thumb|Kart over Færøyene Niðursetubygdir (norsk oversettelse: «nedsettelsesbygder», «utflytterbygder») er bygder på Færøyene som er grunnlagt i løpet av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, da befolkningen vokste raskt og det ble knapphet på jord i de eldre bygdene. Mange nye bygder ble grunnlagt på eldre bygders utmark. Derfor har få av de yngste bygdene noe kongsjord.
Fra slutten av 1800-tallet utviklet Færøyene fra et jordbrukssamfunn med kystfiske som binæring, til å bli en temmelig ensrettet fiskeriøkonomi med en stor landbasert fiskeforedlingsindustri. Industrialiseringen medførte stor sentralisering av befolkningen. Derfor ble noen av de nye jordbruksbygdene avfolket raskt.
Færøyene har følgende niðursetubygdir:
Fossá, 1830-årene Norðdepil, 1866 Ánirnar, ca. 1840 Syðradalur, 1812 Funningsfjørður, 1832 Hellurnar, 1849 Rituvík, 1873 Æðuvík, 1897 Skipanes, 1839 Morskranes, ca. 1830 Svínáir, 1820-årene Oyrarbakki, 1924 Nesvík Ljósá, 1840 Langasandur, 1839 Hvítanes, ca. 1830 Frammi við Gjónna, 1815 Stykkið, 1845 Slættanes, 1835 Víkar, 1837 Skopun, 1833/1834 Tvøroyri, 1836 Lopra, 1834 Akrar, 1817 Víkarbyrgi, 1830
Fossá, Nesvík, Frammi við Gjónna, Slættanes, Víkar og Víkarbyrgi er fraflyttet.
Referanser
Nidursetubygd Kategori:Portal:Færøyene/artikler