Austrosticta Cnemisticta Eurysticta Isosticta Labidiosticta Lithosticta Neosticta Oristicta Rhadinosticta Selysioneura Tanymecosticta Titanosticta
Isostictidae er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).
Utseende Middelsstore til store vannymfer, slanke med smale, klare vinger. På farge er de lyst gulbrune til mørkt grønnlig grå, noen ganger med gule tegninger, sjelden med metallglans. I vingenes årenett finnes det to antenodale tverr-årer, og quadrilateral-cellen er nesten rektangulær. Vingemerket er lite, men tydelig. Bakkroppen er svært slank og tydelig lengre enn vingene.
Nymfene eller larvene er slanke med stort, bredt hode, tynne bein, smale vingeknopper og tre to-leddete trakégjeller (bladgjeller) på bakkroppsspissen.
Levevis Larvene lever for det meste i rennende vann, men kan også finnes i smådammer.
Systematisk inndeling Noen inndelinger fører Isostictidae som en underfamilie av Protoneuridae.
ordenen øyenstikkere, (Odonata) delgruppe vannymfer (Zygoptera) overfamilie blåvannymfer, (Coenagrioidea) familien Isostictidae Fraser, 1955 slekten Austrosticta Tillyard, 1908 – tre arter slekten Cnemisticta Donnelly, 1993 – to arter slekten Eurysticta Watson, 1869 – tre arter slekten Isosticta Selys, 1885 – fem arter slekten Labidiosticta Watson, 1991 – én art slekten Lithosticta Watson, 1991 – én art slekten Neosticta Tillyard, 1913 – tre arter slekten Oristicta Tillyard, 1913 – én art slekten Rhadinosticta Watson, 1991 – tre arter slekten Selysioneura Förster, 1900 – 16 arter slekten Tanymecosticta Lieftinck, 1935 – seks arter slekten Titanosticta Donnelly, 1993 – én art
Kilder Australian Faunal Directory – Isostictidae Theischinger, G. og Hawking, J. (2006) The complete field guide to dragonflies of Australia. Med beskrivelse og bilder av australske arter.
Eksterne lenker
Tegning av en larve www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
Kategori:Øyenstikkere Kategori:Australias insekter Kategori:Ny-Caledonias insekter Kategori:Ny-Guineas insekter Kategori:Øyenstikkere formelt beskrevet i 1955