thumb|I Salme 29 beskrives Jahve som tordengud. Vers 3: «Ærens Gud lar tordenen drønne» Vers 6: «Herren knuser Libanons sedrer». Illustrasjonsfoto av P. Mikołajek.Salme 29 er en salme i Salmenes bok i Det gamle testamente. Salmen er en lovsang eller hymne. Og er særlig kjent fordi den i så stor grad ligner på tekster som er funnet i Ugarit (ca. 1350-1200 f. Kr.) Det blir derfor ofte hevdet at teksten er blant de eldste i Det gamle testamente. Teksten er språklig vanskelig. Både vokabularet og grammatikken går flere steder på tvers av vanlige former. Det har følgelig vært foreslått en hel mengde ulike endringer og forbedringer av teksten i forskningen.
Det har vært vanlig innen forskningen å forestille seg at teksten har vokst i ulike stadier. Rainer Müller tegner et nokså tradisjonelt bilde når han forestiller seg at grunnsjiktet av teksten er en sang om Jahves stemme (vers 3-9a utenom 3b) og at det påfølgende sjiktet er en hymnisk ramme (vers 1b-2, 3b, 9b-10.) Deretter kommer det et kollektiviserende tillegg (vers 11,) til slutt ble overskriften lagt til.Müller, Reinhard. “Jahwe als Wettergott: Studien zur althebräischen Kultlyrik anhand ausgewählter Psalmen.” de Gruyter, 2008 side 104. Dette bildet av tekstens utvikling har bred støtte blant forskere, og virker plausibelt, selv om kriteriene for disse slutningene i hovedsak bare kommer av teksten selv.
Salmeteksten Salme 29 NO 1978/85Salme 29 hebraisk: Codex Leningradensis En Davids-salme. Gi Herren ære, gudesønner,gi Herren ære og makt! Gi Herren den ære hans navn skal ha; bøy dere for Herren i hellig skrud! Herrens røst lyder over vannet, ærens Gud lar tordenen drønne, Herren over det veldige hav. Herrens røst lyder med velde, Herrens røst er herlig. Herrens røst knekker sedertrær, Herren knuser Libanons sedrer. Han får Libanon til å hoppe som en kalv og Sirjon-fjellet* som en villokse. Herrens røst sprer flammende ild;* hans røst får ødemarken til å skjelve, han lar Kadesj-ørkenen skjelve. Herrens røst får hindene til å kalve, den gjør skogene snaue. Alt i hans tempel roper: «Ære!» Herren troner over himmelhavet, han troner som konge for evig. Herren gir kraft til sitt folk, han signer det med lykke og fred.*1 מִזְמֹור לְדָוִד הָבוּ לַֽיהוָה בְּנֵי אֵלִים הָבוּ לַיהוָה כָּבֹוד וָעֹֽז׃
2 הָבוּ לַֽיהוָה כְּבֹוד שְׁמֹו הִשְׁתַּחֲווּ לַיהוָה בְּהַדְרַת־קֹֽדֶשׁ׃
3 קֹול יְהוָה עַל־הַמָּיִם אֵֽל־הַכָּבֹוד הִרְעִים יְהוָה עַל־מַיִם רַבִּֽים׃
4 קֹול־יְהוָה בַּכֹּחַ קֹול יְהוָה בֶּהָדָֽר׃
5 קֹול יְהוָה שֹׁבֵר אֲרָזִים וַיְשַׁבֵּר יְהוָה אֶת־אַרְזֵי הַלְּבָנֹֽון׃
6 וַיַּרְקִידֵם כְּמֹו־עֵגֶל לְבָנֹון וְשִׂרְיֹן כְּמֹו בֶן־רְאֵמִֽים׃
7 קֹול־יְהוָה חֹצֵב לַהֲבֹות אֵֽשׁ׃
8 קֹול יְהוָה יָחִיל מִדְבָּר יָחִיל יְהוָה מִדְבַּר קָדֵֽשׁ׃
9 קֹול יְהוָה יְחֹולֵל אַיָּלֹות וַֽיֶּחֱשֹׂף יְעָרֹות וּבְהֵיכָלֹו כֻּלֹּו אֹמֵר כָּבֹֽוד׃
10 יְהוָה לַמַּבּוּל יָשָׁב וַיֵּשֶׁב יְהוָה מֶלֶךְ לְעֹולָֽם׃
11 יְֽהוָה עֹז לְעַמֹּו יִתֵּן יְהוָה יְבָרֵךְ אֶת־עַמֹּו בַשָּׁלֹֽום׃
Kommentarer til den norske oversettelsen 1978/85 (NO) Dersom de hebraiske ordene og grammatikken i teksten er riktig forstått, er hovedsakelig den norske teksten en korrekt gjengivelse, med noen unntak. Vers 6. Det står «Sirjon-fjellet» i NO, her står kun navnet «Sirjon» i grunnteksten (ordet fjell mangler.) Stedet det refereres til er Hermon-fjellet (5 Mosebok 3:9). Vers 7. Grunnteksten har nominalform: «luer av ild» eller «ildluer,» ikke adjektiv: «flammende ild.» Vers 9. Det finnes i et copula: «og» () i grunnteksten før 9b: «Alt i hans tempel roper.» Dette understreker ifølge noen forskere at det her starter en utvidelse av teksten - hvor man forsøker å koble den nye linjen til den eldre (Se nedenfor under overskrift «Grunnsjiktet av - vers 3a, 3c-9a»). Vers 11. Oversetteren har utbrodert det hebraiske shalom (). Det står ikke to ord «lykke og fred» men bare ett ord «fred» (det kan riktignok oversettes med begge disse).
Kommentarer til den hebraiske teksten Vers 1. Den greske Septuaginta-teksten legger til «For siste dag i løvhyttefesten» (.) Dette er åpenbart et jødisk tillegg til en eldre tekst. (Se nedenfor «Bruksområde for Salme 29». gudesønner kan leses som «sønner av El», (med El som egennavn) det har åpenbart at den greske teksten «sønner av bukken» () har tolket den hebraiske teksten slik. Men i konteksten synes det mest naturlig å lese El som fellesnavn: «gud» - dvs. «gudesønner».Craigie, Peter C. Psalms 1-50. Vol. 19 s. 242. Vers 2. Ordet skrud () er problematisk. Den greske teksten leser «forgård» () som må bygge på en eldre hebraisk tekst hvor det står men dette ville også kreve at man la til et copula , noe som gjør den teksten vi har å foretrekke. Det er vanlig å oversette teksten som NO gjør med «skrud», men det har blitt foreslått av noen forskere å bygge oversettelsen på et ugarittisk ord med samme form som ut fra sammenhengen hvor det står blir oversatt med ordet «visjon».Cross, Frank Moore. Canaanite myth and Hebrew epic: essays in the history of the religion of Israel. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1973 s. 152-53. Ordet finnes forøvrig bare en gang i tekstfunnene fra Ugarit, så det er tynt grunnlag for dette. Flere forskere mener at den ugarittiske formen er en skrivefeil.Craigie, s. 243. Det synes derfor som den beste løsningen å oversette som NO gjør: «skrud». Vers 6. Ordet få til å hoppe følges av et 3. person flertall hankjønn- suffiks () «han får dem til å hoppe lik en kalv» som ikke gir mening. Denne mem-en tolkes vanligvis som en enklitisk mem (Dvs. at den ikke har noen grammatisk funksjon). Vers 9. Ordet som oversettes hindene, kan også vokaliseres som betyr «store trær» eller «eiker». Dette ville lage en god parallell til det følgende som står om «skogene». Mange oversettelser velger denne formen (F. eks. New Revised Standard Version). Men teksten slik den står ligner på Job 39:4 (39:1 i europeisk verseinndeling) «Kjenner du tiden da steingeiten føder, passer du på når hindene har rier?» Denne formen er følgelig også god.
Argumenter for fønikisk opprinnelse thumb|En av tavlene fra Ugarit som viser Baal-eposet. Funnet av Claude Schaeffer i 1930–31. Fra Louvre i Paris. thumb|right|upright=1|En statue fra Ugarit som representerer Baal. Funnet av Claude Schaeffer og Georges Chenet, 1934. Fra Louvre i Paris. Noen forskere har foreslått at Salme 29 kan være en gammel fønikisk hymne til Baal som har blitt overlevert med gudsnavnet Jahve.Ginsberg, H. L. «A Phoenician Hymn in the Psalter» XIX Congresso Internazionale delgi Orientalisti, Roma 1935 s. 472-76. – referert i Craigie, Peter C. Psalms 1-50. Vol. 19 s. 243. Det er stor oppslutning rundt en slik hypotese, men det er også vesentlige problemer. Det mangler tekster av samme sjanger å sammenligne med. Det mangler tekster generelt som viser direkte språklige paralleller. De viktigste grunnene til å anta at første, og muligens andre sjikt av Salme 29 har fønikisk opprinnelse er: Selv om det ikke finnes omfattende språklige paralleller, er det en relativt stor del av ordforrådet i Salme 29 som også eksisterer i de ugarittiske tekstene.Dahood, Mitchell. Psalms I: 1-50 : introduction, translation and notes. Garden City, N.Y.: Doubleday, 1982. Det er forøvrig også sammenhenger med akkadisk, egyptisk og arabisk vokabular, så styrken av argumentet kan diskuteres. Det er blitt hevdet at dersom gudsnavnet Baal gjeninnføres vil dette føre til flere fremtredende alliterative mønstre som bygger på bokstavene bet (), ´ajin () og lamed ().Fitzgerald, A. «A Note on Psalm 29» BASOR 215 (1974) referert i Craigie s. 244-45. Men svakheten ved denne hypotesen er at disse tre bokstavene representerer preposisjonene «i, på, ved», «for, med tanke på, til» og «på, mot». Alle disse preposisjonene er høyfrekvente i hebraisk, og vil derfor gjøre Baal alliterativ i nesten enhver sammenheng. Selve tankegangen i vers 3-9 om gudens stemme refererer til en tordenstorm. Dette er sammenlignbart med forestillinger knyttet til den fønikiske guden Baal slik han fremstår i de ugarittiske kildene. De gjentatte referansene til Libanon i vers 5-6 er umiskjennelig trekk som retter oppmerksomheten nordover. Det refereres 64 ganger til Libanon i Det gamle testamentet, og det viktigste ved dette stedet er dets rike trær og skoger. 21 ganger omtales Libanon sammen med sedertre (), som synes å være israelittenes viktigste referanse til dette område. Her i Salmen knuses disse trærne av Jahve. Havet, Jam har en fremtredende plass i ugarittisk mytologi som en gud som er Baals fiende. Også her i Salme 29 finner man dette i vers 3 (x2) og vers 10. Profetene fremføres gjentatte klager mot israelitter fordi de forholder seg til Baal i stedet for Jahve (Særlig Hosea kapittel 1-3 og siste del av 1 Kongebok). Dette forutsetter at Baal til en viss grad hadde en rolle blant israelittene, iallfall i noen tidsepoker.Craigie s. 249. Denne rivaliseringen trenger ikke nødvendigvis føre til at man direkte overtar tradisjoner fra den andre, men enkelttrekk vil tidvis lånes fra den ene til den andre.En utførlig drøftelse av forholdet mellom Jahve og Baal i Israel under det omridiske dynasti (ca. 884-850) se: Toorn, Karel van der. Family religion in Babylonia, Syria and Israel: continuity and change in the forms of religious life. Leiden: Brill, 1996 s. 316-338.
Bruksområde for Salme 29 Den nære språklige sammenhengen mellom 2 Mosebok 15 og Salme 29, gjør at man har tenkt Salme 29 som en seiershymne. I 2 Mosebok 15:8 og 10 står det om storm (Også Dommerne 5:4-5, 19-21). Ordene (styrke) og (navn) finnes i 2 Mosebok 15:2, 13 og Salme 29:1, 10-11. Det finnes også referanser til et guddommelig råd i begge (2 Mosebok 15:11; Salme 29:1). Peter Craigie konkluderer med at hymnen stammer fra det 11. eller 10. århundre før Kristus, og at den trolig var skrevet til bruk for seier over kanaanittiske fiender - derav de språklige sammenhengene. Man kan tenke oss en feiring som den som fulgte Elias seier over Baal-profetene på Karmel som en mulig historisk sammenheng hvor et dikt som dette kunne blitt til:Craigie s. 246.
Det er herfra ikke langt til den jødiske løvhyttefesten hvor den greske oversettelsen angir dens bruk ( = Schemini Azereth, den siste dag av løvhyttefesten - exodion Leviticus 23:36), for denne festen tolkes også som seiersfest relatert til hvordan Jahve reddet folket under flukten fra Egypt (Se kommentar til hebraisk tekst Vers 1). Man finner forøvrig ingen holdepunkter i Talmud som støtter at Salme 29 skal ha vært brukt som festsalme denne dagen. Det finnes bare ett belegg i Jødisk tradisjon for Salme 29 som minnesang i en av mellomdagene i Løvhyttefesten (Rashi til Joma 3a). I synagogeoverleveringen kjenner man Salme 29 som en festsalme den første dagen av Schebuoth (jødisk pinse). Der regnes Salme 65 som Schemini Azereth.Delitzsch, Franz. Commentar über den Psalter. Internet Archive: Details: , 1859. http://www.archive.org/details/commentarberden00deligoog. s. 233.
De ulike stadiene av tekstens utvikling