en barriere mellom fjorden og byen bak, som vil ødelegge Oslos karakter av åpen, grønn teppeby med lave byggehøyder. Arkitekturen har blitt beskrevet som menneskefiendtlig og en «kontorørken», i en trend med såkalte signalbygg, som om få år vil bli sett på som skjemmende for byen. Utbygger Paul Lødøen, administrerende direktør i Oslo S Utvikling (OSU) sammenlignet på sin side Barcode med New Yorks Greenwich Village og Latinerkvarteret i Paris og mener området kan bli «Oslos sentrale business-område».
En underskriftkampanje mot høyhusbyggeriet samlet over 30 000 underskrifter i 2007, og en meningsmåling i Aftenposten i desember samme år fortalte at 71 prosent av Oslos befolkning var imot prosjektet.Krogstad og Sødal Ifølge Aftenposten støttet en av ti prosjektet i 2006. Denne støtten hadde ifølge samme avis vokst betraktelig til 2014, der over halvparten av de spurte i en meningsmåling likte byggene «svært godt» eller «ganske godt».
Bygningene Bygningene har felles kjeller med innkjøring fra Trelastgata. Barcode-området bestod pr 2021 av 12 bygg med 150 000 kvadratmeter kontorareal, 399 boliger og 12 500 kvadratmeter med butikk- og restaurantlokaler.BaneNor Eiendom Pressemelding (via NTB) - Entra og Linstow kjøper ut Bane NOR Eiendom fra OSU (30.06.2021) De første leilighetene ble innflyttet i mai 2010 (KLP-bygget), deretter i februar 2013 (MAD-bygget).
Bygning Bruttoareal Selskaper og fasiliteter Høyde Arkitekt Ferdigstilt meter etasjer PWC-bygget 15 000 m² PricewaterhouseCoopers og én annen bedrift 46 12 a-lab 2007 KLP-bygget 37 800 m² KLP, syv andre bedrifter og utleie, samt leiligheter 64 18 SJ-arkitekter 2010 Deloitte-huset 16 950 m² Deloitte og kafeer/restauranter 63 17 Snøhetta 2013 B11 (Visma-bygget) 21 000 + 2 800 (kjeller) m² Visma, Logitech, Finansforbundet, turoperatøren Ving med flere 67 17 DARK Arkitekter AS 2012 MAD-bygget 15 500 m² Leiligheter, Elixia, næringslokaler 49-54Den estimerte høyden på bygget er usikker, og tallene varierer fra 49,15 meter og 54 meter 15 MAD 2013 DNB-komplekset Vest-bygget 13 000 m² DNB 63 17 DARK Arkitekter2012 Midt-bygget 22 500 m² DNB 52,54 17 MVRDV (hoved), a-lab/DARK (co-arkitekter) 2012 Øst-bygget 22 500 m² DNB og leiligheter 56 15 A-lab 2014 B13-feltet Tårn A + byhus ? m² 85 leiligheter og 12 byhus, Kunsthall Oslo ? 20 Lund Hagem 2015 Tårn B ? m² 60 leiligheter og Strekkoden barnehage ? 14 Lund Hagem 2015 Cliffhanger (Tårn D) ? m² 70 leiligheter ? 15 Lund Hagem 2016 «The Wedge» 5 000 m² næringslokaler ? 11 a-lab 2016
PWC-bygget right|thumb|PWC-bygget før de andre byggene ble påbegynt right|thumb|Fasade, PWC-bygget
PricewaterhouseCoopers holder til i bygget som har navn etter nettopp dette revisjonsselskapet. Bygget stod ferdig i 2007 og åpnet samme år og ble dermed det første ferdigstilte bygget i Barcode-rekken. Bygget er tegnet av a-lab og er 12 etasjer høyt med totalt 15 000 kvadratmeter i gulvareal. Bygget skal ha kostet rundt 300 millioner kroner å oppføre og det huser cirka 750 ansatte for PWC. Bygget ligger vest for KLP-bygget og utgjør dermed en av to ytre bygninger av Barcode-rekken. Byggets vegger er av glass og det har et «hull» igjennom bygningens midtre del som ønsker å «gi en introduksjon inn i kvartalet», ifølge arkitektene ved a-lab.
KLP-bygget thumb|Barcode sett fra Bjørvikautstikkeren (Akerselvas utløp) i juni 2011. PWC-bygget til venstre og KLP-bygget til høyre. KLP-bygget omfatter for det meste kontorer tilhørende KLP, men har også 53 leiligheter i de øverste etasjene. Bygget består av to lamellbygg adskilt av en glassplate og strukturen varierer fra åtte til 18 etasjer på det meste. I bygget jobber det rundt 800 personer for KLP og bruttoarealet til bygningen er på 32 000 kvadratmeter. Bygget kostet 1,1 milliarder å oppføre og ligger mellom PWC-bygget i vest og Deloitte-huset i øst. KLP-bygget er det bredeste av Barcode-byggene, går over tre tomtestriper og det nest høyeste etter B11 som er tre meter høyere.
Deloitte-huset
Deloitte-huset, også omtalt som Isfjellet grunnet sin arkitektur er det tredje bygget fra vest i Barcode-rekken. Det har også fått tilnavnet Vinkelbygget grunnet sine vinduer som alle er med vinkler på 30, 60 eller 90 grader. Det sto ferdig i 2013. Store deler av bygget er kontorer tilhørende revisjonsselskapet Deloitte, men har også restauranter og kafeer i de nederste etasjene. Bygget skulle opprinnelig ha 16 etasjer og et bruttoareal på rundt 20 000 kvadratmeter, ifølge arkitektene fra Snøhetta. Etter at bygget sto ferdig var det imidlertid blitt 17 etasjer og et areal på litt under 17 000 kvadratmeter. Bygget ligger mellom KLP-bygget i vest og Stasjonsallmenningen i øst med B11b på motsatt side av allmenningen.
DEG 16 (tidligere kalt Visma-bygget)