miniatyr Juan Francisco Fresno Larraín (1914–2004) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Santiago de Chile 1983–1990. Han ble kreert til kardinal av pave Johannes Paul II i 1985.

Han spilte en nøkkelrolle i arbeidet med å gjenopprette demokratiet i Chile under Augusto Pinochets militærdiktatur ved å ta kontakt med opposisjonsledere og overtalte dem til å forene seg i en pro-demokratisk innsats som inkluderte marxister og den demokratiske høyresiden.

Liv og virke Bakgrunn Han ble født som det fjerde av fem barn i en velstående familie. Han var sønn av Luis Alfredo Fresno Ingunza og Elena Larraín Hurtado. Han var fetter av Ana María Fresno Ovalle, ektefelle til Bernardo Leighton; kristendemokratenes nestleder og regjeringsminister i to departementer.Este martes se efectuará el funeral de la viuda de Bernardo Leighton, lest 26. desember 2021, La Segunda 21. mars 2011 Det var han og hans hustru som i 1975 begge ble alvorlig skadet under et drapsforsøk under et besøk i Roma.

Prest Han studerte teologi i Santiago og Roma (Gregoriana), og ble ordinert til prest for erkebispedømmet Santiago de Chile den 18. desember 1937 av erkebiskop José Horacio Campillo Infante i metropolitankatedralen i Santiago de Chile. Her arbeidet han i katedralmenighetens pastorale omsorg. Biskop av Copiapó Pave Pius XII utnevnte den 15. juni 1958 til den første biskop av Copiapó bispedømme, som hadde blitt opphøyet fra prelatur til et bispedømme den 31. oktober året før. Han ble ordinert til biskop av erkebiskopen av La Serena, Alfredo Cifuentes Gómez, den 15. august samme år i Verneenglenes kirke i Santiago. Medkonsekratorer var Francisco de Borja Valenzuela Ríos, biskop av Antofagasta, og José Manuel Santos Ascarza, biskop av Valdivia. Innsettelsen i Copiapó fant sted elleve dager senere.

Som biskop var han konsilfader i alle fire sesjoner i Det andre Vatikankonsil. Erkebiskop av La Serena Pave Paul VI utnevnte ham til erkebiskop av La Serena den 28. juni 1967. Innsettelsen fant sted 28. september samme år.

Erkebiskop av Santiago de Chile Pave Johannes Paul II utnevnte ham til erkebiskop av Santiago 3. mai 1983. Innsettelsen fant sted 10. juni samme år.

Der ble han i utgangspunktet ansett som mer forsiktig og konservativ enn forgjengeren Raúl Silva Henríquez, som åpent hadde fordømt drapene under general Pinochets diktatur,Aimé Savard: La population a appris à dominer sa peur. I: L’Actualité religieuse dans le monde, årg. 1983, hefte 5, s.10–12, her s.11. og fant gunst hos Augusto Pinochet, som hadde mange innflytelsesrike venner i Roma. Men på grunn av sin innsats for å oppnå balanse på alle sider, fikk han snart kallenavnet «den røde».

Kardinal Den 25. mai 1985 ble han utnevnt til kardinalprest av pave Johannes Paul II i kardinalkollegiet med titulærkirken Santa Maria Immacolata di Lourdes a Boccea

Kardinal Fresno spilte en nøkkelrolle i anstrengelsene for å reetablere demokratiet i Chile under general Augusto Pinochet Ugarte] militærdiktatur, ved den modererte den nasjonale samstemhet mellom de forbudte partiene for gjenopprettelse av demokratiet. Han at han tok kontakt med opposisjonsledere og fikk den til å gå sammen som en prodemokratisk kraft som inkluderte også marxistene og den prodemokratiske høyrefløy. Deretter hjalp ham dem med deres første anstrengte kontakter med regjeringen, og var en av dem som støttet Acuerdo Nacional para la Transición a la Democracia Plena («Den nasjonale overenskomst for overgang til fullt demokrati»).

I 1987 besøkte pave Johannes Paul II, på kardinalens initiativ, Chile, noe som ble oppfattet som en vanskelig balansegang.

Dette førte til folkeavstemningen i 1988 som markerte begynnelsen på slutten for militærregimet - det var et valg Pinochet tapte.

Fratreden I året for det første virkelig demokratiske valget pensjonerte Fresno seg den 30. mars 1990 av aldersgrunner (75 år gammel), og forble høyt aktet over hele verden. I løpet av årene som erkebiskop emeritus viet han seg til flere oppgaver i Melipilla bispedømme.

Han var senere president i Caritas-Chile mellom 1991 og 2000.

Han tilbrakte sine siste år med det kristne fellesskapet i kapellet til Sagrada Familia, i Lo Barnechea, hvor han var da han døde.

Han døde i sin hjembyi 2004. Kroppen hans hviler i erkebiskopens krypt i metropolitankatedralen i Santiago. En skole i San Miguel de Puente Alto ble oppkalt etter ham.

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871 Pave Pius X (1835-1914) *1884 Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907 Erkebiskop Sebastiano Nicotra (1855-1929) *1917 Biskop Gilberto Fuenzalida Guzmán (1868-1938) *1918 Erkebiskop Alfredo Cifuentes Gómez (1890-1989) *1934 Kardinal Juan Francisco Fresno Larraín (1914-2004) *1958www.catholic-hierarchy.org fresla, lest 10. februar 2022

Referanser

Eksterne lenker Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Kategori:Chilenske kardinaler Kategori:Chilenske katolske biskoper Kategori:Personer fra Santiago de Chile