Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos = «venn av hester, hestevenn», av filos = venn og ippos = hest) (født 382, død 336 f.Kr.), konge av Makedonia. Blant hans mange barn var Aleksander den store og Filip III Arrhidaios.
For grekerne var Makedonia landet bortenfor fjellet Olympos, et grenseland mellom dem og barbarene, befolket av makedonske grekere som var halvveis barbarer selv. Kongeriket Makedonia hadde vært preget i flere generasjoner med dynastiske stridigheter og hyppig kongebytte. I to århundrer hadde ikke en makedonsk konge dødd av naturlige årsaker. Det var først med Filip II at det kom endringer som omdannet Makedonia til et land som til sist kom til å dominere hele Hellas. Ved hjelp av sine reformer sto han klar til å invadere Anatolia og angripe det veldige Perserriket, grekernes arvefiende, men dette skjedde først under hans sønn Aleksander den store.
Ifølge Theopompus fra Khíos som kalte sitt historieverk fra 300-tallet f.Kr. for Den filipske historien, hadde Europa aldri sett Filips like. Ikke en gang Aleksander den store gjorde så mye for å endre gresk historie. Filips far hadde problemer med å forsvare sitt kongedømme mot nabolandene, og var mer eller mindre en vasall under Illyria. Filip reformerte Makedonia, ga det tilgang til havet, utvidet dets maktområde nok til å true perserne, og underla seg de greske bystatene, inkludert Theben og Athen, så de aldri gjenvant sin uavhengighet. I tillegg moderniserte han den makedonske økonomi, forbedret hæren og sørget for å inngå en rekke allianser gjennom en serie ekteskap.<ref>[https://web.archive.org/web/20160303185526/http://www.livius.org/phi-php/philip/philip_ii.htm «Filip II», Ancient Warfare magazine,] Wayback Machine</ref> Hans reform av Makedonia «var antikkens raskeste og mest bemerkelsesverdige bedrift innenfor maktbygging».Fox, Robin Lane (2006): The Classic World. An Epic History of Greece and Rome. Penguin History. ISBN 978-0-14-102141-6. s. 192-193
Liv og virke Gissel i Theben Filip var den yngste sønnen til kong Amyntas III og Eurydike I. I løpet av førti år hadde Makedonia mistet ni konger - fem av dem var blitt myrdet.Bengt Liljegren: Aleksander den store (s. 23-25), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2010, ISBN 978-82-02-33211-2 I sin ungdom, ca 368–65 f.Kr., satt Filip som gissel i bystaten Theben, som etter å ha nedkjempet en spartansk hær i 379 f.Kr. og gjeninnført demokratiet, inntok en ledende posisjon i Hellas. Blant annet ved hjelp av en omorganisering av hæren hadde byen påført Sparta flere nederlag. Generalen og statsmannen Pelopidas fra Theben ble kalt til Makedonia for å megle i det regjerende argeadedynastiets indre stridigheter. For å sikre sin avgjørelse, og Thebens myndighet i Makedonia, tok han med seg gisler tilbake til Theben. Blant disse var Filip. I Theben fikk han en militær og diplomatisk utdannelse under hærføreren Pammenes.Dio Chrysostom Or. 49.5 De to hadde tilsynelatende gjensidig respekt, kanskje også et vennskap, tilbake fra disse årene i ThebenTracy, James D. (2000): City Walls: The Urban Enceinte in Global Perspective, Cambridge University Press, s. da Filip også kan ha lært mye om krigføring av feltherren Epameinondas.Bengt Liljegren: Aleksander den store (s. 25)
Det har blitt hevdet at Filip var Pammenes' eromenos (ung mannlig elsker),Murray, Stephen O. (2002): Homosexualities (Worlds of Desire: The Chicago Series on Sexuality, Gender, and Culture), University of Chicago Press, s. 42 men det er umulig å vite hvor intimt deres vennskap var. Beskrivelsen kan skyldes en gresk litterær tradisjon som tilla forhold mellom menn et erotisk innhold, selv om dette ikke nødvendigvis var tilfellet. left|upright|thumb|Tetradrakme i sølv preget av Filip, bilde av ung rytter. Et rike i ruiner Filips eldre bror Perdikkas III ble konge etter at deres eldste bror Aleksander II hadde blitt drept av regenten Ptolemaios fra Aloros, som var gift med hans søster. Da Perdikkas III vokste til, fikk han selv drept Ptolemaios og kunne styre alene. Men kongeriket var underlagt Theben som spilte landets indre motsetninger ut mot hverandre, og tok Filip II som gissel for å sikre at partene oppførte seg slik Theben ønsket. I 359 f.Kr. yppet Perdikkas III seg mot den illyriske kongen Bardyllis ved dumdristig å forsøke utvide kongedømmet nordøstover. Hans militære ekspedisjon endte i katastrofe da han ble drept i en trefning.Orrieux, Claude (1999): A History Of Ancient Greece, ISBN 0-631-20309-5, s. 256 Hans sønn Amyntas IV var bare tre år gammel, men ble likevel utropt som konge. I 364 f.Kr. kom Filip tilbake til Makedonia, og ble utnevnt til regent og verge for brorsønnen. Allerede i løpet av noen måneder hadde Filip erklært seg selv som konge, og plassert sin brorsønn på sidelinjen; men Amyntas ble ikke regnet som noen trussel mot Filip, så han lot ham leve. Faktisk ga Filip ham senere sin datter Kynane i ekteskap.Leon, Vicki. (1995): Uppity Women of Ancient Times. Publishers Group West. ISBN 1-57324-010-9. s. 182-183.
Filips militære dyktighet og en visjon om makedonske storhet skaffet ham tidlig framgang og suksess, men han sto overfor flere umiddelbare trusler. Først måtte han bedre trusselen fra nord som hadde blitt forverret ved nederlaget til broren Perdikkas mot illyrerne. Han inngikk raskt en allianse med kong Bardyllis som ble forseglet ved at Filip giftet seg med hans datter eller datterdatter Audata i 359 f.Kr. Paionierne og trakerne hadde invadert og herjet de østlige regionene av Makedonia, mens Athen hadde gjort landgang ved kystbyen Methone i Pieria med en hær av leiesoldater under Argeos, en makedonsk utfordrer til tronen. Ved å bruke kløktig diplomati greide Filip å få paionierne og trakerne til å trekke seg tilbake ved løfter om betaling, og han klarte å stille en hær på beina som møtte og beseiret de 3.000 athenske hoplittene samme år.
Militær og økonomisk omforming thumb|upright|left|Tetradrakme i sølv med Filip bærende seierskrans. thumb|right|Filippis plassering nord i Hellas. Filip hadde nå pusterom nok til å få styrket sin egen innenlandske posisjon, og framfor alt sin makedonske hær. Trolig hadde han lært mye som gissel i Theben og visste hva makedonerne manglet av disiplin og slagkraft. Hans mest betydningsfulle nyvinning var uten tvil innføringen av et infanteri bestående falankser, bevæpnet med de beryktede sarissa, meget lange spyd. Han hadde større ressurser til å bygge opp en betydelig hær enn f.eks. Athen. Filip økte også Makedonias hestekraft ved å bosette sine ryttere og framtidige kavaleri i nye gode beitemarker i våtområdene erobret langs østgrensen. Han styrket sine krigshesters kraft ved å innføre nye hesteraser og forbedret avl.Fox, Robin Lane (2006): The Classic World. An Epic History of Greece and Rome. Penguin History, s. 198 Mot slutten av hans styre utgjorde kavaleriet hans mer enn 5.000 ryttere med lange lanser, mer enn fem ganger antallet ved hans overtakelse.
En annen viktige faktor for hans framgang var hans økonomiske makt. Han skaffet seg tilgjengelige gruver med gull og sølv. I 357 f.Kr. inntok han den athenske byen Amfipolis som kontrollerte gullgruvene i Pangaionfjellene. Arkeologiske funn av smykker og luksusgjenstander har vist at også før Filips tid var en stor gullmengde i omløp i landet. De nye gruvene økte dette og omdannet landets økonomiske grunnlag. Virkningen ses i Filips mynter, preget av høy kvalitet, som ble hans varigste ettermæle. Andrehåndskopier av hans mynter sirkulerte i utlandet så langt vest som i Gallia.Fox, Robin Lane (2006): The Classic World. An Epic History of Greece and Rome. Penguin History, s. 199
Betydningen av både hester og gull bevitnes av at da han vant i de olympiske leker, lot han prege en sølvmynt med seg selv avbildet på hesteryggen med hevet hånd. Dette året, 356 f.Kr., hadde han også vunnet en seier over en sammenslutning av barbarer og erobret den gresk byen Potidaia, og han grunnla en by som han oppkalte etter seg selv, Filippi ved elven Nestos. Samme året ble han far til en sønn han ga navnet Aleksander.Fox, Robin Lane (2006): The Classic World. An Epic History of Greece and Rome. Penguin History, s. 196
Audata, første hustru At Filip hadde giftet seg med illyriske Audata for å stagge Bardyllis i Dardania var åpenbart kun for å kjøpe tid. Allerede i 358 f.Kr. marsjerte han mot sin svigerfar og året etter knuste han illyrerne i et heftig slag hvor det ble sagt at rundt 7.000 av fienden ble drept. Ved dette etablerte han sin autoritet i innlandet i Balkan så langt som til Ohridsjøen og fikk respekt fra Epirus i øst.Lewis, D. M. (1994): The Cambridge Ancient History, bind 6: The Fourth Century BC, ISBN 0-521-23348-8, s. 374. Sitat: «... The victory over Bardylis made him an attractive ally to the Epirotes, who too had suffered at the Illyrians' hands, and his recent alignment ...»
Han fikk datteren Kynane med Audata som skal ha lært sin datter opp i selvforsvar og krigskunst.Fox, Robin Lane (2006): The Classic World. An Epic History of Greece and Rome. Penguin History, s. 194 I en annen versjon døde Audata i barselseng alt i 357 f.Kr etter å ha født datteren som siden ble gift med sin fetter, Amyntas 4., som Aleksander fikk drept for å overta tronen etter sin far Filip.Bengt Liljegren: Aleksander den store (s. 44)
Olympias thumb|upright|left|Romersk medaljong med avbildning av Olympias, en del av en serie fra 200-tallet hvor keiser Caracalla framstilte seg selv som etterkommer av Olympias. I 357 f.Kr. giftet Filip seg med Olympias, en gresk kongedatter fra Epirus, datter av kong Neoptolemos av Epirus, og hun ble den fjerde hustruen hans, og mor til Aleksander den store. Tilsynelatende het hun egentlig Polyxena, da Plutark nevner det i sitt verk Moralia, og at hun endret sitt navn til Myrtale forut sitt bryllup med Filip II, da som en del av hennes initiering eller opptagelse i en nå ukjent mysteriekult.«Dixon on Carney» (PDF). Classicaljournal.org. Navnet Olympias er således det tredje av de navnene hun er kjent med, tatt antagelig som en anerkjennelse av Filips seier ved de olympiske leker i 356 f.Kr., noe som sammenfalt ved Aleksanders fødsel.Heckel, Waldemar (2006): Who's who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander's empire. Wiley-Blackwell. ISBN 1-4051-1210-7., s. 181 Deres andre barn var en datter, Kleopatra.
thumb|right|«Zevs forfører Olympias». Fresko av Giulio Romano mellom 1526 og 1534, Palazzo del Te, Mantua, Italia. Mange myter har oppstått om Olympias, antagelig preget av at hun var en målbevisst kvinne som ikke lot seg dominere av den makedonske kongen. Blant annet var det hevdet at hun var en inderlig tilhenger av Dionysos og en form for orgiastisk slangekult. Plutark hevdet at hun også hadde slanger i sengen sin og sov med dem, men denne henvisningen var nok for å fordømme henne som løsaktig, hvilket det neppe var noen grunn til.«The nonsense about the snakes» («det tullet med slanger») er fra Plutarks biografi Livet til Aleksander (2.6), i henhold til Robin Lane Fox i hans biografi Alexander the Great, 1973, s. 26 og note s. 504; Fox mener at slangehåndteringen var den stuprum (skjørlevnet) som Junianus Justinus, 9.5.9, henviste til.</ref>
Da Aleksander begynte å bygge myten om seg selv og besøkte det egyptiske orakelet ved oasen i Siwa, etter sigende ved å følge etter fugler gjennom ørkenen, og i henhold til hans hoffhistorikere skal orakelet ha bekreftet at han ikke bare var den legitime farao av Egypt, men også av guddommelig herkomst. Ingen ringere enn Zevs var hans far etter at guden hadde forført hans mor. I henhold til myten skal Olympias he bekreftet dette.Fox, Robin Lane (2004): Alexander the Great, Penguin, s. 200-218 Om det er tilfelle at Olympias faktisk ga sin bekreftelse, har det nok sin årsak i at hun og Filip ble mindre gode venner over tid. Filips ustabilitet, egenvilje, og begjær etter andre kvinner, og Olympias' sjalu temperament førte til en voksende kjølighet i forholdet.