Helsepsykologi handler om å forstå hvordan biologi, atferd og sosial kontekst påvirker menneskers helse og sykdom. Fra psykologiens synsvinkel undersøker man utfra en helhetlig tilnærming hvordan noen bevarer god helse, hva som skjer hvis de blir syke og hvordan de da reagerer. Fagfeltet fokuserer på helsefremmende arbeid, forebygging og behandling av sykdom, korrelasjoner mellom helse, sykdom og dysfunksjoner, samt hvordan man kan forbedre helsesystemet og bidra til en god helsepolitikk.
Helsepsykologi er et relativt nytt bidrag i psykologien. Stor økning av psykosomatiske problemer og livsstilsykdommer, særlig hjerte-, kar- og kreftsykdommer, utvikling av den biomedisinske til den biopsykososiale modellen, er viktige årsaker til at helsepsykologi har utviklet seg til eget fagfelt og til den sterke veksten av helsepsykologisk forskning de siste tiårene. I dag er helsepsykologi et av psykologiens vekstområder, både når det gjelder forskningsaktivitet og profesjonell yrkesutøvelse.
Overblikk
Nylige fremskritt i psykologisk, medisinsk og fysiologisk forskning har gitt et nytt perspektiv i måten vi ser på helse og sykdom. Denne konseptualiseringen kalles den biopsykososiale modellen. Den ser på helse og sykdom som et produkt av en kombinasjon mellom biologiske karakteristikker (f. eks. genetisk predisponering,) atferdsfaktorer (f. eks. livsstil, stress), og sosiale tilstander (f. eks. kulturell påvirkning, familieforhold og sosial støtte). Det er den antatte sammenhengen mellom disse tre faktorene; biologi, adferd og sosiale forhold, som helsepsykologer arbeider med å forstå. Et særskilt mål er å finne ut hvordan denne sammenhengen påvirker menneskers helse og sykdom.
Helsepsykologer samarbeider med flere ulike helseprofesjoner (f. eks. leger, tannleger, sykepleierer, sosialarbeidere, og farmaseuter) både for å drive forskning, og for å tilby klinisk rådgivning og behandling. Mange fokuserer på forebygging og designer intervensjoner, dvs. lager tiltak for å fremme helse og redusere faren for sykdom. Mens en god del helsepsykologer tilbyr kliniske tjenester som en del av deres arbeid, er andre i ikke-kliniske roller som primært sett innebærer undervisning og forskning.
Helsepsykologi er både et teoretisk og et anvendt fagfelt. Varierte forskningsmetoder og teknikker tas i bruk. Disse inkluderer kontrollerte, randomiserte eksperimenter, kvasi-eksperimenter, longitudinelle studier, tidsseriestudier, krysseksjonelle studier og case studier, samt aksjonsforskning. Man undersøker et mangfold av variabler, blant annet gentype, hjerte– og karsykdom, røykevaner, religiøs praksis, alkoholbruk, sosial støtte fra venner og familie, leveforhold, emosjonell tilstand, sosial klasse og mye mer. Noen behandler individuelle pasienter med ulike avhengighetsproblemer, søvnproblemer, eller problemer knyttet til spising og kosthold. Andre arbeider med grupper eller medlemmer av mindre samfunn og lokalmiljøer, for å styrke deres kontroll over egen helse og slik forbedre livskvaliteten i hele miljøer. Dette henger blant annet sammen med forståelsen av lav sosio-økonomisk status som en underliggende faktor for helseatferd.
Mål for helsepsykologien
Forståelse av atferdsdata og kontekstuelle faktorer
Helsepsykologer gjennomfører undersøkelser for å identifisere problemer og erfaringer som fremmer helse, gir opphav til sykdom, og som påvirker effektiviteten i helsesektorenSharman, S. J., Garry, M., Jacobsen, J. A., Loftus, E. F., & Ditto, P. H. (2008). False memories for end-of-life decisions. Health Psychology, 27, 291-296.). De anbefaler også måter å forbedre helse-omsorg og politikken rundt dette. Helsepsykologer har arbeidet med å utvikle måter å redusere røyking.Sharman, S. J., Garry, M., Jacobsen, J. A., Loftus, E. F., & Ditto, P. H. (2008). False memories for end-of-life decisions. Health Psychology, 27, 291-296.) og forbedre daglig ernæring.(Sharman, S. J., Garry, M., Jacobsen, J. A., Loftus, E. F., & Ditto, P. H. (2008). False memories for end-of-life decisions. Health Psychology, 27, 291-296.) for å fremme helse og forebygge sykdom. De har også studert tilknytningen mellom sykdom og individuelle særegenheter. Helsepsykologer er også opptatt av kontekstuelle faktorer, blant annet økonomiske, kulturelle og livsstilsfaktorer som påvirker helse. Den biopsykososiale modellen kan hjelpe deg å forstå sammenhengen mellom kontekstuelle faktorer og biologi når det gjelder hvordan det påvirker helse.
Helsepsykologer har også som mål å endre helseatferder for det enkle formål å hjelpe folk å med å holde seg sunne og hjelpe pasienter med å overholde behandlingsregimet. Helsepsykologer benytter kognitiv atferdsterapi og anvendt atferdanalyse (se også atferds modifisering) for dette formålet.
Forebygge/unngå sykdom
Helsepsykologer arbeider med å fremme helse gjennom atferdsendring, som nevnt ovenfor, men de forsøker å forhindre sykdom på andre måter også. Praktikanter legger vekt på utdanning og effektiv kommunikasjon som en del av sykdomsforebygging, fordi mange mennesker ikke gjenkjenner, eller minimerer, risikoen for sykdom som er til stede i sitt liv. Et vanlig eksempel på populasjonsbaserte intervensjoner for å fremme god helse er anti-røykekampanjer. Helsepsykologer tar også sikte på å utdanne helseteknikere, inkludert leger og sykepleiere, i å kommunisere effektivt med pasienter på måter som kan hjelpe dem med å overkomme barrierer for å forstå, huske, og implementere effektive strategier for å redusere eksponeringen for risikofaktorer og gjøre helsestyrkende forandringer.
Effekten av sykdom
Helsepsykologer undersøker hvordan sykdom påvirker individets psykologiske trivsel. En person som blir alvorlig syk eller skadet står overfor mange ulike praktiske stressmomenter. Stressmomentene omfatter nye økonomiske utfordringer; problemer med å skaffe forsvarlig omsorg når en er hjemme fra sykehuset; hindringer for omsorg for de som må forsørges, ens oppfatning av selv- realiseringskompromiss; få en ny, uønsket identitet som en syk person, og så videre. Disse stressmomentene kan føre til depresjoner, redusert selvtillit, etc.(Cassileth, B. R., Lusk, E. J., Strouse, T. B., Miller, D. S., Brown, L. L., Cross, P. A., & Tenaglia, A. N. (1984). Psychosocial status in chronic illness. New England Journal of Medicine, 311, 506-511.
Helsepsykologi bryr seg også med å forbedre livet til individer med kroniske sykdommer. Når det er lite håp om å bli kvitt sykdommen, kan helsepsykologer forbedre livskvaliteten til pasienten, ved å hjelpe pasienten til å gjenopprette noe av hans eller hennes psykologiske velvære.Cassileth, B. R., Lusk, E. J., Strouse, T. B., Miller, D. S., Brown, L. L., Cross, P. A., & Tenaglia, A. N. (1984). Psychosocial status in chronic illness. New England Journal of Medicine, 311, 506-511. Helsepsykologer er også opptatt av å identifisere de beste måtene å gi terapeutiske tjenester/ hjelp for de syke.
Kritisk helsepsykologi
Den kritiske helsepsykologien legger vekt på utbredelsen av makt og innvirkningen ulike maktnivåer har på helseerfaring og atferd, helse- og omsorgssystemer og helsepolitikk. Området prioriterer sosial rettferdighet og den universale rett til helse for alle mennesker av alle raser, kjønn, aldere og sosioøkonomiske tilstander. Et viktig område for interesse er helseulikheter. En kritisk helsepsykolog er en agent for forandring, ikke kun en analysator eller katalogiserer. En ledende organisasjon innen dette området er International Society of Critical Health Psychology
Anvendelse og utøvende helsepsykologi
Arbeidshelse
Arbeidshelse er et relativt nytt, men vesentlig område innen helsepsykologien. Fagfeltet har egne doktorgrader, tidsskrifter og profesjonelle organisasjoner. Dette området innen helsepsykologi beskjeftiger seg med å identifisere psykososiale karakteristikker ved arbeidsplasser, som fostrer helserelaterte problemer hos arbeidere. Disse problemene kan involvere fysisk helse (for eksempel hjerte- og karsykdommer.Bosma, H., Marmot, M. G., Hemingway, H., Nicholson, A. C., Brunner, E., & Stansfeld, S. A. (1997). Low job control and risk of coronary heart disease in Whitehall II (prospective cohort) study. British Medical Journal, 314, 558C565) eller mental helse (for eksempel depresjonTucker, J. S., Sinclair, R. R., & Thomas, J. L. (2005). The multilevel effects of occupational stressors on soldiers' well-being: Organizational attachment, and readiness. Journal of Occupational Health Psychology, 10, 276-299.). Eksempler på psykososiale karakteristikker ved arbeidsplasser som yrkesmessig helsepsykologi har undersøkt inkluderer avgjørelsesnivå hos arbeidereKarasek, R. A. (1979). Job demands, job decision latitude, and mental strain: Implications for job redesign. Administrative Science Quarterly, 24, 285-307. og støtte fra ledelsen.Moyle, P. (1998). Longitudinal influences of managerial support on employee well-being. Work & Stress, 12, 29-49 Den yrkesmessige helsepsykologien er dessuten opptatt av iverksettelsen, og utviklingen, av intervensjoner som kan forhindre eller forbedre arbeidsrelaterte helseproblemer.Schmitt, L. (2007). OHP interventions: Wellness programs. Newsletter of the Society for Occupational Health Psychology, 1, 4-5. Andre forskningsområder som opptar fagfeltet er uhøflighetCortina, L. M., Magley, V. J., Williams, J. H., & Langhout, R. D. (2001). Incivility in the workplace: Incidence and impact. Journal of Occupational Health Psychology, 6, 64-80. og vold på arbeidsplassen,Kelloway, E. K., Barling, J., & Hurrell, J. J. (Eds). Handbook of workplace violence. Thousand Oaks, CA: Sage Publications. overføring mellom arbeidsplassen og hjemmet,Haines, V. Y. III, Marchand, A., & Harvey, S. (2006). Crossover of workplace aggression experiences in dual-earner couples. Journal of Occupational Health Psychology, 11, 305-314. arbeidsledighet,Feldt, T., Leskinen, E., & Kinnunen, U. (2005). Structural invariance and stability of sense of coherence: A longitudinal analysis of two groups with different employment experiences. Work & Stress, 19, 68-83. nedskjæringer,Moore, S., Grunberg, L., & Greenberg, E.. (2004). Repeated downsizing contact: The effects of similar and dissimilar layoff experiences on work and well-being outcomes. Journal of Occupational Health Psychology, 9, 247-257. sikkerhet på arbeidsplassenKidd, P., Scharf, T., & Veazie, M. (1996) Linking stress and injury in the farming environment: A secondary analysis. Health Education Quarterly, 23, 224-237. og ulykkesforhindring.Williamson, A. M., & Feyer, A.-M.(1995). Causes of accidents and the time of day. Work & Stress, 9, 158-164. To viktige yrkesmessige helsepsykologiske tidsskrifter er Journal of occupational helath psychology og Work&Stress. Organisasjoner som er tett knyttet til yrkesmessig helsepsykologi inkluderer the Society of Occupational Health Psychology og the European Academy of Occupational Health Psychology.
Folkehelse
Fremtredende mål for området er å undersøke potensielle årsaksforhold mellom psykososiale faktorer og helse på populasjonsnivået. Området presenterer forskningsresultater for politikere, helse- og omsorgssektoren og utdannelsesinstitusjoner med hensikt å promotere bedre offentlig helse. Fagfeltet allierer seg med andre offentlige helsedisipliner slik som epidemiologi, kosthold, genetikk og biostatistikk.
Dette er et område som undersøker samfunnsmessige faktorer som bidrar til helse og velbehag hos individer i samfunnet. Fagfeltet utvikler dessuten intervensjoner på et samfunnsmessig nivå, hvilke har som hensikt å motarbeide sykdom og promotere fysisk og mental helse.
Forbedring av kommunikasjonen mellom behandler og pasient