Myrtle Aldren Wright Radley (født 1903 i Cambridge, død 1991) var en britisk fredsaktivist og motstandskvinne under andre verdenskrig i Norge.
Liv og virke
Wright vokste opp i Cambridge i Storbritannia, der hun også studerte naturfag.Bernt H. Lund: «Nekrologer. Myrtle Wright Radley», Aftenposten, 14. januar 1992, s. 10. Hun var pasifist, sluttet seg til kvekerne og arbeidet før andre verdenskrig for kvekernes hjelpeorganisasjon. Wright var en tid i India og møtte Mahatma Gandhi, som hun senere også utga en bok om på norsk.Diderich H. Lund: «Et liv i kamp for menneskets verd», Verdens Gang, 16. mars 1951, s. 6.
I 1939 startet Wright arbeid for kvekerne i Skandinavia, først i Sverige, fra 1940 også i Norge. Etter Tysklands okkupasjon av Norge fikk hun forbud mot å forlate landet. Gjennom ekteparet Diderich H. Lund og Sigrid Helliesen Lund kom hun med i motstandsarbeid og måtte i 1944 flykte til Sverige. Derfra kom hun senhøsten samme år tilbake til hjemlandet Storbritannia. Wright vendte i 1946 tilbake til Norge for å delta i arbeidet Fredsvennenes hjelpetjeneste gjorde i Finnmark.Inez Boon Ulfsby: Et håndslag til Finnmark. Fredsvennenes hjelpetjeneste under gjenreisningen 1946–47, Oslo: Tiden, 1982, s. 22, 34 og 77. I 1974 utga hun boken Norwegian Diary 1940–1945, der hun deler sine opplevelser i Norge under andre verdenskrig. Dagboken forteller også om nazistenes forfølgelse av jøder i Norge og arbeid for å hjelpe jødene.Oskar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2: 1940-1980, Oslo: Universitetsforlaget, 1987, note 156 s. 607.
Wright gjorde en viktig innsats for kvekerne i Norge. I 1947, samme år som Vennenes Samfunns Råd og American Friends Service Committee fikk Nobels fredspris, holdt hun en foredragsserieHans Eirik Aarek: The Norwegian Religious Society of Friends, Quakers, as a cultural agent in Stavanger 1920-1955. A case study, Paper for the ICCPR 2008 Conference in Istanbul 20–24 August 2008, besøkt 15. oktober 2009. om kvekerne i Nobelinstituttet og også foredrag i radioen.Verdens Gang 31. desember 1947, s. 14.
Senere arbeidet Wright, sammen med sin mann Philip Radley, en tid i Sør-Afrika og var der engasjert i kvekernes kamp mot apartheid. Dette arbeidet fortsatte etter at ekteparet vendte tilbake til Storbritannia.
Wright ble i 1946 tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremrakende fortjenester av Norges sak under krigen».«Offisielt fra statsråd», Verdens Gang, 23. november 1946, s. 7.
Norges Hjemmefrontmuseum oppbevarer hennes etterlatte papirer.Alfabetisk oversikt over private arkiver ved NHM , Forsvaret.no, besøkt 15. oktober 2009.
Bibliografi Norwegian diary 1940–1945, London: Friends Peace and International Relations Committee, 1974 Gandhi, Stavanger: Stabenfeldt, 1951 Nothing Can Hinder a Star from Shining. Some tales about Norway under occupation, London: Friends' Home Service Committee, 1946
Referanser
Eksterne lenker «Norways's Resistance», artikkel av Myrtle Wright i The Spectator, 23. november 1944 «Myrtle Aldren Wright» , Stephen Perse Foundation «The Radleys», Radley Charitable Trust The Ordinariness of Goodness: Myrtle Wright and the Norwegian Non-Violent Resistance to the German Occupation, 1940-1945, masteroppgave av Rodney Allan Radford, University of Tasmania, 2015
Kategori:Briter fra andre verdenskrig Kategori:Haakon VIIs frihetskors Kategori:Personer fra Cambridge Kategori:Motstandsfolk fra andre verdenskrig Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945