Christian Trygve Wyller (født 13. mai 1888 i Stavanger, død 10. oktober 1960 samme sted) var en norsk advokat, skribent og forfatter. Han var aktiv i illegalt arbeid i Stavanger under andre verdenskrig, ble arrestert av Gestapo i 1941 og sendt som NN-fange til leirer i Tyskland. Etter krigen ga han vesentlige bidrag til dokumentasjonen av Rogalands historie under okkupasjonen. Han ble post mortem tildelt Stavanger Aftenblads kulturpris i 1964. Hele livet var han en aktiv samfunnsdebattant og avisskribent, med interesse for mange ulike spørsmål.
Familie og bakgrunn
Wyller var sønn av Thomas Christian Wyller (1858–1921) og Birgitte Platou (1862–1922). Faren var stadsfysikus og av slekten Wyller. Mora var av slekten Platou. Han var bror til sykepleielærer Ingrid Wyller (1896–1994) og litteraturgransker Anders Platou Wyller (1903–40).
Wyller tok examen artium ved Kongsgaard skole i StavangerStavanger Aftenblad: «Kongsgård-studenter fra 1906», 3. september 1957 s.4. i 1906 i Stavanger, ved språklig-historisk linje. Etter artium forsøkte han seg som elev ved Kristiania handelsgymnasium, men ga seg etter tre uker.} Deretter reiste han til Dresden i Tyskland, for å gå på den tekniske høyskolen der, men også oppholdet her ble kortvarig. Her ble han imidlertid ilagt en bot på fem mark for sang, og etter eget utsagn vekte dette interessen for jus. Han startet på jus-studiet i Kristiania i 1909. Som student var han var med i styret i Studentersamfundet og i Studenternes venstreforening. I 1914 avla han examen juridicum.
I 1917 giftet Wyller seg med Anne Kathrine Dons (1891–1982). Sammen fikk de barna Karl Helenus Dons Wyller (1918–1998), som ble høyesterettsadvokat i Stavanger, Thomas Christian Wyller (1922–2012), som ble professor i statsvitenskap, og Egil A. Wyller (1925–2021), som ble professor i filosofi.
Yrkesliv
Etter eksamen i jus startet Wyller i 1914 som redaksjonssekretær i dagbladet Vestlandet i Stavanger, der han arbeidet i om lag ett år. Han arbeidet i 1915–1916 som fullmektig ved Ryfylke sorenskriveri. I september 1916 ble han autorisert som overrettssakfører og drev så privat advokatpraksis sammen med John Norem med kontoradresse Skagen 8 i Stavanger.
Skipsreder Christoffer Hannevig hadde bygget et stort internasjonalt forretningsimperium, men fikk økonomiske problemer etter første verdenskrig. En følge av dette var at A.S Thor O. Hannevigs Dampsskibsselskap høsten 1920 ble satt under likvidasjon, og Wyller fikk oppgaven som formann i likvidasjonsstyret. Det var aksjonærer i Stavanger som ved årsskiftet 1919–1920 først hadde bedt Wyller om assistanse. Wyller fungerte i styret inntil 1922, da han ba seg fritatt på grunn av andre oppgaver og sykdom i familien.
Wyller ble høyesterettsadvokat i 1926.
I slutten av tredveårene overtok Wyller også oppgaven som Stavanger kommunes faste advokat, i tillegg til sin privatpraksis.}
I 1932 gikk han i kompaniskap med advokat Olav Omland.
Andre aktiviteter
Både som student og som advokat var Wyller en flittig skribent i Stavanger Aftenblad. Han karakteriserte seg selv som en mann med skrivekløe. I studietiden skrev han en serie intervjuer med stavangerprofiler i Kristiania. Som advokat var han særlig interessert i Stavangers byutvikling, men han skrev også om en rekke andre emner. Et utvalg av artikler er listet i avsnittet Bibliografi. En humoristisk artikkel i Stavanger Aftenblad utga seg for å stille spørsmålet «Hva vilde De gjøre hvis De var kong Edvard?» til en rekke kjente menn i Stavanger og tilla Wyller svaret «Skrevet en avisartikkel i Times».
Wyller var med i en rekke styrer og utvalg lokalt i Stavanger. Han var formann i Stavanger Sagførerforening i 1920–1929. I perioden 1919–1925 var han med i styret til Stavanger Turistforening. Til turistforeningens årbok for 1921 skrev Wyller to artikler: «Vort arbeide» og «Da Obstfelder besøkte Nilsebu». Han satt også i Stavanger husflidforenings styre (1925–1928), var sekretær for Stavanger Hermetikkfabrikkers Forening (fra 1918), var formann i Stavanger Byselskap (fra 1926) og i lokallaget til Nansenhjelpen. Som formann i Byselskapet innviet han statuen «Gutten og havfruen» i Kannikparken 12. mai 1933.
Som et ledd i en tur til Nordkapp besøkte i 1927 en gruppe skandinaviske akademikere Stavanger, og ordfører Torjer Meling besluttet i den anledning å arrangere en mottagelse for gjestene. En festkomité ble nedsatt, og som representant for byens akademikere fikk Trygve Wyller formannsvervet. Komitéen besto i tillegg av varaordfører Anders Mikal Smedsrud, redaktør Lars Oftedal, Gustav Natvig-Pedersen og overrettssakfører Olaf Nygaard. Festen gikk av stabelen i Utstillingsbygningen i Bjergsted, og det ble servert punsj, innkjøpt fra Vinmonopolet for innsamlede midler. I tillegg ble det servert øl, gitt som gave fra et bryggeri. Etter festen mente politiet at arrangementet var i strid med gjeldende alkohollovgivning og «skjenking av rusdrik paa et bevertningssted uten at indehaveren hadde retten». Wyller påtok seg hovedansvaret, men nektet å betale en ilagt bot på 100 kroner. Saken kom dermed opp i byretten i Stavanger, og byens nobilitet ble innkalt som vitner. Forsvarer for Wyller var advokat Kristofer Kluge. Byretten frikjente Wyller og tildelte ham 50 kroner i saksomkostninger. Politimesteren anket imidlertid saken til høyesterett, som dømte Wyller med fire mot tre stemmer. Han slapp imidlertid straff.
Motstandsarbeid
Sammen med fylkesmann John Norem tok Wyller initiativ til å danne en lokal forgreining av Nasjonalhjelpen, og fylkeskomitéen for Rogaland ble konstituert på et møte 29. juli 1940. Formålet var å hjelpe alle som på en eller annen måte var rammet av krigen. Komitéen ble sammensatt av representanter fra en stor gruppe humanitære organisasjoner, og Wyller fungerte som kasserer fram til han ble arrestert. Rogaland var det eneste fylket der lokalkomiteen ikke hadde NS-medlemmer. Da NS krevde deltakelse, truet hele styret med å trekke seg. Styret ble truet med arrestasjon, uten å endre standpunkt. Wyller skrev et brev til NS-myndighetene, og dette førte til at NS oppga kravet. Fylkeskomiteen ble endelig oppløst først i 1949. En samlet regnskapsoversikt viste at fylkeskomitéen hadde fordelt nesten 1,5 millioner kroner til trengende.
Sommeren 1940 ble Trygve Wyller sammen med advokatene Gerhard M. Vaaland og Leiv Lea valgt til et hemmelig aksjonsutvalg for advokater og sakførere i Stavanger.K. Stahl: Motstandskampen s.37 Advokat Lea kom gradvis til å ta rollen som den lokale lederen for Milorg, og Wyller gikk inn som en del av organisasjonen til Lea.
Da Odd Kjell Starheim i januar 1941 ble fraktet over fra England i ubåt for å bygge opp en etterretningsorganisasjon på Sør- og Sørvest-landet, hadde han i England fått oppgitt navnene til Wyller og Lea om kontaktpersoner i Stavanger. Etterretningsarbeidet i Sør-Rogaland gikk da inn i en større sammenheng som dekket hele sør- og sørvestkysten.
Det stensilerte skriftet Norsk Front, skrevet av Wyller, ble i april 1941 sendt ut til adressater over hele landet. Dokumentet var en form for «kulturbrev» som argumenterte for motstandskamp både med logikk og følelser. Wyller beskriver det han kaller Vidkun Quislings «dobbelte forræderi»: først ved kuppet 9. april, deretter ved høsten 1940 å gi okkupasjonsmaktene hjelp til å sette seg ut over Haag-konvensjonen og det som var gjeldende norsk lov. Dette har skapt en situasjon der landet er i borgerkrig. Skrivet understreker viktigheten av at en nå legger alle gamle stridsspørsmål til side og en danner en ekte nasjonal samling mot okkupasjonen. Wyller skrev det omfattende dokumentet ved årsskiftet 1940–41, men den illegale trykkingen tok flere måneder å få i stand. Både trykking og distribusjon ble utført fra Oslo.K. Stahl: Motstandskampen s.48ff Skriftet er inkludert i boka Fangeliv og fri tanke.
I april 1941 ble redaktøren i Stavanger Aftenblad avsatt og erstattet med en nazi-vennlig redaktør, Johannes Kringlebotn. Flere medarbeidere sa da opp stillingene sine. Etter denne nazifiseringen av avisa var det mange abonnenter som sluttet å holde avisa. Wyller skrev (sommeren 1941?) et illegalt rundskriv på tre maskinskrevne sider, der han ga en skarp karakteristikk av den nye redaksjonelle linjen og oppfordret til leser- og annonse-boikott av avisa. Tittelen på rundskrivet var «Slå Stavanger Aftenblad ned». Også dette rundskrivet ble trykket i Oslo. Det ble distribuert til et stort antall av gjenværende abonnenter i avisa.K. Stahl: De lange årene s.98ff
Familien Wyller var også involvert i distribusjon av den illegale avisa Frihet.K. Stahl: Motstandskampen s.67 Wyller hadde skaffet medarbeiderne i avisa en ulovlig radio. Sønnen Thomas ble arrestert 3. august 1942 på grunn av arbeidet med avisa og satt på Grini fram til frigjøringen.
Arrestasjon og fangeliv
Wyller ble arrestert av Gestapo 4. desember 1941. Minner fra fangeoppholdet er fortalt i boka Fangeliv og fri tanke fra 1948. Fangehistorien til Wyller kan oppsummeres slik:
Møllergata 19 i Oslo til 20. januar 1942 Grini fangeleir til 20. november 1942 Konsentrasjonsleiren Sachsenhausen til 20. juni 1944 Fangenummer 52678 Natzweiler-Struthof til 2. september 1944. Fangenummer 17440 Erzingen, satelittleir til Natzweiler-Struthof Dachau til 20. september 1944 Mauthausen-Gusen Ebensee, satelittleir til Mauthausen-Gusen
Wyller var en av tre fanger som kom levende ut av Ebensee, en leir med 8400 fanger. Han veide da 45 kilo og var så svekket at han ikke kunne reise hjem umiddelbart, men måtte først oppholde seg i Sveits i et par måneder.
Diktene i samlingen Konsentrasjon – dikt fra en fangeleir T. Wyller: Konsentrasjon ... ble forfattet mens han november–desember 1944 lå på sykestua i Ebensee. I forordet til samlingen forteller han at han ikke hadde skrivesaker i leiren, men memorerte diktene. Først i mai 1945 ble diktene skrevet ned.
Etter krigen
Krigshistorie I 1947 foreslo ordfører Magnus Karlson i Stavanger at kommunen burde sørge for at byens historie under okkupasjonen ble skrevet. En redaksjonskomite ble opprettet for å sørge for utgivelsen. Komiteen ba Trygve Wyller om å stå for selve skrivearbeidet. En ung journalist, Knut Stahl, gikk inn først som redaksjonssekretær, senere og som medredaktør. Wyller skrev om året 1940 og Stahl skrev om de etterfølgende årene. Det første bindet, av Wyller, ble utgitt i 1959, mens Stahls bind nummer to kom i 1962. Et tredje bind av Stahl ble utgitt i 1964.
Wyllers bok om aprildagene fikk generelt svært god kritikk i Stavanger Aftenblad. Det ble likevel påpekt at den detaljerte drøftingen av mange hendelser åpnet for nye spørsmål. En hendelse som Wyller drøftet inngående var uoverensstemmelsen mellom oberst Gunnar Spørck og major Fredrik Oscar Brandt. Ved å sette i gang en offensiv mot Ålgård, hadde Brandt handlet i mot hans oberstens ordre om å følge etter ham mot Sirdal og Setesdal. Major Brandt ble senere drept ved kampene i Dirdal. Bokmelderen Per Thomsen trekker fram denne hendelsen som ennå ikke klarlagt.