thumb|Demonstrant som deltar i helsereformdebatten i USA. Helsereform i USA betegner forslag om å endre helsepolitikken i USA, herunder arbeid for å øke omfanget av helseforsikring og allmenne helsetjenester i befolkningen. Det har vært gjennomført mindre eller større helsereformer i nesten hver presidentperiode siden andre verdenskrig. De mange reformene har lagt grunnlag for større forsikringsdekning til flere, enten privat eller offentlig finansiert. Tendensen i etterkrigstiden har vært en stadig utvidelse av offentlige finansierte helsegoder, men fortsatt er flertallet av behandlinger finansiert gjennom privat eller arbeidsgiverbetalt forsikring.
Helsevesenet i USA er i hovedsak drevet og finansiert av private. De fleste typer behandlinger krever helseforsikring, og omtrent 85 % har en eller annen form for privat forsikring, og dette er dekket av arbeidsgiver for omtrent 60 % av befolkningen. Det har vært offentlige helseforsikringer – Medicare og Medicaid for eldre, funksjonshemmede, barn og personer med lav inntekt,Medicaid Information, Social Security Online.What is Medicare / Medicaid?, Medical News Today. og diverse militær helsehjelp – og om lag 27 % av befolkningen har vært dekket av slike ordninger. Per 2007 hadde derimot om lag 15 % av befolkningen (46 millioner mennesker) ingen form for helseforsikring. DeNavas-Walt, Carmen; Proctor, Bernadette D.; Smith, Jessica C. (2008): «Income, Poverty, and Health Insurance Coverage in the United States: 2007» – Current Population Reports, s. 21.Det hvite hus – pressekonferanse 22. juli 2009. En organisasjon som arbeider for offentlig helseforsikring hevdet at inntil 87 millioner amerikanere ikke var helseforsikret. Families USA – «Americans at Risk – One in Three Uninsured», mars 2009. En viktig usikkerhetsfaktor for slike tall er at antallet ulovlige innvandrere i USA ikke er kjent.
Debatt og holdninger til helsereform Temaet for de fleste reformene har vært hvordan helsetjenester i USA skal organiseres og finansieres. Særlig viktig er spørsmålet om hvilken rolle private skal ha i forhold til offentlige myndigheter. Velferdsstatene i Europa legger til grunn at den enkelte borger har en grunnleggende rett til helsetjenester, men dette har ikke vært et allment anerkjent prinsipp i USA. Videre er det uenighet om staten skal ha ansvar for å forsikre alle, eller kun for visse grupper av befolkningen, og om den enkelte borger skal ha ansvar for å sikre egne helsetjenester gjennom egen eller arbeidsgivers forsikring. Diskusjonene om helsereform i USA kretser også omkring spørsmålet om størrelsen på de totale utgiftene til helsetjenester landet i forhold til omfang og kvalitet på tjenestene. Spørsmålet om helseforsikringenes dekningsgrad i befolkningen er også viktig. Dessuten trekkes ofte offentlig finansiering av etisk problematiske tjenester inn, og debatten blir tidvis ganske polarisert.Tidligere majoritetsleder Newt Gingrich karakteriserer Obamas reform som «helserasjonering» (LA Times-Gingrich-Healthcare Rationing-Real Scary, 16. august 2009). Sarah Palin i 2009 trakk fram sin motstand mot reformen ved å peke på seksjonen som gjelder Medicare-kompensasjon til leger som behandler og gir konsultasjon om behandlingsopphør for uhelbredelig syke og komatøse pasienter, med mye siterte påstander om at reformen representerer «downright evil» og et «death panel», og uttalte om den offentlige finansieringen av disse aspektene at «my parents or my baby with Down Syndrome will have to stand in front of Obama's 'death panel' so his bureaucrats can decide, based on a subjective judgment of their 'level of productivity in society,' whether they are worthy of health care». ( Palin Weighs In on Health Care Reform, CBS News 8. august 2009).
Blant de mest kjente forkjemperne for offentlig sykeforsikring har særlig Ted Kennedy, Bill Clinton, Hillary Clinton og Barack Obama markert seg blant Demokratene, mens Mitt Romney har vært blant de relativt få ledende politikere fra Republikanerne som støtter sykeforsikring i offentlig regi. Utover Romney er det vanskelig å finne framstående, republikanske støttespillere for offentlig allmenn helseforsikring. Senator Tom Coburn har tatt til orde for privat finansiering med skattefradrag etter sveitsisk modell. (Tom Coburn: «Competition Solves Health Care», The New York Sun , 10. mars 2008). Presidentkandidat og senator John McCain arbeidet i valgkampen i 2008 for en Guaranteed Access Plan som baserte seg på privat finansiering med skattefradrag for alle som ikke har dekning gjennom arbeidsgiver. Robert E. Moffit and Nina Owcharenko, «The McCain Health Care Plan: More Power to Families», The Heritage Foundation, 15. oktober 2008.
I offentlige meningsmålinger har et flertall av amerikanerne i et par tiår støttet prinsippet om allmenn sykedekning.Thomas Bodenheimer, «The Political Divide In Health Care: A Liberal Perspective» , Health Affairs, November/December 2005. Også i 2009 var det et stort flertall på 65–66% som støttet prinsippet om at offentlige myndigheter finansierer forsikring for de som ikke har råd til det selv, 55% støttet i oktober 2009 fremveksten av en offentlig helseforsikringsordning, mens 59% mente arbeidsgivere som selv ikke dekker forsikring skal betale inn til et statlig fond for de uforsikrede.Pew Research Institute - «Mixed Views of Economic Policies and Health Care Reform Persist», 8. oktober 2009. Men det konkrete reformforslaget som Representantene hus behandlet i 2009 møtte mer motstand enn bifall i befolkningen gjennom året, først i november – etter at det ble vedtatt – snudde stemningen til en overvekt av støtte til reformen.Pew Research Institute - «Abortion Plays Small Role in Health Reform Opposition», 19. november 2009, helt nederst i artikkelen. Samtidig svarte et flertall på 55% at de var imot at abortinngrep skal dekkes av offentlig forsikring, og selv blant reformtilhengere var det flere motstandere enn tilhengere av offentlig finansierte abortinngrep.Pew Research Institute - «Abortion Plays Small Role in Health Reform Opposition», 19. november 2009, omtrent midt i artikkelen. I desember 2009 svarte imidlertid 48% at de generelt sett var motstandere av forslagene som da lå i Kongressen om helsereform, mot 35% som generelt sett var for.Pew Research Institute, «Mixed Views of Obama at Year's End», 16. desember 2009. En meningsmåling fra desember 2009 viste også at velgerne ikke anså at helsereform var så viktig at budsjettunderskuddet kunne økes. Meningsmålingen fra desember 2009 viste også at 73% ikke trodde at en helsereform lot seg gjennomføre uten å øke budsjettunderskuddet.CNSNews , Poll: More Than Half of Americans Say Health Reform Is Not Worth Increasing the Deficit, 29. desember 2009. 56% av velgerne ønsket ikke å gjennomføre en helsereform som ville øke budsjettunderskuddet.
Før 2009 I 1854 vedtok begge kamre i Kongressen «Bill for the Benefit of the Indigent Insane» som ville gitt støtte til psykisk syke. President Franklin Pierce la ned veto mot loven med begrunnelse at dette ikke burde være en føderal oppgave, men et ansvar for de enkelte delstatene.
I 1912 gikk tilhengere av offentlig helseforsikring inn for presidentkandidaten Theodore Roosevelt, men han ble beseiret i valget.Lee Igel: «The history of health care as a campaign issue» , Physician Executive, mai-juni 2008. Da Harry S. Truman innførte programmet Fair Deal i 1949, var helsereform opprinnelig en del av reformpakken, men dette ble ikke vedtatt i Kongressen.Monte M. Poen, Harry S. Truman versus the Medical Lobby: The Genesis of Medicare, University of Missouri Press 1996, side 161-168. ISBN 978-0-8262-1086-9.
I 1965 innførte president Lyndon B. Johnson den første offentlige sykeforsikring, Medicare som i hovedsak gjaldt borgere over 65 år og funksjonshemmede. Dette var trolig etterkrigstidens mest omfattende helsereform i USA, selv om det ikke ble innført noen offentlig finansiering for andre aldersgrupper. President Richard M. Nixon innførte Comprehensive Health Insurance Act i 1974, en ordning som la opp til forsikring betalt av den enkelte eller av arbeidsgiver, og som også i dag er den mest omfattende finansieringsformen.Himmelstein, David og Steffie Woolhandler :(December 15, 2007). «I Am Not a Health Reform», The New York Times, 15. desember 2007. Gjennom 1970- og 80-tallet var senator Ted Kennedy en sentral forkjemper for allmenn sykeforsikring, men maktet ikke å oppnå enighet med Jimmy Carter om et gjennomførbart system.Carter, Jimmy: Keeping Faith: Memoirs of a President, 1982, side 86-87. Fra 1985, da Ronald Reagan var president, fikk likevel arbeidstakere retten til å videreføre sin arbeidsgiverbetalte forsikring selv om de opphørte å arbeide for den aktuelle arbeidsgiveren.Den såkalte COBRA-reformen. United States Department of Labor: An Employee's Guide to Health Benefits Under COBRA: The Consolidated Omnibus Budget Reconciliation Act of 1986 , nytt opplag september 2006.
I 1993 la president Bill Clinton fram en omfattende helsereform som innebar universell helseforsikring for alle amerikanere, men den ble nedstemt. Forsikringsbransjen i USA sendte reklamefilm på TV i ett helt år med argumentasjon mot helsereformen, under vignetten Harry and Louise.YouTube - versjon av forsikringsindustriens reklamefilm Henry and Louise. Demokratene i Kongressen lanserte ulike kompromissforslag, men samlet ikke flertall. George W. Bush fulgte opp med en reform med dekning av medisinkostnader («blå-resept») for eldre og funksjonshemmede, men fremmet ikke forslag om allmenn forsikring.«Kerry vs. Bush on Health Care», The New York Times, 3. oktober 2004. For detaljer om dekning og forutsetninger, se: CMS - Programs & Information .
Om lag 20 delstater har mer eller mindre delstatsdekning av forsikring for fattige og lavinntektsgrupper, og de mest generøse ordningene når det gjelder behovsprøving er innført i bl.a New York, Arizona, California, Minnesota og Massachusetts.Dagens Næringsliv, 29. desember 2009, side 20. I 2000 utvidet Arizona sin forsikringsordning, og i 2007 innførte Massachusetts allmenn, offentlig helseforsikringMasacchusetts Health Connector – health Care Reform: History . som dekker 400 000 uforsikrede delstatsborgere.Massachusetts Health Care Reform – Facts & Figures December 2009 . Den republikanske guvernøren Mitt Romney var en forkjemper for denne reformen.
Reformvedtakene i 2009 President Barack Obama tok initiativ til en helsereform som omtales som den største siden Lyndon B. Johnsons Medicare-reform i 1965. I februar 2009 fikk Obama vedtatt en allmenn offentlig finansiert helsedekning for barn. Obamas hovedforslag siktet mot at alle innbyggere i USA skal ha helseforsikring med forsikring for fattige og lavinntektsgrupper over offentlige budsjetter. Legemiddelindustrien stilte 150 millioner dollar til rådighet for sine lobbyister for å støtte president Obamas helsereform.New York Times, Drug Industry to Run Ads Favoring White House Plan, 8. august 2009.
Mot slutten av 2009 ble reformforslag vedtatt i begge kamrene i Kongressen, men kompromisser og endringer førte til at to ulike reformer samlet flertall.US healthcare bills: House v Senate, BBC. President Obama kalte vedtaket i Senatet 24. desember 2009 for historisk og uttalte at «Dette vedtaket bringer oss nærmere en slutt på en nesten hundre år lang kamp».Aftenposten, Obama: - Jeg kan endelig oppfylle et viktig valgløfte, 24. desember 2009. Andelen av velgerne som uttrykte misnøye med president Obamas håndtering av helsereformsaken økte imidlertid fra 42% i juli, til 52% i august, og til 56% i desember 2009.
Forslagene som er vedtatt i de to kamrene i Kongressen skiller seg fra hverandre på en rekke viktige områder med hensyn til organisering og finansiering,Comparing the House and the Senate Health Care Proposals, New York Times. delstatenes medvirkning, og spørsmålet om offentlig finansiering av abortinngrep.