thumb|400px|Transport av obelisker eller store monolittiske steinblokker på spesialbygde skip. Inskripsjon på stein. Obeliskskipet er et spesialisert transportfartøy fra det gamle Egypt og Romerriket i antikken for frakt av obelisker. Lite er kjent om disse transportfartøyene som bare i noen få tilfeller ble skildret for ettertiden. De meste tydeligste avbildninger av en enorm pram for frakt av obelisker er å finne i dronning Hatshepsuts (1508-1458 f.Kr) gravtempel i Deir el-Bahri som har utsøkte relieffer som er bevart for ettertiden. Et obeliskskip var dimensjonert for å frakte de store obeliskene, antagelig to stykker ved siden av hverandre og kunne ikke seile for egen kraft, da det ikke hadde årer eller seil, men var avhengig av å bli trukket av en rekke andre skip.
I dag står åtte obelisker fra oldtidens Egypt i Roma, men ikke på sine opprinnelige steder. Den første av obeliskene, den 263 tonn tunge Flaminian-obelisken,«Rome’s Flaminian Obelisk: an epic journey from divine Egyptian symbol to tourist attraction», The Conversation 3. mai 2018 ble fraktet fra Heliopolis – dagens Kairo – i 10 f.Kr., mens den siste, den 455 tonn tunge Lateranobelisken, ble fraktet fra Karnak.«A Tourist in Rome - Lateran Obelisk», Jeff Bondono
Obeliskene thumb|Obelisken i Luxor. Se hovedartikkel, Obelisk De egyptiske obeliskene (fra fra gresk obeliskos)obelisk, NAOB er frittstående, høye, slanke og kvadratisk formede monumentale søyler med pyramideformet topp på opptil 30 meter, den største av disse veier bortimot 500 tonn. De var opprinnelig kultsymboler for den egyptiske solguden Ra,Rhys, Dani: «The Obelisk Symbol – Origin, Meaning, and Modern Use», Symbolsage åpenbart falliske symboler,Curran, Brian A. et al: The 20th-Century Obelisk, From Imperialist Icon to Phallic Symbol, The MIT Press Reader; utdrag fra Brian A. (2009): Obelisk: A History, The MIT Press og stammet fra «benben»-steinen i egyptisk mytologi med en pyramidetopp, den såkalte pyramidion, (den lille pyramide), som symbolet på verdens skapelse.«Pyramidion, the sacred stone that crowned the Egyptian Pyramids and Obelisks», The Archaeologist, 3. oktober 2022 De meste imponerende eksempler på disse egyptiske obelisker er skåret eller hogd ut som en sammenhengende stein, en såkalt monolitt i polert granitt.
Den eldste tempelobelisk som fortsatt står i vår tid er den som var reist av farao Senusret I (1971-1926 f.Kr) i det tolvte dynasti ved Heliopolis. Den er ca. 20 meter høy. Man vet om at omtrent 28 oldtidsobelisker har overlevd fram til moderne tid. I tillegg ligger en ikke fullført obelisk etterlatt i steinbruddet ved Aswan. Denne granittobelisken er 43 meter lang og 3 meter tykk i den nedre enden med en vekt på 110 tonn.«Unfinished Obelisk in Aswan», Civitatis EgyptStewart, Jessica (14. juli 2017): «3,500-Year-Old Unfinished Obelisk Reveals Incredible Engineering of Ancient Egypt», My Modern Met
Den meste kjente obelisken som står i dag, er den prominente obelisken på Petersplassen i Roma, Vatikanobelisken. Den er 25,5 meter høy og veier omtrent 455 tonn. Den ble flyttet av keiser Caligula fra Egypt i år 37 e.Kr.«The Vatican Obelisk in St Peter's Square, Rome», Archaeology Travel Den største obelisken ligger litt bortgjemt på plassen foran Laterankirken i Roma, Lateranobelisken, med en høyde på 32,18 m.
Det var også obelisker som rett og slett var for store og mektige for datidens teknologi. I steinbruddet i Aswan ligger det en uferdig obelisk, antagelig fra Det nye riket i det 18. dynasti. Den er på 41 meter, ferdig uthugd på tre sider, men aldri gjort ferdig. Antagelig var lengden og vekten, ca 1000 tonn, i meste laget, både for transport og reisning av obelisken.Klemm, Rosemarie (2007): «Stein og steinbrudd», i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt. Faraoenes verden, Spektrum, ISBN 978-82-7822-575-2; s. 414
Steintransport i Nilen thumb|Relieffet av steintransport på steinblokken fra Unas-pyramiden, noe forvitret i nyere tid. Allerede i set gamle riket i Egypt (2686-2181 f.Kr) kunne egypterne transportere tyngre gjenstander, hovedsakelig ved hjelp av sleder, belter og tauruller.«Transporting stones: using sledges, tracks and rope rolls» , Building the Great Pyramid Ni svære røde granittblokker på tilsammen 400 tonn ble fraktet til kongens gravkammer inne i den store Kheopspyramiden ca. 2551 f.Kr.«The Great Pyramid of Khufu (Cheops)» , Building the Great Pyramid«Lifting the granite blocks with a heavy duty track system with counter weights» , Building the Great Pyramid
Fra det gamle rikets tid har man flere bevarte beretninger om diverse sjøfartøyer deriblant lekterfartøyer under slep, betegnet som «satj», omtalt av embetsmannen Ueni som «åtte-ribbede skip» med åtte spanter. En andre type, et «weskhet» skip som et bredt og rommelig fraktfartøy med seil var også beskrevet. Det var oppgitt å være seksti egyptiske alen langt og tretti alen bredt (32 meter langt og 16 meter bredt). I gravbiografien til Weni (Abydos) er det oppgitt en del detaljer om begge skipene, som begge var bygget av akasietømmer fra Wawat i Nubia av nubiere.Bloxam, Elizabeth G. (August 2003): The Organisation, Transportation and Logistics of Hard Stone Quarrying in the Egyptian Old Kingdom: A Comparative Study (PDF), Institute of Archaeology, University College London, UMI U602622, s. 223
Fra det femte dynastiet har relieffer funnet på en steinblokk vist skip under slep med et par 10,5 meter lange steinblokker. Denne skipstypen som lå dypt i vannet minnet om de første havgående fartøyene fra det gamle riket med rette stevner, men av robust konstruksjon med åpent dekk. På dekket var det mulig å observere et par transportsleder fastmontert til fartøyet under en tripodmast i hvilestilling på et par gafler. Teksten på steinblokken fra farao Unas' (2375-2345 f.Kr) tid forklarte at lasten var granittblokkerKelany, Adel; Heldal, Tom (2010): «Granite quarry survey in the Aswan region, Egypt: shedding new light on ancient quarrying» (PDF), Geological Survey of Norway Special publication, NGU.no fra Elefantine til Unas-pyramiden på Saqqara.Jiménez-Serrano, Alejandro (2012): «On the Construction of the Mortuary Temple of King Unas», Studien zur Altägyptischen Kultur, s. 153-161. Alternativ lenke
De fleste fartøyene for tungtransport i det gamle Egypt ble buksert av flere åredrevede fartøyer, men det hendte at seil var brukt på veien oppover Nilen til steinbruddene.
Obeliskskipet Den første skildringen av et spesialisert transportfartøy for frakt av obelisker er fra beretningen om embetsmannen og arkitekten Ineni, som hadde ansvaret for større byggeprosjekter under faraoene Amenhotep I, Thutmosis I, Thutmosis II og Thutmosis III samt dronning Hatshepsut i 18. dynasti (1550-1292 f.Kr). Allerede i Thutmosis Is regjeringstid (1506-1493 f.Kr) hadde Ineni ansvaret for byggingen av to store obelisker, og dette er gjengitt i gravskriften fra fra hans grav i Teben:
Inskripsjonen slår fast at han bygde et slikt lastefartøy særskilt for transporten av obeliskene til Thutmosis I. Dimensjonene til fartøyet ble oppgitt å være 120 kubitt langt og 40 kubitt bredt. Hvilket vil utgjøre en størrelse på 63 ganger 21 meter.Landström (1961), s. 22 En lignende størrelse kan antas for lekterne til Unas og Hatshepsut, bygget i tømmer av sedertre fra Libanon og lokal akasie. Landström betegner at dette obeliskskipet var 2 m dyptgående, veide 800 tonn uten last og med last 1500 tonn. Hvis det ble bygd på samme måte som små egyptiske skip besto det av 30 cm tykke treplanker tappet til hverandre. «Vanntrykket holdt bunnen sammen, og tre lag gjennomgående bjelker holdt de høye fribordene sammen, mens et helt system av spente trosser støttet skroget langskips.»Landström (1961), s. 23 For å trekke det enormt store skipet ble det benyttet 27 andre skip i tre rekker. Hver av dem med 30 roere, foruten rormenn og annet mannskap.
Fra dronning Hatshepsuts gravtempel er antikkens eneste avbildning av et obeliskskip funnet som relieffer på en vegg som skildret hvordan transporten av to obelisker foregikk. Deler av relieffene på veggen er forsvunnet, deriblant tekstene som skulle forklare begivenheten og det store skipet. Det eneste man har av tekstene er få fragmenter:
Hatshepsuts obeliskskip kan være det samme som obeliskskipet til hennes far Thutmosis I, eller at det gamle obeliskskipet kan ha blitt brukt som modell eller ombygd i tråd med nyere krav for større lasteevne. Embetsmannen og arkitekten Ineni var fremdeles en meget sentral person i dronningens regjeringstid. Respekten for hans person skal ha vært så stor lenge etterpå at Hatshepsuts navn og gjerninger ikke var meislet bort i hans gravmæle mer enn tjue år etter dronningens død.
Dronning Hatshepsut som i begynnelsen regjerte som medregent for sin stesønn Thutmosis III rundt 1479 f.Kr, var den første egyptiske kvinne som fikk guddommelig status som farao, en tittel som var forbeholdt menn. Hun klarte å alliere seg med det mektige presteskapet rundt Amon. Disse fikk til gjengjeld en rekke byggeprosjekter som gave. Hundrevis av storslåtte byggeverk var reist i løpet av hennes regjeringstid, deriblant flere obelisker til ære for gudene i Karnak.
thumb|Hatshepsuts gjenstående obelisk i Karnak. Den er over 29 meter høy med en vekt på 378 tonn. Obeliskskipet i dronning Hatshepsuts tid skulle dermed frakte de største obelisker som det overhodet var mulig å transportere nedover Nilen, og én obelisk som har blitt bevart, er nå å finne i Karnak. Den hadde blitt beskyttet av stesønnen som reiste en mur rundt den, de andre hadde blitt ødelagt. Den gjenstående obelisken er omtrent 30 meter høy med en vekt på rundt 350 tonn.
Flere obelisker var blitt ødelagt i ettertiden av Thutmosis IIIs etterfølgere, deriblant hans sønn Amenhotep II. Sønnen ble samkonge med sin far ca. 1430 f.Kr. Fra dette tidspunktet begynte man å meise bort tekster om dronningens regjeringstid og forsøkte å utradere alle minnesmerker over Hatshepsut.
En tekst som ble funnet i 1970 tolkes ifølge Landström som at det var to enorme obelisker, 108 alner høye (57 meter), som var reist av dronningen. Om disse skulle ha de samme proporsjoner som Karnak-obelisken så skulle vekten være på 1200 tonn, tilsammen om lag 2400 tonn for begge obelisker.
Hatshepsuts obeliskskip Det stiliserte relieffet av det store fartøyet og bukserfartøyene kan ha blitt forvrengt med vilje for å vise hva slags transport man hadde på skipet, det er to obelisker liggende med den flate enden mot hverandre. Det betyr at det blir bare spekulasjoner om hva slags obelisker som kan ha blitt fraktet på skipet, og størrelsesforholdet mellom gjenstandene på relieffet er ikke pålitelige. Den mest pålitelige tolkningen av avbildningen er at man hadde to obelisker liggende side om side, de mange utvendige trosser for å motstå hogging langs fartøyets lengderetning er en indikasjon på et bredt skip som lå høyt på vannet.
August Kösters hypotesen om størrelsen I 1934 ble boken «Studien zur Geschicte des antiken Seewesens» utgitt i Leipzig, Tyskland av August Köster om hans studier av antikkens skip. Köster tok utgangspunkt i obelisken på tretti meters høyde og sammenlagt vekt på 748 tonn for et par obelisker, og relieffets lengde/høyde-proporsjoner for sine beregninger av den aktuelle størrelsen.
Han beregnet høyden på skroget midtskips til 6 meter med en tykkelse på bordleggingen på 40 cm og bjelkenes dimensjoner på 60 x 30 cm utenfor skrogssiden om skipet var bygd med lokale treemner. Deretter konkluderte Köster med at prammen skulle være 84 meter langt og 28 meter bredt. Dødvekten på obeliskskipet skulle være på 1130 tonn, med last på 1502 tonn med dybde på 2 meter ned i vannet. Basert på relieffet med to obelisker langs lengderetningen mellom stevnene mente Köster at det var to tretti meter lange obelisker pluss 24 meter ekstra, dermed skulle skipet være 84 meter langt med et deplasement på 2664 tonn.
Carl V. Sölvers hypotesen om størrelsen