Mario Augusto Bunge (født 21. september 1919 i Florida Oeste i storbyområdet Buenos Aires i Argentina, død 25. februar 2020 i Montréal i Canada) var en argentinsk fysiker og filosof. Han arbeidet ved McGill University i Canada.
Liv og virke Bakgrunn Bunges far, Augusto Bunge, var lege og sosialistisk medlem av deputertkammeret. Moren, Maria Müser, var tysk sykepleier innvandret til Argentina før utbruddet av første verdenskrig.
Bunge avla i 1952 doktorgraden ved Universidad Nacional de La Plata i byen La Plata.«The Philosophical Physicist» , McGill News, høst 2005. Lest 10. oktober 2015.
Karriere Han var deretter professor i teoretisk fysikk ved Universidad Nacional de La Plata og professor i filosofi ved Universidad de Buenos Aires. Bunge arbeidet fra 1966 i Canada, der han var tilknyttet filosofisk institutt ved McGill University.«Mario Augusto Bunge», Fundación Princesa de Asturias. Lest 10. oktober 2015.
Bunge arbeidet særlig med teoretisk fysikk, ontologi, epistemologi og vitenskapsteori. Hans tenkning var preget av rasjonalisme, materialisme og konsekvensialisme. Bunge utga et stort antall bøker og artikler. Per 2003 hadde han som forfatter og redaktør utgitt mer enn 50 bøker og 500 vitenskapelige og filosofiske artikler.Michael R. Matthews: «Mario Bunge: Physicist and Philosopher», Science & Education, bind 12, nr. 5–6, 2003, s. 432. Hans hovedverk er tredbindsverket Treatise on Basic Philosophy (1974–1989).
Bunge kan regnes som eksponent for kritisk rasjonalisme. J. R. Wettersten: «Karl Popper and Critical Rationalism», i Internet Encyclopedia of Philosophy. 2007, seksjon 6: «Mario Bunge developed a non-justificationist theory of science, especially of physics, before he had ever heard of Popper, and he does not view his work a part of the project known as critical rationalism. It nevertheless can count as a version of critical rationalism: it is a non-justificationist effort to improve standards of criticism.» Lest 29. februar 2020. Fremme av opplysningsprosjektet, samt kritikk av kulturelle og akademiske strømninger som avskriver eller motarbeider dette, framstår som et gjennomgående trekk i Bunges arbeid.Michael R. Matthews: «Mario Bunge: Physicist and Philosopher», Science & Education, bind 12, nr. 5–6, 2003, s. 431: «The unifying thread of his scholarship is the constant and vigorous advancement of the Enlightenment Project, and criticism of cultural and academic movements that deny or devalue the core planks of the project: namely its naturalism, the search for truth, the universality of science, rationality, and respect for individuals.» Politisk betegnet han seg sev som venstreliberal, i tradisjonen fra José Ingenieros' argentinske positivistbevegelse og John Stuart Mill.
I 2009 trakk han seg 90 år gammel tilbake fra det akademiske liv.Laurent Jodoin: «L’héritage intellectuel de Mario Bunge : entre science et philosophie», Philosophiques, bind 37, nr. 2, 2010, s. 439: «Mario Bunge has recently retired from academic life at the venerable age of 90 years old.»
Bunge var medlem av mange vitenskapelige selskap.
Utmerkelser Bunge mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble hedret med æresdoktoraterBiografisk note i Mario Bunge: «Reading Measuring Instruments», Spontaneous Generations: A Journal for the History and Philosophy of Science, bind 4, nr. 1, 2010, s. 85. og æresprofessorater. I 1982 ble han tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora.
Referanser
Kategori:Canadiske filosofer Kategori:Argentinere Kategori:Personer fra Vicente Lopez Kategori:Hundreåringer