Alessandro Franchi (1819–1878) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati.
Liv og virke Bakgrunn Hans far var notar. Han studerte ved Collegio Romano, der han ble doktor i teologi i 1841, fulgt av den doktorgrad in utroque iure fra Sapienza-universitetet. Prest In 1842 ble han presteviet, og ivaretatt av kardinal Luigi Lambruschini, som var Den Hellige Stols Statssekretær.
I 1848 ble han under den første italienske frigjøringskrig valgt til å ta del i en sensitiv diplomatisk sendeferd til keiser Ferdinand I; dette var et mislykket forsøk på å overbevise keiseren om å gi slipp på Habsburg-holdte territorier i Italia. Fem år etter var han en kort tid chargé d'affaires i Madrid.
Kuriebiskop I 1856 ble han titularbiskop av Thessalonica. Senere samme år ble han bispeviet av pave Pius IX. Medkonsekrerende var kurieerkebiskop Alessandro Macioti og kuriebiskop Giuseppe Palermo O.E.S.A. Nuntius til storhertugdømmet Toscana Han ble også utnevnt til apostolisk nuntius til Firenze, som da var hovedstad i Storhertugdømmet Toscana. I denne egenskap fikk han imot grev Camillo Cavour foreningsfremstøt.
Etter forvisningen av storhertug Ferdinand IV, ble storhertugdømmet del av kongedømmet Sardinia, og da vendte Franchi tilbake til Roma der han ble utnevnt til sekretær for kirkelige anliggender. Nuntius til Spania Han var så nuntius i Spania 1868–1869, en post han måtte forlate på grunn av La Gloriosa-revolusjonen.
Etter det ble han involvert i forberedelsene av Vatikankosilet. Da proklamasjonen av pavens ufeilbarlighet under konsilet førte til et skisma i den armenske katolske kirke, ble han sendt til Istanbul for å overbevise sultan Abdülaziz at Vatikanets posisjon var korrekt og for å sikre at også at den avsatte infallibilistiske patriark Andon Bedros IX Hassunian ville bli anerkjent. Takket være assistanse fra Mehmed Emin Âli Pasha, som var storvisiren, klarte han dette, men storvisirens død forhindret at enigheten ble formelt proklamert.
Kardinal Han ble kreert til kardinal i 1873 av pave Pius IX, med Santa Maria in Trastevere som tittelkirke.
Han var prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse 1874–1878, og Statssekretær fra mars 1878 til sin død. Ved konklaven 1878, holdt etter pave Pius IX, støttet han kardinal Pecci, som ble valgt til pave og som navnet Leo XIII. Franchi ble så utnevnt til Statssekretær, og fulgte der en moderat kurs.
Han hadde allerede foretatt noen diplomatiske overtyrer til Bayern og Preussen da ha døde brått, av malaria. Skjønt det var noen som mente at han var blitt forgiftet.
Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743 Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749 Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761 Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1773 Pave Pius VIII (1761-1830) *1816 Pave Pius IX (1792-1878) *1829 Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1856www.catholic-hierarchy.org fraa, lest 20. november 2020
Referanser
Eksterne lenker Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
Kategori:Italienske katolske biskoper Kategori:Italienske katolske biskoper utenfor hjemlandet (sendemenn) Kategori:Italienske katolske biskoper i den romerske kurie Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Italienske kardinaler
Kategori:Pavelige nuntier Kategori:Ambassadører til storhertugdømmet Toscana Kategori:Ambassadører til Spania Kategori:Personer fra Roma