Begrepet trafikkdata brukes ofte i media, spesielt i forbindelse med kriminalsaker eller datalagringsdirektivet (DLD). Da menes de opplysninger eller elektroniske spor teleoperatøren oppbevarer etter enkeltkunders telebruk,Elektroniske spor, taushetsplikt og personvern. Post- og teletilsynet 6. september 2012. for eksempel hvilket telefonnummer som har ringt eller sms-et hvilket nummer når.Kommunikasjonsdata. Teknologirådet 19. september 2005. Trafikkdata kalles også metadata.Is the EU really about to outlaw mass metadata surveillance? Avsnitt 3. Wired.co.uk 28. april 2014.

Selve innholdet i en telefonsamtale eller sms er ikke trafikkdata.

En type elektronisk spor som ofte omtales, er lokasjonsdata eller lokaliseringsdata, eksempelvis basestasjonstilknytning ved bruk av mobiltelefoni. Slike data forteller hvor de kommuniserende parter befant seg geografisk under kommunikasjonen. Noen omtaler lokasjonsdata som en undergruppe av trafikkdata, andre ser det som to ulike typer data.

Trafikkdata regnes som personopplysninger etter Personopplysningsloven.

I telefaglig sammenheng arbeider man også med en annen type trafikkdata, teknisk-administrative data for nettelementer og teletjenester. Slike data gir ingen informasjon om den enkelte kundes telebruk.

Hva er trafikk

Innen telekommunikasjon er trafikk formidling av telefonsamtaler, e-poster osv gjennom et telenett. Litt forenklet kan man si at teletrafikk er bruk av telenettet, slik veitrafikk er bruk av veinettet. Når for eksempel mange ringer samtidig, sier man at det er stor trafikk i telenettet.Traffic. TheFreeDictionary.com.

Å «betale for trafikk» betyr å betale for bruk av telenettet, for eksempel pr minutt eller pr MB, til forskjell fra for eksempel en fast månedsavgift uansett bruk.

Taletrafikk, datatrafikk og signaleringstrafikk

Trafikk i telenettet deles ofte i tre typer eller kategorier. Litt forenklet kan disse forklares slik:

i) Taletrafikk er formidling av telefonsamtaler, vanlig snakking i telefonen. ii) Datatrafikk er (for den vanlige telebruker) formidling av internettbruk, fra PC eller mobiltelefon.

Det er ofte behov for å skjelne mellom tale- og datatrafikk. De er for eksempel ulikt priset i et mobilabonnement, og er på flere måter teknologisk ulike. Men både tale- og datatrafikk er formidling av telekundenes egen kommunikasjon.

iii) Den tredje trafikktypen, signaleringstrafikk, er telenettets interne kommunikasjon.Introduction to SS7 Signalling. Training Document. Kap 1.1. Standard messages. Nokia 2002. Den foregår når ulike deler av telenettet sender hverandre «beskjeder», mens de samarbeider om å overføre eller forberede overføringMobiltelefon. Virkemåte. Store norske leksikon SNL.no. Besøkt 23. april 2014.Mobiltelefon. Oppbygging av et mobiltelefonsystem. Store norske leksikon SNL.no. Besøkt 23. april 2014.Mobiltelefon. Oppsetting av en samtale. Store norske leksikon SNL.no. Besøkt 23. april 2014. av tale- eller datatrafikk. For eksempel beskjeder mellom en påslått mobiltelefon og mobilnettet, eller beskjeder mellom to telefonsentraler. En enkelt beskjed kan resultere i en rekke beskjeder videre i telenettet, og krever gjerne «beskjed-svar». Eksempel: «Tlf nr 22 22 22 22 her i mitt område ønsker å snakke med tlf nr 33 33 33 33, som er i ditt område. Kan du koble opp samtale til han?» «Nei, tlf nr 33 33 33 33 er opptatt.»

Signaleringstrafikk pleier å være gratis. Det koster ikke noe å ha mobilen påslått, eller å ringe noen som er opptatt eller ikke svarer.

Hva er trafikkdata

Trafikkdata er ulike typer informasjon om teletrafikk. Det kan være data om type formidling, hvor mye som formidles når og mellom hvilke punkter. Innholdet i det som formidles er ikke trafikkdata.

Ulike typer trafikkdata: Elektroniske spor, teknisk-administrative data

For teletrafikk er det to hovedtyper trafikkdata: data om den enkeltes telebruk, for eksempel telefonnummer, tidspunkt og basestasjon for en sms, og så data om det større bildet: hvor mye trafikk det er i ulike nettdeler til ulike tider.

Teleoperatører oppbevarer elektroniske spor etter enkeltmenneskers telebruk, med tanke på drift og fakturering. Noen slike trafikkdata oppbevares også av telefoner eller datamaskiner som kommuniserer over telenett – man kan se tidspunkt og telefonnummer eller IP-adresse for den man har kommunisert med. Denne typen trafikkdata er personopplysninger etter Personopplysningsloven.

En annen gruppe trafikkdata handler om drift og dimensjonering av nett, om tjenestekvalitet (QoS)Tjenestekvalitet. Store norske leksikon. og for eksempel måling av belegg, andel tap eller sperr på et nettelement. Slike aggregerte data inneholder ingen informasjon om enkeltpersoners teleaktivitet, datalagringsdirektivet handler ikke om dem, og de omtales ikke videre i denne artikkelen.

Sammenblanding av ordene «trafikkdata» og «datatrafikk»

Media skriver ofte «datatrafikk» når de mener «trafikkdata». Men dette er to helt ulike begrep. Datatrafikk er en type teletrafikk, mens trafikkdata er informasjon, data om teletrafikk, alle typer trafikk. Ordet «data» i trafikkdata betyr rett og slett informasjon som er uttrykt med tall, for eksempel telefonnummer, dato, klokkeslett. Ordet «data» i datatrafikk indikerer noe helt annet – det betegner for den jevne telebruker internettbruk. (Profesjonelle telekunder bruker også annen type datatrafikk enn internett.)

Trafikkdata og abonnements-/brukerdata

I debatten om datalagringsdirektivet bruktes ofte begrepet trafikkdata i en annen betydning enn det vanlige faguttrykket. Det var da en kortversjon for abonnements-/brukerdata, lokaliserings- og trafikkdata, Høringsuttalelse om Datalagringsdirektivet, side 1. Universitetet i Oslo/MatNat/Gisle Hannemyr og Morten Dæhlen 12. april 2010. de tre datatypene som skulle få lagringsplikt under datalagringsdirektivet. Innst. 275L (2010–2011) Kapittel 1.2. Hva skal lagres. Transportkomiteen 30. mars 2011.

Trafikkdata betyr i fagspråket data om telebruk, for eksempel «Telefonnummer 44 44 44 44 ringte telefonnummer 55 55 55 55 på tidspunkt si og så, via basestasjon Høyfjellet.» Slike data inneholder ingen informasjon om brukerens identitet (navn, adresse, fødselsnummer).

Abonnements-/brukerdata er opplysninger som er nødvendige for å knytte en bestemt abonnent til et telefonnummer eller en IP-adresse.Prop 49 L (2010-2011). Kap 14.5.1. Om andre myndigheters tilgang, avsnitt 2. Justisdepartementet 10. desember 2010. Eksempel: «Per Hansen, personnummer DDMMÅÅ xxxxx, postadresse Storgata 1, 1234 Lillevik, er innehaver av mobilnummer 44 44 44 44». Slike data trengs for at trafikkdata skal kunne brukes til fakturering eller av Politiet, siden de indikerer hvem som står bak en kommunikasjon.

Trafikkdata og abonnementsdata sammenholdt viser at Per Hansen, eller noen som har lånt/stjålet hans mobil eller SIM-kort, står bak oppringningen fra telefonnummer 44 44 44 44 til telefonnummer 55 55 55 55. Denne personen må ha vært i nærheten av basestasjon Høyfjellet på det registrerte tidspunktet.

Abonnementsdata regnes i vanlig fagterminologi ikke som trafikkdata. De oppbevares utenfor telenettet. I denne artikkelen omfatter begrepet trafikkdata data om trafikk, inklusive lokaliseringsdata for mobiltelfoni, men ikke abonnementsdata.

Når begynte norske teleoperatører å lagre trafikkdata Før telenettet i Norge ble automatisert, noterte RikstelefonenRikstelefon. Store norske leksikon. ned trafikkdata manuelt på papirlapper, og oppbevarte lappene frem til fakturering. Etter automatiseringen var notering ikke teknisk mulig igjen før man fikk digitale telefonsentraler. Mobiltelefonisystemet NMT var analogt, mens GSM (lansert 1993) er digitalt. Fasttelefonsentralene ble digitalisert i perioden 1986-1997.Digital telefonsentral. Store norske leksikon. Telenor fikk i 1994 konsesjon av Datatilsynet til lagring av trafikkdata. Konsesjon til Telenor for opprettelse av takseringssystemet Sentaks (Sentralisert Taksering). Datatilsynet 17. juni 1994. Trafikkdata har altså blitt lagret for faktureringsformål de siste ca 15 år, for alle norske telefonsamtaler.

Hvorfor lagres trafikkdata

Situasjonen før lagringen startet Tidligere var nettkapasitet veldig dyrt. For å fordele og begrense kostnadene trengte man at kundene betalte etter hvor langt og hvor lenge de ringte, og en teknisk innretning måtte kunne måle forbruket. Aller helst også måle tidspunkt, slik at en via prisstrukturen kunne stimulere til å utnytte nettet døgnet og uka rundt.

I de analoge telefonsentralene målte man forbruket med et slags taksameter for hver abonnent. Dette løp med ulik hastighet, telte såkalte tellerskritt,Tellerskritt. Store norske leksikon. alt etter hvilken takstsone kunden ringte til. Takstsonen var basert på bl. a. geografiske soner, tid på døgnet og ukedag. Pris for hver samtale ble da: antall påløpte tellerskritt multiplisert med tellerskrittprisen.

Svakheter ved tellerskrittsystemet Tellerskrittsystemet var sårbart for elektriske feil i taksameteret. Når samtalen var slutt, kunne man ikke dokumentere at samtalen hadde funnet sted. På fakturaen ble kun oppgitt taksameterøkning, kalt antall tellerskritt, for hele fakturaperioden. Ved uenighet om en faktura kunne man altså ikke dokumentere om taksameterøkningen skyldtes samtaler eller (delvis) en elektrisk feil.

Videre var det begrenset hva slags prisstrukturer systemet kunne håndtere. Det var for eksempel ikke mulig med 800-nummer – at folk skulle kunne ringe gratis til et firma,Prisoversikt. Priser til spesialnummer fra hjemmetelefon. 8xx-nummer. 800 xxxxx. Telenor.no Besøkt 27. april 2014 mens firmaet betalte for samtalen. (Såkalt reversert taksering.Mobiltelefoni. Spesialnummer. (8xx-seriene, femsifret nummer mm.) Telepriser.no, Post- og teletilsynet. Besøkt 27. april 2014) Det var ikke mulig å prise flere samtaler under ett - tilby kvantumsrabatt, et fritt antall sms-er pr måned osv.

Tellerskritt erstattet av minuttpris og datalagring

Med digitale telefonsentraler kasserte man på 1990-tallet tellerskrittsystemet. Man begynte i stedet å lagre samtaledata og taksere disse samlet. I stedet for å multiplisere antall tellerskritt med en fast tellerskrittpris, begynte man å multiplisere samtalens varighet med en varierende minuttpris. Uttrykket «å betale for tellerskritt» brukes likevel fremdeles av noen. Da menes å betale for trafikk, altså for bruk, til forskjell fra en fast månedsavgift uansett bruk.

Fordeler og ulemper ved lagring Som nevnt over ga overgang til lagring av trafikkdata en del fordeler for kunden: Bedre fakturadokumentasjon (spesifisert faktura), mer korrekte fakturaer, mer avanserte teletjenester og abonnementstyper. Teleoperatøren kan bruke dataene til drift og administrasjon av nett og produkter:Video fra høring i Transportkomiteen. 59:00-60:00 min. Harald Krohg, Telenor, Stortingets videoarkiv 9. februar 2011. sikre kvalitet, observere brukstrender, utvikle nye produkter og planlegge tekniske investeringer i tide. Lagrede data brukes av politiet til oppklaring og eventuelt forebygging av kriminalitet.Høringsuttalelse. Del II Politiets behov for trafikkdata for å etterforske alvorlig kriminalitet. Kripos 12. april 2010.

Avregning av samtrafikk: En stor andel av telefonsamtaler involverer mer enn én teleoperatør. Hvis for eksempel en mobilabonnent hos Telenor ringer en NetCom-abonnent, betaler kun Telenorabonnenten for samtalen, mens kostnader påløper også i NetComs nett og kanskje flere nett. Teleoperatørene har avtaler seg imellom (samtrafikkavtaler) for å avregne disse kostnadene. Til dette må man ha kontinuerlige målinger av hvor mye trafikk operatør A skylder operatør B for. Til slik administrasjon trenger man imidlertid ikke lagre komplett sett av CDR-er over lang tid.

Med debatten om EUs datalagringsdirektiv har lagring av trafikkdata blitt mer omstridt på grunn av personvernaspektet.

Formålsendring med DLD