Niger-kongospråk, tidligere nigerkordofanske språk, er en språkfamilie som inneholder rundt 1 400 språk som snakkes av drøyt 400 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara. Den er Afrikas største, og en av verdens største språkfamilier både når det gjelder utbredning og antall brukere.
Niger-kongospråka er en av fire afrikanske språkenheter som ble etablert av den amerikanske språkforskeren Joseph Greenberg. De andre var de afroasiatiske språka, nilosahariske språka og khoisan-språka (en oversikt fins i artikkelen Språk i Afrika). Niger-kongospråka grenser i nordvest og ytterst i nordøst til de afroasiatiske språka, sentralt og i øst mot nilosahariske språk. I sør danner khoisan-språka en enklave blant niger-kongospråk. Den mest betydningsfulle undergruppa av niger-kongospråka er bantuspråka, som snakkes fra østlige Nigeria i nord til Sør-Afrika i sør.
Betegnelsen Den tidligere brukte betegnelsen nigerkordofanske språk, brukt av Joseph Greenberg (1963), impliserer en todeling av språkfamilien i kordofanske språk og resta av niger-kongospråka. De seks hovedgruppene av niger-kongospråk anses imidlertid i dag som likestilte, og den mer nøytrale betegnelsen niger-kongospråk – innført av Greenberg i 1949 – er den mest brukte betegnelsen på språkfamilien.
Før Greenbergs arbeid ble de språka som ikke er bantuspråk kalt vestsudanske språk; deres genetiske slektskap ble erkjent relativt sent (Westermann 1927). At de vestsudanske språka og bantuspråka var i slekt kom ikke fram før med Greenbergs arbeid (fra 1949), men Diedrich Westermann kom til samme konklusjon nesten på samme tid. Greenberg plasserte bantuspråka som ei under-undergruppe av niger-kongospråka; ei analyse som var kontroversiell i 1950, men som i dag har allmenn aksept.
Statistikk Det fins 1 400 niger-kongospråk, med mange tusen dialekter, og dette gjør niger-kongospråka til den mest språkrike språkfamilien i verden, etterfulgt av de austronesiske språka med 1 100 språk. Etter antall brukere (370–400 millioner) re niger-kongospråka den tredje største språkfamilien, etter indoeuropeiske språk (2,7 milliarder) og sinotibetanske språk (1,3 milliarder).
Rundt 45 % av Afrikas befolkning snakker et niger-kongospråk, og 70 % av alle afrikanske språk tilhører denne språkfamilien. Den største homogene undergruppa av niger-kongospråka er bantuspråka, med 500 nært beslekta språk og 210 millioner brukere. Det gjennomsnittlige niger-kongospråket har under 300 000 brukere, språkfamilien har altså stor flerfoldighet.
Store niger-kongospråk Det er rundt tjue niger-kongospråk med mer enn fem millioner brukere, og av disse er de fleste bantuspråk. Mange av disse er handelsspråk som ikke læres som morsmål, men har mange andre- og tredjespråksbrukere som bruker det utenfor sin egen folkegruppe eller stamme. For noen språk er antallet andrespråksbrukere større enn antall morsmålsbrukere (f.eks. swahili).
Det mest brukte niger-kongospråket er swahili, som brukes som lingua franca av 30–40 millioner mennesker i Øst-Afrika. Nest størst er joruba som brukes i Nigeria, med 20–25 millioner brukere. Fulfulde er et stort dialektkontinuum blant de atlantiske språka i Vest-Afrika med over 20 millioner brukere. Igbo snakkes av rundt 20 millioner i sørøstlige Nigeria. Joruba og igbo er begge benue-kongo-språk. Shona, zulu, chichewa, lingala (alle bantuspråk), bambara i Mali, akan i Ghana og wolof er alle niger-kongospråk med rundt 10 millioner brukere.
Klassifikasjonsoversikt Følgende oversikt baserer seg på den allmenne konsensusen blant språkforskere. Til grunn ligger Bendor-Samuel 1989 og Williamson-Blench (i Heine-Nurse 2000). Klassifikasjonens historiske utvikling kartlegges i avsnittet «Klassifikasjonens historie».
Nigerkongo Kordofanske språk Mandespråk Atlantiske språk Dogon Ijoide språk Voltakongo-språk Nord-voltakongo-språk Kru-språk Gur-språk Senufo-språk Adamawa-ubangi-språk Sør-voltakongo-språk Kwa-språk Benuekongo-språk Vest-benuekongo-språk: Joruboide språk, edoide språk, igboide språk, nupoide språk, idomoide språk Øst-benuekongo-språk Platoide språk: Kainji-språk, platåspråk, tarokoide språk, jukunoide språk Bantoid-cross-språk Cross-river-språk Bantoide språk Nordlige: Dakoide språk, mambiloide språk, tikaroide språk Sørlige: Jarawoide språk, tivoide språk, beboide språk, ekoide språk, nyangspråk, graslandspråk, bantuspråk
Det er ikke avgjort om grupperingene benuekongo og nordbantoide språk er genetiske enheter. De språklige og statistiske egenskapene til de enkelte gruppene fins under «Undergreiner av nigerkongo»..
Nigerkongo som genetisk enhet Med over 1400 språk i familien er det ikke overraskende at et urspråk ikke har kunnet rekonstrueres. Dette faktumet ble brukt – og brukes til en viss grad fortsatt – til å hevde at nigerkongo ikke er en genetisk enhet. Spørsmålet stilles om nigerkongo er en genetisk enhet, altså at ordforrådet og de grammatiske likhetene fins fordi språka stammer fra et felles urspråk, eller om de kun er en samling typologisk like språk som har gått gjennom kontaktpåvirkning av hverandre.
Fra dagens nigerkongoforskere er svaret på dette spørsmålet klart: Likhetene i grammatikk og ordforråd kan kun forklares ved genetisk slektskap. Følgende tre kjennemerker er spesielt viktige: Nominalklassesystemet De mange verbalbøyningene Felles setningsstruktur
Nominalklassesystemet Struktur og funksjon Mange grener av nigerkongospråka har et utprega nominalklassesystem som deler inn alle (eller de fleste) substantiver i klasser. For tellbare substantiv deles de inn parvis i entalls- og flertallsklasser, og for massebetegnelser, væsker og abstraksjoner inn i egne klasser. Markeringa (kjennetegnet) til klassene er av klassene skjer med affikser til nomenet – klasseaffikset, for det meste ved prefiks, og noen ganger (men sjelden) ved infikser. Substantivets klasse fører ofte med seg samsvarsbøyning av underordnede komponenter av nominalfrasen (genitivattributt, adjektivattributt, tallord, eiendomspronomen, demonstrativer), og/eller predikatet til setningen. Noen ganger brukes egne affikser for å samsvarsbøye adjektiver o.l., andre ganger brukes samme affiks som hos substantivet.
Nominalklassesystemet kommer klarest fram i bantuspråka; i andre nigerkongospråk er det omforma eller redusert; noen steder har det også forsvunnet helt, for eksempel i mandespråka. For disse greinene må andre kriterier brukes for å fastslå genetisk slektskap.
Nominalklasser i bantuspråka For å illustrere begrepene nominalklasse, klasseprefiks og samsvarsbøyning av disse brukes ofte bantuspråk som eksempel, siden disse fenomenene er tydeligst her. Det var omtrent tjue klasser i urbantu. Noen nåværende språk (f.eks. luganda) har fortsatt så mange klasser, i andre er det redusert til rundt ti klasser. I bantuspråk merkes klassene kun med prefiks. Det er samsvarsbøyning mellom substantivet og andre elementer av nominalfrasen, og mellom subjektet og verbalet, men samsvarsprefikset kan være forskjellig for de forskjellige ordklassene.
Nominalklasser i luganda: fra rota : «en ganda» > «gandafolket» «gandaenes land» «gandaenes språk» fra rota : «menneske» > «mennesker» «kjempe» > «kjemper»
Andre eksempler fra swahili viser utbredninga av sammenkoblede entalls- og flertallsklasser: «person» > «folk» «ting» > «ting (pl.)» «øye» > «øyne» «dal» > «daler»
Samsvarsbøyning i bantuspråka Følgende eksempler fra swahili demonstrerer klassene og samsvarsbøyning av dem.
Samsvar i nominalfraser Når man bruker adjektiv, tallord og demonstrativer i swahili er rekkefølga som følger: Substantiv + adjektiv + tallord + demonstrativ. Alle orda i en nominalfrase forholder seg til substantivets klasse.
«stor person» ( «menneske», «stor») «store personer» (wa-klassen er flertallsklassen til m-klassen) «stor kurv» ( «kurv») «store kurver» (vi-klassen er flertallsklassen til ki-klassen) «den (-le) lille (-dogo) kurven» «disse (-le) tre (tatu) små kurvene» «disse to (-wili) gode (-zuri) menneskene»
Her er alle merkene identiske med substantivets klasseprefiks. Man har med andre ord alliterasjon.
Samsvar mellom subjekt og predikat I språk med utprega klassesystem må det også være samsvarsbøyning mellom subjekt og predikat
«den store kurven har ankommet» ( «ankomme», -me- perfektumsmerke)Merk: Samme klasseprefiks i substantiv og verb. «det store barnet har ankommet»Merk: a- i verbet tilsvarer m- i substantivet, altså forskjellige klasseprefiks for samme klasse. «disse to gode menneskene har falt (-anguka)» «mange (-engi) europeere (wa-zungu) ankom Kenya»
Nominalklassenes innholdskategorier De opprinnelige klassene hadde opprinnelig klart definert innhold, for eksempel mennesker, dyr, planter, massebegreper, væsker, stedsnavn, abstrakter og lignende. De enkelte prefiksene var trolig betydningsbærende morfemer som senere ble grammatikaliserte slik at deres etymologi ikke lenger er gjenkjennelig.
Selv om det i dagens niger-kongospråk er vanskelig å bestemme klassenes semantiske innhold, har det blitt gjort mye forskning på området. Et sammendrag av resultatene, med spesiell fokus på bantuspråka, fins i Hendrikse og Poulos (1992), sitert i Nurse (2003). Et sammendrag av betydningskategoriene fins i tabellen i neste avsnitt. Denne tabellen viser flere overlappende felter i betydningskategoriene til hver klasse; for eksempel kan dyr høre til i klasse 3–4, 5–6, 7–8 og 9–10. Det er derfor vanskelig å forutsi hvilken klasse en viss betydningskategori tilhører. Et unntak er substantiver som har med mennesker å gjøre, disse er nesten bestandig i klasse 1–2. Ellers er klasse et leksikalsk trekk.
Formelle likheter i klasseaffiksene Det argumenteres ofte med at klassesystemet bare er et typologisk trekk uten genetisk relevans, og at klassesystemet er utbredt i nesten alle språk i Afrika, men dette avvises av de aller flest eksperter på disse språka. Det fins flere forskjellige nominalklassifiseringssystemer i andre afrikanske språk; de afroasiatiske språka har et genussystem; nordlige khoisan-språk har et lite antall nominalklasser, men disse markeres ikke på substantivene; sentrale khoisan-språk har et genussystem med hunkjønn, hankjønn og intetkjønn. Noen nilosahariske språk har enkle nominalklassesystemer, noe som kan antyde et slektskap mellom nigerkongo og nilosahariske språk (se mer om dette under «Nigerkongo og nilosaharisk»). Naturligvis fins det også nominalklassesystemer også i språkfamilier utenfor Afrika – f.eks. i noen kaukasiske språk, australske språk og jenisejiske språk.
Det som er kritisk for at en kan bruke klassesystemet som argument for genetisk forbindelse er imidlertid at de forskjellige klassene har felles betydning i de forskjellige greinene av niger-kongospråk. Fordi klassenes betydninger og/eller form er like tyder det på at de stammer fra et felles urspråk.