miniatyr|Utsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock». miniatyr|Forstørret satellittbilde av Gibraltarbukta. Gibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter.Discover pocket guide to Gibraltar , 5. utgave
Denne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet.
Gibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig.Gibraltar , september 2001 Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania.
Spania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.
Gibraltar spilte en vital rolle under den andre verdenskrig, ved at britene kunne kontrollere innfarten til Middelhavet. Den spanske diktatoren Francisco Franco fulgte opp Spanias gamle krav på området etter krigen, påførte restriksjoner på reiser og vanskeliggjorde kommunikasjonsforbindelser med Gibraltar. Det spanske kravet ble forfulgt i De forente nasjoner under vernet av avkolonisering, og Spanias posisjon ble støttet av latinamerikanske land, men avvist av Storbritannia og innbyggerne i Gibraltar som standhaftig hevdet deres rett til selvstyre. Forhandlinger over Gibraltars status har fortsatt mellom Storbritannia og Spania, men uten å komme til noen konklusjon.
Forhistorie
thumb|Utsyn mot Nord-Afrika tvers over Gibraltarstredet, sett fra Gibraltars odde. Gibraltars framtoning i førhistorisk tid var svært forskjellig fra dagens beliggenhet. Havnivået var langt lavere på grunn av vannet som var låst i de store isbreene på denne tiden. Mens resten av Europa var nedkjølt grunnet istiden var Den iberiske halvøy omgitt av en fruktbar slette framfor vann ved kysten, med myrer og sanddyner som ga liv til en rik gruppe med dyr som minnet mer om dagens Afrika: Leoparder, hyener, gauper, ulver, og bjørner levde sammen med villkrøtter, hester, dåhjort, geiter, og neshorn, alle omgitt av oliventrær og pinjetrær, med rapphøner og ender i luften over trærne, landskilpadder i underskogen og muslinger, albueskjell (Patella vulgata) og andre skalldyr i vannene langs kysten.Rincon, Paul (13. september 2006): «Neanderthals' 'last rock refuge'». BBC News Det er kjent at neandertalere levde i huler langs Gibraltars odde. Clive Finlayson, en evolusjonær biolog ved Museet i Gibraltar, har uttalt at «denne naturlige rikdommen av dyre- og planteliv ved de nærliggende sandete slettene, skoglandene, krattskogene, våtlandene, klippene og kystlandet bidro antagelig til at neandertalerne kunne vedvare».
I 1848 ble den første kjente hodeskalle av en neandertaler funnet ved Gibraltar.Oppdagelsen av hodeskallen til neandertaleren som ble avdekket i Forbes' Quarry i Gibraltar i 1848 er faktisk før den «første» oppdagelsen i Neandertaldalen langs Rhinen i Tyskland i 1856. Dette var det andre funnet av en fossil av en neandertaler. Det ble gravd ut ved Forbes' Quarry, på nordsiden av Gibraltars odde.Dunsworth, Holly M. (2007): Human Origins 101. Greenwood Publishing Group. s. 8. ISBN 9780313336737. Alderen på skallen kan ikke anslås helt nøyaktig, men den er anslagsvis datert til begynnelsen av den siste istiden for rundt 100 000 år siden.Bruner, E.; Manzi, G. (2006): «Saccopastore 1: the earliest Neanderthal? A new look at an old cranium». Neanderthals revisited: new approaches and perspectives. Vertebrate paleobiology and paleoanthropology, vol. 2. Springer. s. 31. ISBN 9781402051203.
Flere levninger av neandertalerne har blitt funnet andre stedet på Gibraltar, ved Devil's Tower og i Ibex, Vanguard og Gorhams grotte på østsiden."The Gibraltar Neanderthals" , The Gibraltar Museum Utgravninger i Gorhams grotte har gitt bevis på tilstedeværelse av neandertalere så nylig som 28 000 til 24 000 år siden, lenge etter at de var antatt å ha dødd ut andre steder i Europa. Hulene ved Gibraltar fortsatte å bli benyttet av en annen menneskeart, Cro-Magnon-mennesket, forfedrene til det moderne mennesket etter at neandertalerne døde endelig ut.Choi, Charles (2006): «Scientists find Neanderthals’ last refuge». MSNBC.COM. 13. september 2006 Redskaper av stein, forhistoriske ildsteder og bein fra dyr som er blitt funnet i avleiringene i Gorhams grotte er blitt datert til for mellom 40 000 og 50 000 år siden.Stringer, Chris (2000): «Digging the Rock». i Whybrow, Peter J.: Travels with the Fossil Hunters. Cambridge University Press. s. 48. ISBN 9780521663014.
Oldtiden right|thumb|Herkulessøylene avbildet på Tabula Peutingeriana, et antikt romersk kart. I oldtiden ble Gibraltar ansett av folkene i Middelhavet som et sted med religiøs og symbolsk betydning. Fønikerne var der i flere århundrer og ser ut til å ha benyttet Gorhams grotte som en helligdom for stedets genius loci, stedets beskyttende ånd.Padró i Parcerisa, Josep (1980): Egyptian-type documents: from the Mediterranean littoral of the Iberian peninsula before the Roman conquest, Part 3, s. 128 Etter fønikerne kom kartagerne og deretter romerne. Utgravninger viser at keramikk, juveler og egyptiske skarabéer (amuletter) ble etterlatt i grotten som ofringer til gudene, kanskje i håp om en sikker havreise gjennom de vanskelige farvannene ved Gibraltar. Gibraltars odde ble aktet av grekerne og romerne som den ene av Herkules’ søyler, skapt av halvguden i løpet av hans tiende underverk for å forene Middelhavet med Atlanterhavet.Jackson, William G. F. (1986): The Rock of the Gibraltarians, s. 20 Ifølge en gresk reisende fra Fokaia som besøkte stedet på 500-tallet f.Kr. stod det templer og altere til Herkules på odden hvor passerende reisende gjorde ofringer.Hills, George (1974): Rock of Contention: A history of Gibraltar, s. 14
thumb|left|150px|Eksempel på en egyptisk skarabé. I oldtiden var Gibraltar kjent som Mons Calpe. Navnet kan være avledet fra det fønikiske ordet kalph, «hule ut», og kan referere til grottene i Gibraltars odde.Hills, George (1974): Rock of Contention: A history of Gibraltar, s. 13. Det er en populær forklaring at ordet Calpe er gitt av grekerne for at fjellet lignet på en urne, jf. Gibraltar history Odden var velkjent for oldtidens geografer; men det er imidlertid ikke avdekket arkeologiske spor av fast bosetning fra den antikke tidenHills, George (1974): Rock of Contention: A history of Gibraltar, s. 13, s. 15 og i henhold til den antikke greske reisende Euktemon ble besøkende ved Gibraltar ikke lenger enn nødvendig «for å bli der for en helligbrøde». Det var også profane grunner til ikke å bosette seg: Gibraltar manglet lett tilgang på ferskvann, fruktbar jord, tilgang på brensel og en trygg, naturlig ankerplass. Stedets geografiske lokalisering var heller ingen betydningsfull faktor i oldtiden.Jackson, William G. F. (1986): The Rock of the Gibraltarians, s. 22
Gibraltar inngikk som en del av kartagernes utstrakte handelskoloni på sørenden av Den iberiske halvøy fra atlanterhavskysten og oppover langs elven Guadalquivir, og fra området Gibraltar og østover langs middelhavskysten mot dagens Málaga (navnet er antagelig avledet fra fønikiske Malaka som betyr salt). Øya Gadir (dagens havneby Cádiz i den spanske regionen Andalucía) var viktigere for fønikerne og kartagerne enn Gibraltar på grunn av sin havn. Den er en av verdens eldste havnebyer og bosetninger i Europa og ble anlagt ca. år 1100 f.Kr. av fønikerne.
Fra disse koloniene ble kobber, tinn og bronse fraktet inn i Middelhavet. For seilskip var vind viktig. I Gibraltarstredet er det enten østbør eller vestbør, førstnevnte i mars, juli-september, og desember, mens vestbør fyller månedene i mellom. Endringene i vindmønsteret betydde at seiling måtte planlegges, og likevel kunne det bety at oldtidens skip ble liggende ukevis i Málaga i påvente å passere Gibraltar. Platon refererte til Gibraltar som Herkulessøylene, en referanse til høydene som ligger på hver side av Gibraltarstredet. De er Gibraltar i Europa og Monte Hacho i Ceuta i Afrika. Gibraltarstredet er 9 nautisk mil bred eller rundt 16 km mellom Mons Calpe i Gibraltar og den mindre Mons Abyla på den marokkanske kysten. Landmerker som disse betydde en viss form for trygghet for oldtidens seilere.Cunliffe, Barry: Facing the Ocean. The Atlantic and It’s People. Oxford Press 2001. Side 41.
Oldtidens historikere skrev mye om «den kartanske kontroll» av Gibraltarstredet i perioden 550-208 f.Kr., hvor fiendskapet mellom antikkens grekere og kartagere må ha betydd at stredet var stengt for gresk sjøfart. Selv om dette var sant i perioder, er det sannsynlig at greske skip krysset stredet og fikk tilgang til atlanterhavskysten, særlig ettersom de politiske allianser og handelsskipenes etniske tilhørighet var uklare.Cunliffe, Barry: Facing the Ocean. The Atlantic and It’s People. Oxford Press 2001. Side 275.
Etter at Kartago falt, kom også romerne til Gibraltar, men heller ikke de etablerte en fast bosetning. Mer nærliggende for bosetning var Gibraltarbukta i umiddelbar nærhet til Gibraltars odde. Den har vært bosatt i årtusener, og har blitt benyttet for handel i minst 3000 år. Antagelig hadde fønikerne og kartagerne en viss bosetning her, og romerne etablerte byen Portus Alba («Den hvite havn») på stedet for dagens Algeciras, omtrent 10 km fra Gibraltar.
Oldtidens folk bosatte seg ikke på Gibraltars halvøy, men valgte å leve i bukten på det sted som i dag er kjent som Gibraltars Campo (innland). Byen Carteia, nær den moderne spanske byen San Roque, ble grunnlagt av fønikerne omkring 950 f.Kr. på en tidligere bosetning av de innfødte turdetanifolket.Shields, Graham J. (1987): Gibraltar, s. Ix Stedet ble Pompeius’ vestlige base under hans militære kampanje mot pirater i år 67 f.Kr.Truver, Scott C. (1980): The Strait of Gibraltar and the Mediterranean, s. 161
Etter at Romerriket gikk under på 400-tallet e.Kr. synes det som om Carteia ble forlatt etter at vandalene herjet den i 409 e.Kr. i løpet av deres marsj gjennom Romerske Hispania på veg til Nord-Afrika.Hills, George (1974): Rock of Contention: A history of Gibraltar, s. 18 Etter vandalene kom vestgoterne som forble på Den iberiske halvøya fra 414 til 711. Området rundt Gibraltar og resten av sørlige Spania ble underlagt Det bysantinske riket i løpet av den siste halvdel av 500-tallet før det igjen ble tatt tilbake av det vestgotiske kongedømmet.
Muslimsk styre Tiden 711–1309 og 1333–1462