thumb|300px|Rybnik kullkraftverk i Polen produserer kraft ved hjelp av steinkull.
Liste over verdens største kullkraftverk er en liste som rangerer 1 082 kullkraftverk i drift eller under utbygging med en installert produksjonskapasitet på minst 400 megawatt (MW). I tillegg inneholder listen ytterligere 70 mindre anlegg fra land som ellers ville vært lite representert på listen. Den inkluderer termiske kullkraftverk også når disse kan fyres med tilleggsbrennstoff som f.eks. naturgass, olje eller biomasse, så sant kull er en hovedfyringskilde.
Utbyggingen av kullkraftverk startet omkring 1920, og fikk sitt høydepunkt fra 1960-tallet med svært mange utbygginger. På denne tiden ble det installert blokker på inntil 1 300 MW i USA. I ettertid har miljøbelastningene av anleggene blitt bedre kjent, og kullkraft bygges i dag bare ut i nylig industrialiserte land, særlig Kina og India. Kullkraftplaner møter økende motstand i Brasil, Chile og Sør-Afrika. I Europa har EU-lovgivning ført til at mange kraftverk enten legges ned eller moderniseres med renseteknologi, kogenerasjon, eller innfasing av naturgass og biomasse som brensel.
Sør-Afrika har i nyere tid satset sterkt på kullkraftverk. I Afrika forøvrig er det nesten ingen kullkraftverk, og det er svært få i Latin-Amerika.
Fordeling på verdensdeler Verdens kullkraftverk er hovedsakelig konsentrert til utviklede land. Investeringene bak industrien er ofte betydelige, og dessuten er kraftverkene geografisk knyttet til verdens utnyttede kull-leier fordi langtransport av kullbrensel er kostbart. De mest konsentrerte områdene med kullkraftverk er kullfeltene i Russland og Ukraina, Storbritannia, Tyskland og Polen, Appalachene (USA), Sør-Afrika, Australia, India, Japan og Kina. De største anleggene har en installert effekt på 4 000 – 5 000 MW, noe som blant de termiske kraftverkene bare overgås av enkelte kjernekraftverk.
Det har foregått en massiv nedbygging av kullkraft-produksjonen i Europa, spesielt i Vest-Europa. Svært mange kraftverk er omstilt til å fyres med naturgass, for å redusere utslippene av klimagasser.
Fordelingen av i alt over 1 000 kraftverk med en effekt over 400 MW fordeler seg slik på verdensdelene og de største kullkraftlandene:
Asia – 551 Kina – 375 India – 74 Japan – 27 Russland – 29 Sør-Korea – 10 Tyrkia – 10 Indonesia – 9 Taiwan – 5 Filippinene – 5 Malaysia – 4
Europa – 205 Tyskland – 41 Storbritannia – 19 Polen – 17 Russland – 15 Ukraina – 14 Spania – 13 Frankrike – 9 Romania – 9 Danmark – 8 Italia – 7 Tsjekkia – 7 Bulgaria – 6
Nord-Amerika – 277 USA – 265 Canada – 9 Mexico – 3 Oseania – 21 Australia – 20 Afrika – 19 Sør-Afrika – 15 Sør-Amerika – 5 Brasil – 2
Fargekodene i tabellen nedenfor bidrar til å sortere kullkraftverkene etter verdensdel.
Verdens største kullkraftverk Her oppgis kjente nåværende og påbegynte kraftverk som bruker kull som brensel og som har en effekt over 400 MW. I tillegg er 70 mindre kraftverk tatt med fra Norden og fra verdensdeler og land som ellers ville vært underrepresentert, og delvis for å illustrere kraftpotensialet i små land. Navn i kursiv angir anlegg som ennå ikke er ferdigbygd, eller som nylig er nedlagt.
Eksisterende kraftverk er rangert etter kapasitet, mens anlegg under bygging er nummerert (første kolonne), men ikke rangert (andre kolonne). Nedlagte kraftverk blir verken nummerert eller rangert. Kraftverk under 400 MW blir heller ikke verken nummerert eller rangert, fordi den gruppen ikke er komplett.
Fargekodene som brukes for kontinentene er: AfrikaAsiaEuropaNord-AmerikaSør-AmerikaOseania
Ved å trykke på firkanten ved siden av ordet «Land» i femte kolonne fra venstre får man en oversikt over kullkraftverk per land.