right|300px|thumb|Rolf Krake sprer gullet for å oppholde Adils og de svenske forfølgerne, av Hugo Hamilton. 1830. Teckningar ur Skandinaviens Äldre Historia. Stockholm Adils (Aðils, Adillus, Aðísl at Uppsölum, Eadgils, Athisl, Athislus, og Adhel) var en semi-legendarisk konge i Sverige som er beregnet til å ha levd en gang på 500-tallet.Dateringen er sluttet fra den indre kronologi fra flere kilder og dateringen av hærtoktet til Hygelac (Chlochilaicus) til Friesland en gang rundt år 516. Dateringen er også støttet av arkeologiske utgravninger av gravhaugene til Adils og Ottar Vendelkråka (Ohthere) i Sverige. For en diskusjon av dette, se eksempelvis Birger Nermans Det svenska rikets uppkomst (1925) (svensk). For presentasjoner av de arkeologiske funnene, se eksempelvis Elisabeth Klingmarks «Gamla Uppsala», Svenska kulturminnen 59, Riksantikvarieämbetet, eller en artikkel om Ottarshögen hos svenske Riksantikvarieämbetet. Adils er nevnt som en hovedfigur i Rolf Krakes saga, særlig Rolf Krakes eventyrlige reise til svenskekongen i Uppsala. I danske sagn kjennes Adils som den som satte «Hundekongen», en hund som konge, til å herske i Danmark.
Både det angelsaksiske diktet Beowulf og norrøne kilder presenterer Adils som sønn av Ottar Vendelkråke (Ohthere) og av den herskende Ynglingeætten. Disse kildene handler også om hans krig mot Åle den opplandske fra Norge (Oppland) eller alternativt fra Sverige (Uppland), i Beowulf kalt for Onela. Adils vant krigen med støtte fra utenlandske krigere: i Beowulf fikk han tronen ved å beseire sin onkel Onela ved hjelp av gøtene, og i tre norrøne kilder (Ynglingesaga, Skaldskaparmål og Skjoldungesaga) får han dansk hjelp for å beseire Åle på isen av innsjøen Vänern. De norrøne kildene handler hovedsakelig om hans forhold til den legendariske danske konge Rolf Krake (norrønt Hrólfr Kraki; angelsaksisk Hroðulf), og Adils blir således presentert i et negativt lys som en rik og grådig konge.
Navnet Den norrøne formene av navnet Adils er basert på eldre urnordisk *Aþagīslaz (hvor *aþa er kort for *aþala i betydning «edel», «fremst», tilsvarende germanske «adel», og *gīslaz i betydning «pilskaft»).Peterson, Lena (2007): «Lexikon över urnordiska personnamn» (PDF) (personnavn fra før 700-tallet). Det svenske Institutet för språk och folkminnen. Side 23 og 6, henholdsvis. Det angelsaksiske navnet er derimot ikke etymologisk identisk. A-S-formen ville ha vært *Ædgils, men Eadgils (urnordisk *Auða-gīslaz, *auða- i betydningen «rikdom») var det eneste tilsvarende navnet som ble benyttet av angelsakserne.Nerman (1925:104) Navnet Adils (Aðils) ble deretter økende sjeldent selv i Norden slik at blant bortimot 6000 nordiske runeinskripsjoner er navnet kun dokumentert på tre runesteiner (U 35, DR 221 & Br Olsen;215).Samnordisk runtextdatabas (svensk)
Gammelengelske kilder Beowulf Det angelsaksiske diktet Beowulf, som ble nedskrevet en gang mellom 700-tallet og 1000-tallet, er foruten det norske skaldediktet Ynglingatal fra 800-tallet den eldste kilden som nevner Adils/Eadgils.
Det er underforstått i Beowulf at den svenske kongen Ohthere døde og ble etterfulgt av sin yngre bror Onela ettersom Ohtheres to sønner, Eadgils og Eanmund, måtte søke tilflukt hos Heardred, Hygelacs sønn og etterfølger som gøtenes konge.Linjene 2380-2391 Dette fikk Onela til å angripe gøtene, og Heardred ble drept. Onela dro hjem og Beowulf etterfulgte Heardred som konge av Gøtaland. I de følgende linjene er Onela referert til som Scylfingenes hjelm og sønn av Ongenþeow mens Eadgils og Eanmund er referert til som sønnene av Ohthere. Senere i diktet blir det fortalt at i løpet av slaget ble Eadgils' bror Eanmund drept av Onelas kjempe Weohstan, Wiglafs far. I de følgende linjene opptrer Eanmund også som sønn av Ohthere og som en brors barn.
Eadgils overlever imidlertid, og senere får Eadgils hjelp av Beowulf med våpen og krigere. Eadgils vant krigen og drepte sin onkel Onela. I de følgende linjene er Eadgils nevnt med navn og som sønn av Ohthere mens Onela er referert til som kongen.
Denne hendelsen opptrer også i de norrøne kildene Skaldskaparmål og Skjoldungesaga som blir behandlet nedenfor.
Norske og islandske kilder Den hentydende vis som Eadgils og hans slektninger blir referert til i Beowulf, antyder at skop'en (scop) (angelsaksisk skald) forutsatte at hans publikum kjente til Eadgils, Ohthere og Eanmund. Tilsvarende er den noenlunde samtidige norske Ynglingatal blir Adils (Eadgils) kalt for «Åles fiende» (Ála dólgrÁla (Åle) er genitivformen av Áli, den norrøne versjon av Onela (se Peterson, Lena: Lexikon över urnordiska personnamn , PDF), noe som tilsvarende antyder at konflikten var velkjent for skalden og hans tilhørere.
Tradisjonen med Adils (Eadgils) og Åle (Onela) dukker opp til overflaten i flere norrøne verker i prosa og poesi, og en annen sak opptrer også: fiendskapet mellom Adils og Rolf Krake (Hrólfr Kraki), som korresponderer til Hroðulf i Beowulf.
Ynglingatal Kvadet Ynglingatal er en poetisk framstillingen om Ynglingeætten. De kalles også for «Skilfingar» i diktet i vers 19, et navn som opptrer i dets angelsaksiske form «Scylfingas» i Beowulf når det refereres til Eadgils’ slekt. Det er presentert som kvadet av Tjodolv den kvinværske, gjengitt av Snorre Sturlason i Ynglingesaga.
Kvadets alder har blitt diskutert, men de fleste forskere har kommet fram til at det er fra 800-tallet.Hägerdal, Hans: «Ynglingatal. Nya perspektiv på en kanske gammal text» Det er blitt bevart i to versjoner: det ene er funnet i det norske historieverket Historia Norvegiæ på latin, og det andre står i Snorres Ynglingesaga i Heimskringla. Her presenteres Adils som etterfølger av faren Ottar og selv etterfulgt av sønnen Øystein Adilsson. Verset om Adils viser til hans fatale ulykke da han falt av hesten: Þat frá ek enn, at Aðils fjörvi vitta vettr um viða skyldi, ok dáðgjarn af drasils bógum Freys áttungr falla skyldi. Ok við aur œgir hjarna bragnings burs um blandinn varð; ok dáðsæll deyja skyldi Ála dólgr at Uppsölum.Ynglinga saga på norrøntJeg har hørt at Adils’ liv var det troll som tok engang; ærelysten av øykens bak Frøys ætling falle måtte Og med grus grundig blandet ble kongssønns kloke hjerne; dø måtte den dådrike, Åles skrekk i Uppsala.Sturlason, Snorre: Snorres kongesagaer. «Ynglingesaga». 6. ut. 2003. Side 27. Merk at Adils' fiendskap med Åle også opptrer i Ynglingatal, hvor Adils blir referert til som Åles dødelige fiende, eller poetisk som «Åles skrekk» (Ála dólgr). Dette fiendskapet er utmeislet i større detaljer i Skjoldungesaga og Skaldskaparmål som følger.
Historia Norwegiæ som er et enkelt sammendrag på latin av Ynglingatal, hevder kun at Adils falt fra hesten og døde i løpet av ofringer. I denne latinske oversettelsen er disene omtalt som den romerske gudinnen Diana: Cujus filius Adils vel Athisl ante ædem Dianæ, dum idolorum, sacrificia fugeret, equo lapsus exspiravit. Hic genuit Eustein, [...]Storm, Gustav (red.) (1880). Monumenta historica Norwegiæ: Latinske kildeskrifter til Norges historie i middelalderen, Monumenta Historica Norwegiae (Kristiania: Brøgger), side 101.«Hans sønn Adils oppga ånden etter å ha falt fra hesten sin foran tempelet til Diana mens han utførte ofringene til idolene. Han ble far til Øystein, [...]»Ekrem, Inger (red.), Lars Boje Mortensen (red.) and Peter Fisher (overs.) (2003). Historia Norwegie. Museum Tusculanum Press. ISBN 8772898135, oversatt fra 77-79. Den samme informasjonen er funnet i det svenske manuskriptet Prosaiska krönikan (Vetus chronicon sveciæ prosaicum) fra midten av 1400-tallet, der han kalles Adhel. Det er sannsynligvis basert på Ynglingatal-tradisjonen og forteller at han falt fra hesten sin og døde mens han dyrket sin gud.
Íslendingabók I Íslendingabók fra begynnelsen av 1100-tallet opptrer Adils som et navn i en oppramsing av konger fra Ynglingeætten ved Uppsala. Grunnen er at forfatteren, Are Frode, sporet sin egen ætt tilbake til Adils, og hans kongerekke er den samme som i Ynglingatal.
«i Yngvi Tyrkjakonungr. ii Njörðr Svíakonungr. iii Freyr. iiii Fjölnir. sá er dó at Friðfróða. v Svegðir. vi Vanlandi. vii Visburr. viii Dómaldr. ix Dómarr. x Dyggvi. xi Dagr. xii Alrekr. xiii Agni. xiiii Yngvi. xv Jörundr. xvi Aun inn gamli. xvii Egill Vendilkráka. xviii Óttarr. xix Aðísl at Uppsölum. xx Eysteinn. xxi Yngvarr. xxii Braut-Önundr. xxiii Ingjaldr inn illráði. xxiiii Óláfr trételgja...»Guðni Jónssons utgave av Íslendingabók
Som det fremgår, er informasjonene i Íslendingabók på linje med den tidligere Ynglingatal og Beowulf i å presentere Adils som etterfølger av Ottar.
Skjoldungesaga Skjoldungesaga var en norrøn saga som er antatt blitt skrevet i perioden 1180–1200. Originalen har gått tapt, men fragmenter er bevart i et latinsk sammendrag ved Arngrímur Jónsson.
Jónssons sammendrag forteller at Adils, her kalt Adillus, giftet seg med Yrsa som han fikk datteren Scullda med. Noen år senere angrep den danske kongen Helgo (Helge) Sverige og tok Yrsa til fange, uten å vite at hun var hans egen datter, resultatet av hans voldtekt av Olava (Aaluf), saksernes dronning og Yrsas mor. Han voldtok også Yrsa og tok henne med til Danmark hvor hun fødte sønnen Rolfo (Rolf Krake). Etter noen få år kom dronning Olava på besøk til sin datter Yrsa, og fortalte at Helge var hennes egen far. I avsky dro Yrsa tilbake til Adillus og etterlot sin sønn. Helgo døde da Rolfo var åtte år gammel, Rolfo etterfulgte ham og styrte Danmark sammen med sin onkel Roas (Roar). Ikke lenge etter ble Roas drept av sine halvbrødre Rærecus og Frodo, og da ble Rolfo enekonge av Danmark.
I Sverige giftet Yrsa og Adillus datteren Scullda til kongen av Öland, kalt Hiørvardus/Hiorvardus/Hevardus (Heoroweard). Da hennes halvbror Rolfo ikke var blitt rådført om dette ekteskapet ble hans så rasende at han angrep Öland og underkastet Hiørvardus og hans rike Danmark.
Etter en del tid ble det fiendskap mellom kong Adillus av Sverige og den norske kong Ale (Åle) av Oppland. De besluttet å kjempe på den islagte Vänern. Adillus vant og tok Ales hjelm, brynje og hest som seiersbytte. Adillus vant seier for at han hadde bedt om Rolfos støtte mot kong Ale og Rolfo sendte ham sine berserker. Imidlertid nektet Adillus å betale den avtalte lønna for hjelpen og Rolfo kom da til Uppsala for å kreve vederlag. Etter å ha overlevd en del feller flyktet Rolfo med Adillus' gull, hjulpet av sin mor Yrsa. Da den svenske kongen og hans menn fulgte etter, «sådde» Rolfo gullet på Fyrisvollene slik at svenskekongens menn stoppet opp for å samle gullet. Slik slapp Rolfo og mennene hans unna.
Skjoldungesaga gjenforteller historien om Eadgils (Adils) som slåss mot sin onkel Onela, men i denne versjonen er Onela ikke lenger Eadgils' onkel, men Åle, en norsk småkonge fra Oppland. Denne endringen er betraktet som en senere forvirring mellom den svenske provinsen Uppland og det norske området med et tilsvarende navn, Oppland.Nerman 1925:103-104 Hvor Beowulf forlater det danske hoff med mistanken at Hroðulf (Rolf Krake) vil kreve den danske trone for seg selv når Hroðgar (Roar) er død, så er det nøyaktig hva han gjør i den norrøne tradisjonen. En betydelig forskjell er at i Beowulf mottar Eadgils hjelp fra den gøtiske kongen Beowulf mot Onela mens det er den danske kongen Rolf Krake som gir hjelp i den norrøne tradisjonen.
Skaldskaparmål Skaldskaparmål ble skrevet av Snorre Sturlason, en gang rundt 1220. Dette skulle være et læredikt for å undervise i den gamle kunsten å bruke kjenninger og hva disse betyr. Diktet presenterer Adils i to seksjoner.
Den første er fra Kálfsvísa som Snorre siterer små deler avNerman 1925:102: Ali Hrafni, es til íss riðu, en annarr austr und Aðilsi grár hvarfaði, geiri undaðr.heimskringla.no - Eddukvæði : EddubrotÅle red Ravn, en red ut på isen, en annen øst, og Adils red, en grå en, dro ut, såret av spydene.Oversatt av Wikipedia. Dette diktet er ikke gjengitt i den norske utgaven «Skaldskaparmål» i Edda, Oslo 2002.