Natur og Ungdom (NU) er en norsk ungdomsorganisasjon som ble stiftet 18. november 1967 for å arbeide for miljøvern. NU er ungdomsorganisasjonen til Naturvernforbundet og er partipolitisk uavhengig.Vedtekter: Se §2.1 og §2.2

Stiftelsen i 1967 var et resultat av at Norges feltbiologiske ungdomsforening og Oslo katedralskoles naturvernforening ble enige om å gå sammen i én organisasjon, etter dialog med Naturvernforbundet.

Organisasjonen har siden årtusenskiftet hatt et medlemstall mellom 4 og 10 000, og over 60 lokallag som jobber med lokale og nasjonale miljøsaker. Viktige politiske saker for organisasjonen har vært Fosen-saken, oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, oljestans, fornybar energi, miljøvennlig industri, vernesaker som bevaring av Lågendeltaet, kollektivtrafikk, og forurensingssaker som sjødeponiet i fjørdefjorden.

NUs arbeidsmetoder omfatter blant annet aksjoner, pressevirksomhet, lobbyisme og søksmål.

Politisk ståsted Natur og Ungdom er en erklært religiøst og partipolitisk uavhengig organisasjon.

Miljøpolitisk plattform vedtas av Natur og Ungdoms landsmøte, og revideres jevnlig. Plattformen uttrykker NUs grunnsyn og samfunnsvisjoner, og tar stilling til en rekke konkrete miljøpolitiske saker.

Vinteren 2009 bestemte Natur og Ungdoms landsstyre seg for å melde organisasjonen ut av Norges sosiale forum, som arrangerer Globaliseringskonferansen. Bakgrunnen for utmeldelsen var et ønske om ikke å knytte seg til en spesifikk side i norsk politikk.

Historie Natur og ungdom ble stiftet i 1967 som en sammenslåing av Norsk feltbioligisk ungdomsforening og oslo katedralskoles ungdomsforening, etter samtaler med Naturvernforbundet.

I begynnelsen drev NU med opplysningsarbeid, feltbiologi, sjølberging og enkelte miljøpolitske aksjoner. Organisasjonen var først skeptisk til sivil ulydighet, og deltok ikke i Mardøla- og Alta-aksjonene. Den første sivil ulydighetsaksjonen ble gjennomført i 1983, mot Titania A/S sine planer om sjødeponi i Dyngadjupet ved Jøssingfjorden. Intiativtakerne var Rune Haaland og Frederic Hauge, som planla aksjonen til tross for at NUs landsstyre hadde vedtatt å ikke bruke sivil ulydighet.

Utover 1980- og 1990-årene ble det gjennomført mange sivil ulydighet-aksjoner, og NU fokuserte mye på enkeltsaker. Organisasjonen ble også hjulpet av saker som Tsjornobyl-ulykken og Vår felles framtid-rapporten. Medlemstallet nådde en topp i 1990, med medlemmer, men medlemstallet sank imidlertid til i 1995.

I 1990-årene deltok NU på nei-siden i EU-spørsmålet. I kjølvannet av EU-kampen opprettet NU prosjektet «Grønt spa’tak» med Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I 1990-årene ble også NUs arbeid på Kolahalvøya i Russland startet opp. Klima ble viktigere utover tiåret, og det ble også flere motorveiprosjekter som E18 og aksjoner for å bevare Kragerøbanen.

På midten av 1990-årene begynte NU å rette fokus mot Naturkraft sine planer om gasskraftverk, og kom med trusler om sivil ulydighet. Etter årtusenskiftet ble også Mongstad-kraftverket viktig, inkludert hvorvidt kraftverket skulle ha karbonfangst og -lagring. NU begynte også å markere motstand mot Snøhvitfeltet etter årtusenskiftet. NU la også mye ressurser inn i å stoppe oljeproduksjon i Lofoten, Vesterålen og Senja, særlig utover 2010-årene. Fra 2010-årene har NU også tatt i bruk søksmål som virkemiddel, med søksmålet mot oljeboring i Barentshavet med Greenpeace som det første tilfellet. Saken endte med tap.

Natur og ungdom var også sentrale i skolestreikene for klima i Norge i 2019. Medlemstallet økte til i 2019, men sank til i 2024.

I 2023 drev NU sammen med NSR-Nourat aksjoner til støtte for reindriftssamene i Fosen-saken. Organisasjonen har drevet med motstand mot gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden siden 2010-årene. I begge sakene har sivil ulydighet blitt tatt i bruk. I Førdefjordsaken har NU gått til søksmål sammen med Naturvernforbundet, noe som førte til opphevelse av tillatelsen om sjødeponi i 2026.

Merkesaker Oljeutvinning

Ved starten av oljealderen var det utslipp til sjø som fikk mye av organisasjonens oppmerksomhet, men etterhvert har man konsentrert seg om et bredere klimaperspektiv.

Kamp for å hindre åpning av nye havområder har lenge vært sentralt, og siden 2000 har det dreid seg om opprettelsen av såkalte Petroleumsfrie områder (PFO) spesielt i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og i Barentshavet.

Vindkraft Med utgangspunkt i at verden trenger mer fornybar energi for å kutte utslippene av klimagasser, stiller Natur og Ungdom seg positivt til vindkraft, men ved visse forbehold, blant annet mener man det er viktig å vurdere behovet for fornybar energi opp mot eventuelle naturinngrep ny energiproduksjon vil føre med seg.

Organisasjonen avgir høringsuttalelser til energimyndighetene, hvor den redegjør for sine vurderinger av konflikter omkring vindparker. Dette resulterer i en tilrådning om å si ja eller nei til et omsøkt prosjekt.http://www.nu.no/saker/energi/fornybar/art-101004natur_og_ungdom_sier_ja_til.htmlhttp://www.nu.no/saker/energi/fornybar/art-110201gi_oss_ei_miljovennlig_kraftlinje.html

Gasskraft Bygging av gasskraftverk har vært en omstridt politisk sak i Norge. Natur og Ungdom går inn for bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering.http://www.nu.no/saker/energi/fossil/art-101126det_viktigste_er_manen_ikke_hvor.html Store deler av den internasjonale miljøbevegelsen har vært imot rensing av gasskraft. Det vises ofte til manglende garantier for lagringssikkerheen, og at CO2-håndtering kan bidra til å forlenge levealderen for fossile brensler.http://www.greenpeace.org/international/en/news/features/ccs-not-going-to-save-the-clim/

Natur og Ungdom på sin side viser ofte til at store eksisterende fossile kraftverk, gjør rensing av store punktutslipp er viktig på mellomlang sikt. Slik kan utslippene reduseres mens man gradvis utvikler teknologi og infrastruktur for etablering av fornybar energi.

Atomkraft Selv om atomkraft har blitt trukket fram som en utslippsfri energikilde som kan bidra til å løse klimaproblemet, går NU imot bygging av slike energikilder i Norge. Ifølge organisasjonen er det umulig å garantere for sikker lagring av radioaktivt avfall i flere tusen år. I tillegg kommer risikoen for ulykker.Miljøpolitisk plattform: Se 3. ENERGI og 3. ENERGI, ATOMKRAFT http://nu.no/getfile.php/Bilder/Artikkelbilder/Klima/Klimaendringer/MILJ%C3%98POLITISK%20PLATTFORM.pdf

NU har etablert et eget samarbeid med ungdomsmiljøorganisasjonenene Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk i Russland.Arbeidsprogram 2013: Se Russland Organisasjonene har lenge samarbeidet om atomkraft-arbeid, men har siden slutten av 2000-årene også begynt å samarbeide om andre miljøpolitiske saker.

Fosen-saken Natur og Ungdom har sammen med NSR-Nourat arrangert store sivilt ulydige aksjoner i sammenheng med Fosen-dommen som falt i Høyesterett den 11. oktober 2021. 500 dager etter at dommen falt, 23. februar 2023, gikk flere aksjonister fra organisasjonene sammen inn i Olje- og Energidepartementets lobby og satte seg ned, det endte med at 13 aksjonister ble arrestert natt til 27. februar 2023. Aksjonene fortsatte da utenfor sammen med flere hundre andre aksjonister, blant dem Greta Thunberg og Ella Marie Hætta Isaksen. Aksjonene tok slitt den 3. mars da aksjonistene satte seg i en stille demonstrasjon foran slottet under kongen i statsråd.

Det ble nye aksjoner den 2. juni 2023, som var den 599. dagen med aksjoner. Da blokkerte aksjonistene statsministerens kontor frem til 3. juni 2023.

Organisasjon

Sentralstyret Sentralstyret er det øverste organet som drifter organisasjonen mellom landsmøter og Landsstyremøter. Det består av 15 personer valgt av landsmøtet, som har ansvaret for å gjennomføre arbeidsprogram og organisasjonsprogram slik det er vedtatt av landsmøtet. Sentralstyrets leder og to nestledere utgjør arbeidsutvalget.Vedtekter: Se §4.6d

Medlemmer Natur og Ungdom er åpent for barn og unge i alderen 13–25. Organisasjonen har hatt varierende medlemstall, men har siden slutten av 1980-tallet som regel holdt seg over 5 000. I 2000 var medlemstallet rundt 4 000, i 2019 på 9 500, mens det i 2024 var på rundt 4 500.

Medlemsblad Natur og Ungdom utgir miljømagasinet Putsj, som er et nettmagasin, en podcast og et papirmagasin med flere utgaver i året. Putsj skriver om aktivisme, miljøvern og kultur, og hadde i 2025 et papiropplag på 7 500.

Ledere Natur og Ungdoms leder velges på landsmøtet for en periode på ett år, etter innstilling fra valgkomitéen. Natur og Ungdoms leder er leder for både sentralstyret og landsstyret.Se vedtektene: Navn PeriodeKnut Skedsmo1967Knut Skedsmo/Willy Klein1968Geir Tveit19691970Tore Killingland1971–1973Preben Ottesen1974Espen Wæhle1975Karen Johanne Baalsrud1976Bjart Holtsmark1977Trond Amundsen1978Espen Koksvik1979Grete Bæverfjord1980Marit Smith1981Haakon Vennemo1982Inger Spangen1983Stig Horsberg1984Tom Christian Axelsen1985–1986Marianne Gjørv1987–1989Marit Nyborg1989–1991Åsne Berre Persen1991–1992Heidi Sørensen1993–1994Lars Haltbrekken1995–1996Silje Schei Tveitdal1997–1998Einar Håndlykken1999–2000Elin Lerum Boasson2001–2002Ane Hansdatter Kismul2003–2005Bård Lahn2006–2007Ingeborg Gjærum2008–2009Ola Skaalvik Elvevold2010–2011Silje Ask Lundberg2012–2013Arnstein Vestre2014–2015Ingrid Skjoldvær2016–2017Gaute Eiterjord2018–2019Therese Hugstmyr Woie2020–2021Gina Gylver2022–2024Gytis Blaževičius 2024–025Sigrid Hoddevik Losnegård2025–

Utmerkelser Sammen med Greta Thunberg mottok Natur og Ungdom Fritt Ords Pris i 2019. Thunberg donerte sin del av prispengene ( kr) som støtte til klimasøksmålet Greenpeace og Natur og ungdom har fremmet mot den norske stat vedrørende oljeutvinning i Arktis.

Referanser

Litteratur

Trædal, Eivind (2008). Aktivistens håndbok. Oslo: Natur og Ungdom. ISBN 978-82-303-1093-9. Kielland, Ingrid Røise (2017). Natur og Ungdom. Aksjonene som endret norsk miljøkamp. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202534622.

Eksterne lenker

Kategori:Norske miljøorganisasjoner Kategori:Norske ungdomsorganisasjoner Kategori:Organisasjoner etablert i 1967 Kategori:Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner