Kyros II den store (gammelpersisk: 𐎤𐎢𐎽𐎢𐏁, Kūruš; nypersisk: , Kuruš; , Kōréš; født ca. 600, død 530 f.Kr.)Dandamaev (1989), s. 71 var konge av Perserriket ved å være grunnlegger av Akamenidedynastiet som etablerte det første persiske rike. Schmitt, Rüdiger (1983): «Achaemenid dynasty» Han ble vanligvis omtalt som «den store», men grekerne omtalte han som «Kyros den eldre».Xenofon: Anabasis I. IX; se også Dandamaev, M.A.: «Cyrus II» i Encyclopaedia Iranica. Under hans styre omfavnet Perserriket alle tidligere sivilisasjoner i oldtidens Levanten. Fra Middelhavet og Hellespont i vest til elven Indus i øst skapte Kyros det største riket som verden hittil hadde sett. Kuhrt, Amélie (1995): The Ancient Near East: c. 3000–330 BC, Routledge, ISBN 0-415-16763-9, s. 647. Under hans etterfølgere strakte riket seg til sin maksimale utstrekning fra deler av Balkan (Bulgaria-Paeonia og Trakia-Makedonia) og Øst-Europa i vest til Indus i øst. Hans regale titler var blant annet storkonge, konge av Persia, konge av Anshan, konge av Media, konge av Babylon, konge av Sumer og Akkad og konge av verdens fire hjørner. Nabonidus-krøniken noterte endringen i hans tittel fra kun «konge av Anshan», en by, til «konge av Persia». Assyriologen François Vallat skrev at «Da Astyages marsjerte mot Kyros, er Kyros kalt ‘konge av Anshan’, men da Kyros krysset Tigris på vei til Lydia, er han ‘konge av Persia’. Statskuppet skjedde derfor mellom de to hendelsene.»Vallat, François (2013): The Palace of Darius at Susa: The Great Royal Residence of Achaemenid Persia, I.B.Tauris, ISBN 978-1848856219, s. 39.
Regjeringstiden til Kyros varte i rundt 30 år. Han bygde sitt veldige rike ved først å erobre Medes, deretter Lydia i Anatolia og til sist Det nybabylonske rike. Han ledet en hær inn i Sentral-Asia som resulterte i betydelige militære kampanjer som ble beskrevet av Herodot som å ha «underkastet alle nasjoner uten unntak».Cambridge Ancient History, IV, kapittel 3c. s. 170. Kyros forsøkte ikke å erobre oldtidens Egypt, og det ble sagt at han døde i kamp i krig mot massageterne, et nomadisk iransk folk, langs Syr-Darja i desember 530 f.Kr.Beckwith, Christopher (2009): Empires of the Silk Road: A History of Central Eurasia from the Bronze Age to the Present, Princeton and Oxford: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-13589-2, s. 63. Kyros dato kan bli dedusert fra de siste to referanser til hans eget styre (en tavle fra Borsippa datert til 12. august og den siste fra Babylon den 12. september 530 f.Kr.) og den første referanse til styret til hans sønn Kambyses II (en tavle fra Babylon datert til 31. august og/eller 4. september), men en udokumentert tavle fra byen Kisj datert til den siste offisielle styret til Kyros til 4. desember 530 f.Kr., se Parker, R.A.; Dubberstein, W.H. (1971): Babylonian Chronology 626 B.C. – A.D. 75 Han ble etterfulgt av sin sønn Kambyses II som greide å erobre Egypt, Nubia og Kyrenaika i løpet av sin korte regjeringstid.
Kyros respekterte skikkene og de religiøse forestillingene til de land han erobret. Dette ble en vellykket modell for sentralisert administrasjon og for et styre som virket til fordel for undersåttene. Faktisk var administrasjonen av riket via satraper (guvernører) og dannelsen av en regjering i Pasargadae Kyros’ fortjeneste.The Cambridge Ancient History, bind IV, s. 42. Se også Gray, G. Buchaman; Litt, D. (1927): The foundation and extension of the Persian empire, kapittel I i: The Cambridge Ancient History, bind IV, 2. utg., The University Press, s. 15. Sitat: «The administration of the empire through satrap, and much more belonging to the form or spirit of the government, was the work of Cyrus ...» Det som kalles Restaurasjonens edikt (egentlig to bestemmelser), beskrevet i den hebraiske bibelen (Det gamle testamente) som gjort av Kyros den store, har etterlatt en varig arv i jødisk religion der han på grunn av sin politikk i Babylonia er omtalt i JesajabokenNettbibelen: Jesaja 45:1 som messias (, māšîaḥ, bokstavelig «den salvede»),Telushkin, Joseph (1991): «The Messiah», The Jewish Virtual Library Jewish Literacy. NY: William Morrow and Co. det vil si frelser eller frigjører. Han er den eneste ikke-jødiske figur i Bibelen som er omtalt slik. Handelman, Susan: «The Lubavitcher Rebbe Died 20 Years Ago Today. Who Was He?», Tablet Magazine
Kyros stammet fra Persis, som er omtrentlig dagens iranske provins Fars, og spilte en avgjørende rolle i å definere den nasjonale identiteten til dagens Iran, men i sin tid hadde Kyros en innflytelse på religion, politikk og militær strategi, foruten også på både de østlige som de vestlige sivilisasjoner. Potts, D.T. (2005): «Cyrus the Great and the Kingdom of Ansham» i: Curtis, Vesta Sarkhosh; Stewart, Sarah, red.: Birth of the Persian Empire. I. B. Tauris, ISBN 978-1-84511-062-8, s. 7.Kuhrt, Amelie (2007): The Persian Empire: A Corpus of Sources from the Achaemenid Period, Routledge, ISBN 9781134076345, s. 47. Den persiske innflytelsen på den antikke verden strakte seg til sist så langt unna som Athen, hvor overklassen tilpasset seg aspekter av kulturen til den herskende klasse i Perserriket.Miller, Margaret Christina (2004): Athens and Persia in the Fifth Century BC: A Study in Cultural Receptivity, Cambridge University Press, ISBN 9780521607582, s. 243.
Bakgrunn Etymologi thumb|«Jeg er Kyros kongen, en akamenide», inskripsjon på gammelpersisk, elamittisk og akkadisk på en søyle i Pasargadae. Navnet Kyros er fra gresk, Κῦρος, Kỹros, latinisert som Cyrus, i seg selv avledet fra gammelpersiske Kūruš.Schmitt, Rüdiger: «Cyrus (name)», Encyclopædia Iranica Schmitt (2010), s. 515. Navnet og dets betydning står nedtegnet i antikke inskripsjoner på ulike språk. De greske historikerne Ktesias fra Knidos og Plutark mente at Kyros var oppkalt etter Kuros, «Solen», tolket som «som solen» (Khurvasj) etter khor (persisk: «sol») og -vasj («liksom», «som»).Plutark: Artaxerxes 1. 3 , Classics.mit.edu; Photius: Epitome of Ctesias' Persica 52 , Livius.org Navnet kan også tenkes som en parallell til den iranske sagnkongen Jamshid. Hans navn er en persisk forvanskning av avestisk Yima Khshaēta «den strålende Yima».Hjerrild, Bodil: «Jamshid» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 26. april 2023 fra
Karl Hoffmann (1915–96) foreslo en oversettelse basert på betydningen av et indoeuropeisk rotord for «å ydmyke». Dermed kan Kyros bety «den som ydmyker fienden i verbal strid». På persisk og særlig i Iran staves Kyros som . I Bibelen er han kjent som Korseh (). Tait (1846), s. 342-343.
Dynastisk historie thumb|right|De firebevingede vokter representerer Kyros den store, relieff funnet i Pasargadae på toppen av hva som en gang var en inskripsjon i tre språk av setningen «Jeg er Kyros kongen, en akamenide». thumb|Fanen til Kyros den store.
Den persiske dominansen og kongedømmet på det iranske høylandet begynte med en forlengelse av Akamenidedynastiet som ekspanderte sitt tidligere herredømme muligens fra 800-tallet f.Kr. og framover. Den eponymiske grunnlegger av dette dynastiet var Akamenes (fra gammelpersiske Haxāmaniš). Akamenidene var «etterkommere av Akamenes» da Dareios den store, den niende kongen av dynastiet, sporet sin genealogi til ham og erklærte «av denne grunn er vi kalt for akamenidene». Akamenes bygget staten eller høvdingdømmet Parsumasj i sørvestlige Iran og ble etterfulgt av Teispes, som tok tittelen «konge av Anshan» etter å ha erobret byen Anshan og utvidet sitt rike ytterligere til å omfatte området Fars. Schmitt, Rüdiger (1983): «Achaemenid dynasty», i. The clan and dynasty. Antikke dokumenter Cyrus Cylinder Fragment A. ¶ 21 nevner at Teispes hadde en sønn ved navn Kyros I som etterfulgte sin far som «konge av Anshan». Kyros I hadde en helbror, hvis navn er nedtegnet som Ariaramnes.
I 600 f.Kr. ble Kyros I etterfulgt av sin sønn Kambyses I, som styrte fram til 559 f.Kr. Kyros II var en sønn av Kambyses I, som ga sin sønn navn etter hans bestefar.Schmitt, Rüdiger: «Iranian Personal Names i.-Pre-Islamic Names», Encyclopaedia Iranica. bind 4. Sitat: «Naming the grandson after the grandfather was a common practice among Iranians.» Det er flere inskripsjoner av Kyros II og senere konger som refererer til Kambyses I som «storkonge» og «konge av Anshan». Blant disse er en del avsnitt fra Kyros-sylinderen hvor Kyros kaller seg selv «sønn av Kambyses, storkonge, konge av Anshan». Andre inskripsjoner omtaler Kambyses som «mektig konge» og «en akamenide», men konsensus av akademisk mening at disse inskripsjonene er betraktet som en senere forfalskning av Dareios.Garrison, Mark A. (3. mars 2009): Visual representation of the divine and the numinous in early Achaemenid Iran: old problems, new directions (PDF), Trinity University, San Antonio, Texas, s. 11Briant, Pierre (2002): From Cyrus to Alexander: A History of the Persian Empire, Eisenbrauns, ISBN 978-1-57506-120-7, s. 63 Imidlertid er Kambyses IIs bestefar på morssiden, Farnaspes, av Herodot navngitt som også «en akamenide». Waters, Matt (2004): «Cyrus and the Achaemenids», Iran 42 (via Achemenet.com), s. 92. Sitat: «Cassandane's identification as such stems primarily from Heredotus, but it is supported, directly and indirectly, by analysis of ancient Near Eastern evidence.» Xenofons i store trekk fiktive Kyropedia går videre ved å navngi Kambyses’ hustru som Mandane og omtaler Kambyses som konge av Iran (antikkens Persia). Disse er enige med Kyros’ egne inskripsjoner om at Anshan og Parsa var forskjellige navn på samme land. Disse er også samstemte med andre ikke-iranske redegjørelser, unntatt ved et punkt fra Herodotos som sier at Kambyses ikke var en konge, men en «perser av god familie».Dandamev, M.A. (1990): «Cambyses», Encyclopaedia Iranica Imidlertid, i en del andre avsnitt, er Herodots fortelling feil, også på navnet på sønnen til Teispes, som han omtaler som Kambyses, men i henhold til moderne forskning burde det være Kyros I.Dandamaev (1989), s. 9
Det tradisjonelle synet basert på arkeologisk forskning og genealogi gitt i Behistun-innskriftene og av Herodotos hevder at Kyros II den store var akamenide, skjønt et mindretallssyn representert ved Matt Waters hevder Kyros var ikke i slekt med akamenidene, eller at Dareios den store og hans slekt tilhørte teispidene (etterkommere av Teispes) i Anshan framfor akamenidene.
Liv og virke Tidlig liv Kyros ble født som sønn av Kambyses I, konge av Anshan, og Mandane, datter av Astyages, konge av Media i perioden 600–599 f.Kr.
Ved sin egen redegjørelse, generelt antatt å være korrekt, ble Kyros gitt forrang som konge av sin far Kambyses I, bestefar Kyros I, og oldefar.Kuhrt, Amélie (1995): The Ancient Near East: c.3000–330 BC, Routledge Publishers, ISBN 0-415-16762-0, s. 661 Kyros giftet seg med Kassandane,Dandamaev, M.A. (1992): «Cassandane», Encyclopaedia Iranica som tilhørte akamenidene som datter av Farnaspes. Hun fødte ham to sønner, Kambyses II og Bardiya (kalt Smerdis av grekerne), og tre døtre, Atossa, Artystone og Roxane. Kyros og Kassandane skal ha elsket hverandre svært mye – det er sagt at hun fant det mer bittert å forlate Kyros enn selv å miste livet. Benjamin G. Kohl; Ronald G. Witt; Elizabeth B. Welles (1978): The Earthly republic: Italian humanists on government and society, Manchester University Press ND, ISBN 978-0-7190-0734-7, s. 198. Etter hennes død insisterte Kyros på en offentlig sørgetid over hele kongeriket.Kuhrt (2013), s. 106. Nabonidus-krøniken uttrykte at Babylonia sørget over Kassandane i seks dager (identifisert som 21.–26. mars 538 f.Kr.).Grayson (1975), s. 111.
Etter sin fars død arvet Kyros den persiske tronen i byen Pasargadae, som var en vasall av Astyages. Strabon har sagt at Kyros opprinnelig ble gitt navnet Agradates av sine steforeldre ved å følge navnskikkene, men Kyros far Kambyses ga ham navnet Kyros etter hans bestefar, som var Kyros I.
Mytologi thumb|Kong Astyages som sender Harpagus for å drepe unge Kyros. Maleri av Jean Charles Nicaise Perrin.