Archipetalia Austropetalia Hypopetalia Phyllopetalia
Austropetaliidae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).
Utseende Temmelig store, slanke øyenstikkere, brune og gule. Fasettøynene er helt skilte eller møtes i et punkt i pannen. Vingenes framkanter har rekker av rødbrune flekker. Larven er kraftige med stort hode og har fem-leddete antenner og tre-leddete føtter. Beina er påfallende knudrete. Bakkroppen er flat, ledd 1-8 er trekantet utvidet mot siden.
Levevis Larvene lever i elver, bekker, torvmyrer eller i sprutsonen under fossefall.
Utbredelse Austropetaliidae finnes bare i Australia og det sørligste Sør-Amerika (Chile og Argentina).
Systematisk inndeling Slekten Archipetalia blir ofte plassert i en familie for seg, Archipetaliidae, med bare én art.
ordenen øyenstikkere, (Odonata) delgruppe øyenstikkere og libeller (Anisoptera). overfamilie mosaikkøyenstikkere', (Aeshnoidea) familien Austropetaliidae Archipetalia auriculata Tillyard, 1917 – Australia slekten Austropetalia Tillyard, 1916 – Australia Austropetalia patricia (Tillyard, 1910) Austropetalia tonyana Theischinger, 1995 Austropetalia victora Carle, 1996 Hypopetalia pestilens McLachlan, 1870 – Chile slekten Phyllopetalia Selys, 1858 – sørlige Sør-Amerika Phyllopetalia altarensis (Carle, 1996) Phyllopetalia apicalis Selys, 1858 Phyllopetalia apollo Selys, 1878 Phyllopetalia excrescens (Carle, 1996) Phyllopetalia pudu Dunkle, 1985 Phyllopetalia stictica Hagen in Selys, 1858
Kilder Carle, F.L. og Louton, J.A. (1994) The larva of Neopetalia punctata'' and establishment of Austropetaliidae fam. nov. (Odonata). Proceedings of the Entomological Society of Washington 96: 147-155. Theischinger, G. og Hawking, J. (1997) The complete field guide to dragonflies of Australia. University of Puget Sound, Slater Museum of Natural History, katalog over artene Australian Faunal Directory – Austropetaliidae
Eksterne lenker
www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere. Foto av Phyllopetalia pudu
Kategori:Øyenstikkere Kategori:Øyenstikkere formelt beskrevet i 1994