Norske monarkers valgspråk er mottoer eller deviser som Norges monarker i senmiddelalderen og nyere tid tradisjonelt har tatt seg ved sin tronbestigelse. Valgspråkene har hovedsakelig vært personlige for den enkelte monark, men noen har også blitt blant andre Kristiansands offisielle bymotto og kongerikets eller folkets uoffisielle motto. Det kongelige mottoet Alt for Norge fikk en spesiell betydning som nasjonalt symbol for Norge under andre verdenskrig. Valgspråket er beholdt av alle de fire regentene siden unionsoppløsningen i 1905.
Eidsvollseden, Enige og tro inntil Dovre faller, er også et sentralt motto i Norges historie.
Liste over valgspråkene
Konge Periode Valgspråk Christian II 1513–1523 Så var det beskikket Frederik I 1523–1533 Mitt håp er Gud alene Christian III 1536–1559 Skje Herrens vilje Frederik II 1559–1588 Intet uten Gud Christian IV 1588–1648 Fromhet styrker rikene Frederik III 1648–1670 Herren vil være mitt forsyn Christian V 1670–1699 Med fromhet og rettferdighet Frederik IV 1699–1730 Herren er min hjelper Christian VI 1730–1746 For Gud og folket Frederik V 1746–1766 Ved forsiktighet og bestandighet Christian VII 1766–1808 Fedrelandets kjærlighet min berømmelse Frederik VI 1808–1814 Gud og den rettferdige sak Christian Frederik 1814 Gud og fedrelandet Karl II 1814–1818 Folkets vel min høyeste lov Karl III Johan 1818–1844 Folkets kjærlighet min belønning Oscar I 1844–1859 Rett og sannhet Karl IV 1859–1872 Land skal med lov bygges Oscar II 1872–1905 Broderfolkenes vel Haakon VII 1905–1957 Alt for Norge Olav V 1957–1991 Alt for Norge Harald V 1991–2026 Alt for Norge Haakon VIII 2026– Alt for Norge
Se også Liste over Norges monarker
Referanser
Valgspråk Kategori:Mottoer Norske monarkiet