Datakriminalitet kan regnes som kriminalitet som er rettet mot data og datasystemer, og kriminalitet hvor datautstyr benyttes som verktøy for å begå handlingen.Datakrimutvalgets definisjon i delutredning II, NOU 2007:2 kap 4.1.1
Typiske former for datakriminalitet er:Politi.no
datainnbrudd dataangrep databedrageri informasjonsheleri piratkopiering beskyttelsesbrudd (radio- og fjernsynssignaler)
Norge Begrepet «datakriminalitet» har ingen rettslig betydning i norsk rett.Ot.prp. nr 22 (2008-2009) pkt 2.3.1.1. (regjeringen.no) Norges regjering har flere ganger fått utredet hvordan lovverket bør endres for å hindre datakriminalitet. Straffelovrådet avgav i 1985 utredningen Datakriminalitet (NOU 1985:32). Datakrimutvalget leverte to utredninger på 2000-tallet.
Selv om det er et idealOt.prp. nr 22 (2008–2009) pkt 2.3.1.2 å gjøre bestemmelser teknologinøytrale, finnes det noen straffebestemmelser som særskilt rammer datakriminalitet. Eksempler er straffelovens § 145 annet ledd (adgang til data), § 145 b (spredning av passord m.v.) og § 270 annet ledd (databedrageri).
Referanser