Sumpbever (Myocastor coypus) er en stor, beverlignende gnager. Den er eneste art i familien Myocastoridae, og man regner med fire underarter. Sumpbeveren kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men forvillede dyr er påtruffet i Norge.Mammal Species of the World, 3rd edition (MSW3) Taksonomien til American Museum of Natural History er referanse for norsk systematikk
Beskrivelse thumb|left|Røde gnagertenner Sumpbever har en kroppslengde , halelengde og en vekt på . Pelsen er gråbrun med hvit snute. De store gnagertennene er tydelig teglrøde. Svansen er rund og ligner en rottehale. Bakføttene har svømmehud mellom tærne.
Utbredelse Den lever i Sør-Amerika, men er innført til Europa framfor alt for pelsens skyld. Viltlevende populasjoner finnes i de fleste verdensdeler unntatt Australia og Antarktis, men bare sparsomt i Afrika. I Sverige er den observert i Småland, Södermanland, Värmland, Dalarna, Härjedalen og Norrbotten.
Arten gjør mye skade ved å undergrave elvebredder og forbygninger slik at de raser ut. Den beiter kraftig på vegetasjonen slik at frodige sumpområder kan bli omdannet til områder med åpent vann. Dette er en trussel for flere arter av fugler, fisk og virvelløse dyr. Sumpbever er tatt med i Verdens naturvernunions liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden.
Frittlevende sumpbever er ikke funnet i Norge siden 1960-tallet, og det antas at vintrene er for kalde til at den kan etablere stabile bestander. I Fremmedartslista er den vurdert som en dørstokkart med lav risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
Habitat Sumpbeveren lever i og nær vann, såvel saltvannsstrender som sjøer og elver. Den ser ut til å foretrekke langsomt rennende elver med gjengrodde strender. Den blir sjelden sett mer enn 100 meter fra vann.Rødliste fra IUCN besøkt 15. januar 2010.
Atferd Den er en god svømmer og dykker, men oppholder seg også på land. Sumpbeveren kan være aktiv hele døgnet, men er mest aktiv morgen og kveld. Pelsen holdes vanntett ved hjelp av et fett sekret som kommer fra kjertler i munnvikene. Dyret graver ganger med et hi i strandkantene, men kan også overta ganger fra bisam. Sumpbeveren lever i par eller familiegrupper, som kan vokse til små kolonier.
Forplantning Sumpbeveren kan få unger hele året og får per år. Etter omtrent 4 måneders drektighet føder hunnen (vanligvis ) velutviklede, seende unger. De dier i , og kan gjøre det også i vann på grunn av spenenes plassering. De kan bli opp til 12 år gamle.
Føde thumb|Sumpbever Den lever mest av vannplanter, men kan også i mindre utstrekning ta animalsk føde, for eksempel snegler.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Gnagere Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1782 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Juan Ignacio Molina