Denne artikkelen handler om det retoriske begrepet prosopopeia, se Prosopopeia (tidsskrift) for det litterære tidsskriftet med samme navn thumb|illustrasjon av Randolph Caldecott fra 1882 til det britiske barneverset Hey Diddle Diddle and Bye, Baby Bunting der gjenstandene har blitt besjelet med både ansikter og bein.
Prosopopeia (av gresk prosopon, «ansikt» og poein, «lage, skape») betegner i retorikken en figur som tillegger begreper, ting, fenomener og fiktive mennesker personifiserte egenskaper. Vanligst er det å innføre en ting eller et begrep som man lar tale.
Noen teoretikere skiller mellom besjeling, som gir menneskelige egenskaper til ting eller konkrete fenomener, og personifikasjon, som gir abstrakte begreper mennesketrekk.
Eksempler Mørket kommer snikende (besjeling) Mannen med ljåen (personifikasjon)
Prosopopeia tilsvarer antropomorfisme, et begrep som blant annet brukes om billedkunst.
Se også Antropomorfisme Besjeling Inkarnasjon
Referanser Andersen, Øivind: I retorikkens hage
Kategori:Retorikk Kategori:Greske ord og uttrykk